Angående barnevernet

[Nora H]

Dette er bare trist. Håper både mor og barn får hjelp. Sykehuset burde aldri sendt dem hjem alene sammen. Stakkars liten

[Polyanna]

Det er faen meg for jævlig!!!

:utrolig konstruktiv:

Jeg vil tro at det jobbes ganske intenst for å få denne babyen vekk fra moren eller å gi moren et tilbud også, slik at det neppe går mange dagene før ungen får hjelp.

Eller så er det noe jeg tror bare fordi jeg trenger å tro på at systemet virker såpass.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Tjorven: Det var en diskusjon nå nettopp - derfor innledningen.

Supert. Det er med en viss glede jeg konstaterer at det finnes diskusjoner på FP som jeg faktisk ikke får med meg.

[Ekorn]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Klart loven er vrangbrukt. Ja til et sterkere barnevern.

Siterer denne. En slekting kunne ha hatt en mye bedre barndom om barnevernet hadde hatt myndighet/baller til å gripe inn.
"Nei, for all del, når mor sier reis og ryk så gjør vi jo det, selv om barnet blir mishandlet på det groveste..."

Opprinnelig lagt inn av Ekorn, her.

Siterer denne. En slekting kunne ha hatt en mye bedre barndom om barnevernet hadde hatt myndighet/baller til å gripe inn.
"Nei, for all del, når mor sier reis og ryk så gjør vi jo det, selv om barnet blir mishandlet på det groveste..."

Men det er viktig å tenke på at de selv når det er mennesker vi kjenner og bryr oss om må ha en haug med dokumentasjon for å få dette til. Det er desverre ingen enkeltstående historie du forteller, den kunne føye seg inn i en lang, lang rekke.

Jeg tror alikevel at så lenge fokus kan holdes på ungene det gjelder, så lenge folk tør å bry seg og så lenge journalistene i Akersgata tråkker ltt varsomt i disse sakene så kan man heve folks bevissthet. Gjøre det mer akseptert både å motta hjelp og for ikke å snakke om at det kan bli lettere å melde. Det er desverre et uomtvistelig og sørgelig faktum at de nevnte journalister i Akersgata skal selge aviser, de stakkars foreldrene som blir fratatt sine barn er godt stoff og da blir barna glemt.

La oss håpe at både mor og barn i denne saken får hjelp. Tenk at dette barnet en gang kan lese denne saken, denne tråden og vite at systemet sviktet dersom det ikke får hjelp. Det skremmer meg.

[Dååris]

Når man snakker om at barnevernet griper inn for sent, eller om de burde kunne gå inn tidligere, er det jo ett par viktige ting som ikke er nevnt her i det hele tatt... Bør barnevernet hente ut ett barn, når de ikke kan garantere en bedre tilværelse? Manglende ressurser, manglende beredskapshjem etc er med på å vanskeliggjøre barnevernets jobb. Også går det på prioriteringer. har barnevernet 10 utrykninger på en natt, prioriteres de groveste tilfellene..
Det skal og sies at barnevernet gjør MYE, vi bare hører ikke om det.
Min eks var narkoman. Det var barnevernet som fortalte meg det, da de tok han, med ungen på stripa for å kjøpe dop. Jeg var ikke engang klar over problemet. Jeg fikk masse hjelp fra dem, både med omskriving av omsorg, barnehage, oppfølging, hjelp til han osv.
Samtidig, jeg har en venninne som har sovet på gulvet hos barevernsvakta etter å ha blitt banket opp av faren sin, og de sendte henne rett hjem etterpå.

Svikt i systemer finnes overalt, det er vel bare at de synes så jæævla godt hos barnevernet....
Hadde de fått de pengene de trengte i tillegg, kunne de kanskje gjort mer. Men det er vel noe de fleste vet, det er ikke spes stor interesse for å bevilge penger til omsorg i dette landet, operaer og 4-feltsveier er viktigere.

Opprinnelig lagt inn av Dååris, her.

Når man snakker om at barnevernet griper inn for sent, eller om de burde kunne gå inn tidligere, er det jo ett par viktige ting som ikke er nevnt her i det hele tatt... Bør barnevernet hente ut ett barn, når de ikke kan garantere en bedre tilværelse? Manglende ressurser, manglende beredskapshjem etc er med på å vanskeliggjøre barnevernets jobb. Også går det på prioriteringer. har barnevernet 10 utrykninger på en natt, prioriteres de groveste tilfellene..
Det skal og sies at barnevernet gjør MYE, vi bare hører ikke om det.
Min eks var narkoman. Det var barnevernet som fortalte meg det, da de tok han, med ungen på stripa for å kjøpe dop. Jeg var ikke engang klar over problemet. Jeg fikk masse hjelp fra dem, både med omskriving av omsorg, barnehage, oppfølging, hjelp til han osv.
Samtidig, jeg har en venninne som har sovet på gulvet hos barevernsvakta etter å ha blitt banket opp av faren sin, og de sendte henne rett hjem etterpå.

