Bør universiteter og høyskoler legge til rette for toppidrett/annet?

[Candy Darling]

Jeg synes ikke det. Og min erfaring fra NTH (knirk) var at det var mange som kombinerte studiene med politiske verv, sosiale verv, idrett (f.eks. fotball i eliteserien, lab og alt) osv. Noen på normert tid, mange ikke.

Det som gjør idrett litt spesielt, er at man ikke bare kan vente med det til etter studiet (veldig få debuterer nasjonalt og internasjonalt som 27-åring, lzm), og man har liten grad av påvirkning på samlinger og reiser. Dermed kan man ikke bare kjøre halvt løp og følge halvparten av fagene, f.eks., men trenger reell tilrettelegging.

[Guava]

Poenget med belastning for medstudenter som input nevner er også relevant.

Det belaster svært lite at noen er borte fra forelesningsbaserte studier med store grupper.
Studier hvor mye foregår i grupper, oppgaver skrives i grupper og praksis gjennomføres og reflekteres i gruppe er ganske annerledes.

I debatten nå virker det som om Olympiatoppen og fotballforbundet forventer at det er opplest og vedtatt at toppidrett står i særstilling.
Akkurat det synes jeg godt kan være gjenstand for diskusjon.

Nå i disse NATOøvelse-tider. Jeg lurer på om folk i Forsvaret som driver idrett kan forvente at de bare kan reise på landslagssamling midt i øvelser?

[Guava]

Idrett er ikke veldig spesielt mtp det med alder. Man kan være folkevalgt som 22 åring. Hva med modeller som stiller til konkurranser? De går også ut på dato.
Innenfor musikk er det også grupper som man vet går ut på dato ganske kjapt.
Deltar man i idol og kommer videre er det gjerne nå eller aldri. Skal man få tilrettelegging der?

[Pappalille]

Jeg går på VID og flere av mine medstudenter har fått barn i løpet av det siste året. Samtlige er svært fornøyde med tilrettelegging fra skolen, selv om, som de påpeker selv, det at de fikk barn akkurat nå var eget valg. To valgte å ta permisjon og så ta opp igjen utdanning med neste kull, og det er fler som kom inn i vårt kull både i fjor og i år. Jeg synes dette vitner om en skole som gjerne legger til rette for at Livet skjer mens man studerer. Det jeg ikke forstår er hvorfor man skal tilrettelegge _ekstra_ fordi det er idrett det er snakk om? Hun er 22 og det er jo ikke slik at dersom hun ikke får denne utdannelsen NÅ så kommer hun til å dø, uten utdannelse og sitt livs drøm oppfylt! Virkelig, det er å være bortskjemt.

[Tussa]

Einaste eg inderlig håper på i denne saka her er at det er likt for alle. At det samme hadde møtt Joshua King, Martin Ødegaard eller Johannes Klæbo, ikkje berre en kvinnelig fotballspelar. Eg har virkelig ingen belegg for å seie at det IKKJE hadde vore slik men eg håper om ikkje anna at praksisen er lik mellom kjønn og idrettar.

[Niobe]

Jeg ser ingen grunn til at toppidrettsutøvere skal ha rett på mer tilrettelegging enn andre.

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Hvis et studie krever 90 prosent tilstedeværelse kan det være mange som har livssituasjon som gjør det vanskelig å gjennomføre på full tid. Bør man ikke da tilpasse for flere enn bare toppidrettsfolk eller foreslå at de studerer deltid eller tar pause?
Det kan være mange som er dårligere stilt enn toppidrettsutøvere i møte med slike krav.
Er idrett i en særstilling sånn?

Mange studier er jo kjempeenkle å kombinere med sånt. Enkelte utdanninger nesten håpløse. (Eks utdanningsløp som krever offshorepraksis).

Tilstedeværelse er en ting, men jeg syns å huske fra PPU at det var veldig lite slack på når man kunne ta praksisen. Men det kan godt være jeg husker feil - det var mye som forsvant i ammetåka med 3 mnd gammel baby. Mener jeg møtte opp på praksis-skolen, og husker noe gruppearbeid med innebygd melkepumping. Men resten er bare tåke.

[Harriet Vane]

Livet er fullt av valg, og det er det disse toppidrettsfolkene nekter å innse. De vil ha alt og alle muligheter på en gang uten prioritering.

Jeg jobber med studieadministrasjon og felles for alle oss som gjøre det er at vi ikke kan fordra toppidrettsfolk som vil ha eksamener på treningsleir, (med pappa/trener som eksamensvakt), ikke vil eller kan ha praksis, fordi det kræsjer med høydeopphold, treningsleir eller et et spesielt type opplegg i utlandet. De kan ikke følge forelesninger, de kan ikke levere inn obligatoriske arbeider, de kan ikke ha gruppeeksamener eller møte på obligatoriske forelesninger. Skifolka kan ha opp mot 80 % fravær i vintermånedene, men de mener likevel at det er studiestedet som skal sørge for at de har normalprogresjon?

Vi tilrettelegger masse allerede. Dysleksi, dyskalkuli, adhd, sosialangst, eksamensangst, depresjon, ME, brukken rygg, kyssesyke, ekstrem kjærlighetssorg, graviditet, trafikkulykke, hjernerystelse, foreldre som er syke eller dør, hjemlengsel, kreft, posttraumatisk stressyndrom, overgrep, å måtte leve i skjul for familie eller eks, døv, blind, rullestol, krykker, you name it. Vi fikser det. Men felles for alle disse er at de ikke er selvvalgte situasjoner. Å velge å satse alt på toppidrett er en fulltidsjobb, og da kan man gjøre det først og så kan man studere etterpå.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Tussa, her.

Einaste eg inderlig håper på i denne saka her er at det er likt for alle. At det samme hadde møtt Joshua King, Martin Ødegaard eller Johannes Klæbo, ikkje berre en kvinnelig fotballspelar. Eg har virkelig ingen belegg for å seie at det IKKJE hadde vore slik men eg håper om ikkje anna at praksisen er lik mellom kjønn og idrettar.

Det kan jeg ikke tenke meg overhode ... Minner bare på om kåringen av de beste fortballspillerene kun er tilrettelagt mot herrenes kampplan. (les saken i Aftenposten, tror den er åpen)

videregående er greit nok med egne linjer for de som driver med idrett. Har inntrykk av at det er på høgskolenivå / batchelor det er størst problem med tilrettelegging. Tror også dette er veldig forskjellig fra skole til skole.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Livet er fullt av valg, og det er det disse toppidrettsfolkene nekter å