Svikt i systemer finnes overalt, det er vel bare at de synes så jæævla godt hos barnevernet....
Hadde de fått de pengene de trengte i tillegg, kunne de kanskje gjort mer. Men det er vel noe de fleste vet, det er ikke spes stor interesse for å bevilge penger til omsorg i dette landet, operaer og 4-feltsveier er viktigere.

Når barnevernet omsider henter ut et barn er det mye dokumentasjon på omsorgsforholdene til dette barnet. Det er faktisk bedre for et barn å bo i et godt tiltak tidlig enn å bli traumatisert av sine omsorgspersoner.

Venninnen din måtte nok hjem da en voldsepisode ikke er nok grunnlag til å fatte et vedtak om omsorgsovertakelse. Går ut fra at de mente at det var tilstrekkelig omsorgsevne i hjemmet.

Det nok slik at også i andre etater må de vanskeligste sakene gå foran. Desverre er det også slik at barn og ungdom sitter på glattcelle etter å ha blitt plukket opp av politiet i vanskelige situasjoner.

[Dååris]

Poenget er jo at det i mange tilfeller ikke er bedre for barnet å hentes ut.
Ett barn lever ett kjipt liv hos sine foreldre, og drømmer om å reddes, samtidig som mange barn har ett veldig irrasjonelt forhold til sine foreldre, de elsker dem jo, uansett,osv.. Så kommer barnevernet og "redder" dem, nå skal vi starte ett nytt og bedre liv.
Så skjer det noe, så barnet ikke havner hos fosterforeldre, men i beredskapshjem, la oss si i 3 uker, før det flyttes over til ett midlertidig forsterhjem, før det til slutt kan flyttes til ett permanent hjem. Erbarnet litt påvirket av oppvekstvilkårene, kan det jo være at det har problemer med tilpasning, og det fungerer dårlig mellom foreldre/barn, så det blir bestemt flytting. Sånn kan det holde på en god stund, barnet flyttes rundt. Ustabilitet og liten tilknytning til en fast skole/ hjem er med på negativ påvirkning, vel så mye som ett ustabilt hjem.
Det ka være litt av grunnen til at barn ikke hentes ut for tidlig, det er en vurderingsak, da svært mange barn faktisk VIL være hjemme, selv om det ikke er det beste for dem. I f.esk min familie. Mor er psykisk ustabil, har alltid vært det. Dette har påvirket spesielt yngste datteren svært mye. Hun har gjnnomgått mye ett barn ikke bør, samt hun lider av ekstrem overvekt, og er mye mobbet. Men. Denne jenta føler ett ansvar ovenfor moren sin. Hun tror at moren ikke klarer seg alene. Hva er da bst? Ta barnet vekk, og flytte det rundt i fosterfamilier( i verste fall) eller la det være hjemme?
Jeg vet ikke hva beste løsning er, men dere ser poenget, det er sjelden bare bare, det er så mange andre sider som gjør prosessen vanskelig. Om da barnevernet ikke kan garantere for en bedre tilværelse, er det da riktig å gi barnet håp, la barnet tro at nå ordner det seg, når det ikke gjør det?
Ja, selvfølgelig kan man si, man kan aldri garantere for noe, og man må jo prøve!
Ja, enig, men man bør isåfall vurdere hver situasjon. Og det tror jeg de gjør.

Det er tydelig at du ikke har så stor kunnskap om realasjonsskader hos barn og unge som vokser opp under forhold som du beskrive. Det at en datter skal ha omsorg for sin syke mor er absurd og det er datteren som kan bli ende opp som den store taperen i et slikt avhengighetsforhold. En mor med store psykiske vansker vil mest sansynlig aldri evne å gi sin datter tilstrekkelig omsorg til at datteren utvikler seg normalt kognitivt.

Jeg avslutter her og håper du kanskje tar et dypdykk i noe av den gode litteraturen som omhandler denne tematikken.

Dååris - jeg kan bare si at jeg er enig med Skvetten.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Under svangerskapet er det for øvrig sosialtjenesten som er ansvarlig for oppfølging og tiltak/tvangstiltak, da har ikke barnevernet noe ansvar. Litt snodig egentlig.

Jeg antar (men vet ikke) at dette er fordi at barn i mors liv ikke er juridiske mennesker. Så vidt jeg husker blir ikke folk som har drept gravide tiltalt for to drap (i Norge ville det uansett ha vært lite aktuelt ettersom vi har en maksimumsstraff på 21 år og den ikke utvides til 42 år hvis man dreper to personer.) Mener Sitron linket inn at dette var skjedd i USA, at barn i mors liv er blitt juridiske mennesker - Bush som vedtok denne loven, med de implikasjonene det får på abort.

Ellers synes jeg egentlig at bina sitt innlegg er det som er mest interessant. Hvilken bevisbyrde kan man kreve. Spesielt i og med at barnevernet vil være avhengig av andre instanser (så vidt jeg vet drives det ikke med etterforskning). Barnevernet i Norge er etter min mening veldig preget av det er opprettet for å bote på "hull i loven". Da loven ble laget var ikke familevold etc noe som man anså som et problem. Kvinner og barn hadde ingen juridiske rettigheter i sitt eget hjem. Og så har man "lappet på" problemet med barnevern, krisesenter, voldsalarmer etc. Og jeg er tildels enig i at slike problemer krever andre løsninger enn bare juridiske, men dog.

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg antar (men vet ikke) at dette er fordi at barn i mors liv ikke er juridiske mennesker. Så vidt jeg husker blir ikke folk som har drept gravide tiltalt for to drap (i Norge ville det uansett ha vært lite aktuelt ettersom vi har en maksimumsstraff på 21 år og den ikke utvides til 42 år hvis man dreper to personer.) Mener Sitron linket inn at dette var skjedd i USA, at barn i mors liv er blitt juridiske mennesker - Bush som vedtok denne loven, med de implikasjonene det får på abort.

Ellers synes jeg egentlig at bina sitt innlegg er det som er mest interessant. Hvilken bevisbyrde kan man kreve. Spesielt i og med at barnevernet vil være avhengig av andre instanser (så vidt jeg vet drives det ikke med etterforskning). Barnevernet i Norge er etter min mening veldig preget av det er opprettet for å bote på "hull i loven". Da loven ble laget var ikke familevold etc noe som man anså som et problem. Kvinner og barn hadde ingen juridiske rettigheter i sitt eget hjem. Og så har man "lappet på" problemet med barnevern, krisesenter, voldsalarmer etc. Og jeg er tildels enig i at slike problemer krever andre løsninger enn bare juridiske, men dog.

De juridiske aspektene er meget viktige og det er nok he ren bør starte for å kunen få et helhetlig barnevern som fungerer. Dersom barn får sterkere rettigheter rent juridisk vil det også bli lettere å fjerne dem fra uheldige omsorgssituasjoner.

[Harriet Vane]

Da jeg behandlet søknader om erstatning fra dem som mente seg feilbehandlet av barnevernet, så var det noen knappe prosent som mente de ikke burde blitt tatt fra foreldrene. Dette var gamle saker, gjerne 40-, 50- og 60-tallet og de var blitt tatt fra hjemmet pga etnisitet (rom/romani) politiske årsaker (tyskergreier) eller rot. (sic).

INGEN av de nyere sakene fra 70-tallet og utover handlet om feilaktig omsorgsovertakelse, de handlet om:
-hvorfor gjorde ikke barnevernet noe?
-hvorfor måtte jeg fortsette å bo hjemme til tross for at det var kjent at jeg ble misbrukt/mishandlet/vanskjøttet osv.
-hvorfor måtte jeg fortsette å bo hjemme til tross for at det var kjent at mor og/eller far ruset seg, var psykisk syke osv.
-hvorfor ble ikke bekymringsmeldingene fulgt opp?

Og flere slike saker vil det bli, bare vent til de blir over 18 og kan søke om erstatning.

Les gjerne her: http://www.ivarjohansen.no/temaer/barn-og-unge/1696-barnevernet.html

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Jeg synes vi (=FP) i veldig liten grad diskuterer saker om barnevernet som urettmessig tar barn fra foreldrene, men i langt større grad om mangel på inngripen i helt åpenlagte saker (som den omtalte).

Foreldreretten virker langt sterkere enn barnevernet, for å si det sånn.

Jeg synes det er logisk- av to grunner: For det første tror jeg det er mange flere eksempler på at barnevernet griper inn for sent/ikke griper inn, enn det er på at de urettmessig tar barn fra foreldrene.
Den andre grunnen er at vi, av naturlige grunner, bare får høre den ene siden av saken i "barnevernet stjal barna mine"- sakene.
Av samme grunn hører vi oftere om udugelige lærere og helsepersonell (f.eks) enn vi hører om ubrukelige foreldre og vanskelige pasienter. Jeg synes at man alltid bør ha dette i bakhodet i saker hvor den ene parten er underlagt taushetsplikt.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Av samme grunn hører vi oftere om udugelige lærere og helsepersonell (f.eks) enn vi hører om ubrukelige foreldre og vanskelige pasienter. Jeg synes at man alltid bør ha dette i bakhodet i saker hvor den ene parten er underlagt taushetsplikt.

Jepp. Og med Sofienbergparken friskt i minne bør folk lære seg å være litt mer kritiske til medias fremstilling av en sak.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg antar (men vet ikke) at dette er fordi at barn i mors liv ikke er juridiske mennesker. Så vidt jeg husker blir ikke folk som har drept gravide tiltalt for to drap (i Norge ville det uansett ha vært lite aktuelt ettersom vi har en maksimumsstraff på 21 år og den ikke utvides til 42 år hvis man dreper to personer.) Mener Sitron linket inn at dette var skjedd i USA, at barn i mors liv er blitt juridiske mennesker - Bush som vedtok denne loven, med de implikasjonene det får på abort.

Ja, jeg tror også at det er årsaken. Jeg kjenner allikevel at det føles feil at barnevernet ikke har noe å gjøre med en forelder som skader barnet i magen. Etter abortgrensa synes jeg kanskje at barnevernet burde være den som utøver tvang. Jeg sier kanskje fordi jeg ikke har vært borti så mange saker hvor tvang har blitt brukt mot gravide med et rusproblem, og derfor ikke har erfaring på den fronten. Som oftest tas frivillig behandling i mot heldigvis. Jeg kjenner at jeg kanskje kan være for en lovendring som gir barnet i magen juridisk rett som menneske, eller hva man nå skal kalle det.

[Dååris]

Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her.

Det er tydelig at du ikke har så stor kunnskap om realasjonsskader hos barn og unge som vokser opp under forhold som du beskrive. Det at en datter skal ha omsorg for sin syke mor er absurd og det er datteren som kan bli ende opp som den store taperen i et slikt avhengighetsforhold. En mor med store psykiske vansker vil mest sansynlig aldri evne å gi sin datter tilstrekkelig omsorg til at datteren utvikler seg normalt kognitivt.

Jeg avslutter her og håper du kanskje tar et dypdykk i noe av den gode litteraturen som omhandler denne tematikken.

Jeg tror du misforsto meg litt.
Jeg mener da absolutt ikke at dette barnet har det bra der hun er, hun viser allerede tydelige tegn på at hun har det veldig ikkebra.
Poenget mitt var at barnets egne følelser ikke alltid samsvarer med hva som er best for det. Og da må barnevernet ta hensyn, en del barn som tas ut av en situasjon det ikke vil ut av, får andre nye omfattende problemer.
Om barnevernet ikke har ett fullgodt alternativ, er det ikke alltid best å fjerne ett barn, på det aktuelle tidspunkt, fordi det er som å gå fra røyken til ilden.

Og ett råd til deg, les hva som står skrevet, før du anbefaler litteratur

Opprinnelig lagt inn av Dååris, her.

Jeg tror du misforsto meg litt.
Jeg mener da absolutt ikke at dette barnet har det bra der hun er, hun viser allerede tydelige tegn på at hun har det veldig ikkebra.
Poenget mitt var at barnets egne følelser ikke alltid samsvarer med hva som er best for det. Og da må barnevernet ta hensyn, en del barn som tas ut av en situasjon det ikke vil ut av, får andre nye omfattende problemer.
Om barnevernet ikke har ett fullgodt alternativ, er det ikke alltid best å fjerne ett barn, på det aktuelle tidspunkt, fordi det er som å gå fra røyken til ilden.

Og ett råd til deg, les hva som står skrevet, før du anbefaler litteratur

Du mener med andre ord at barn som selv mener at de har det best der de er skal høres? Det at forskning tilsier at vanskene blir større ved at barnet eksponeres for et slikt skadelig miljø og adferd må vike fordi barnet mener at det er bedre for det å bli hvor det er?
Jeg tror nok du ser tingene fra en følelsesmessig side når du kommer med slike uttalelser. Til syvende og sist ligger det meget gode og faglige vurderinger bak omsorgsovertakelser og da ut fra hva som er best for barnet på lang sikt.

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av teamor, her.

Hvis man er ansatt i barnehage, har man ikke lov å sende barna hjem med foreldre som virker ruspåvirket. Hvorfor i alle dager skal dette da være lov på sykehus, med en nyfødt? (eller leste jeg for fort? var ikke moren ruspåvirket på det gjeldende tidspunk kanskje..)

Jeg er ansatt i barnehage, og såvidt jeg vet så har vi ikke lov til å nekte foreldre som er ruspåvirket å hente barna sine, men vi skal ringe barnevernsvakta dersom det skjer.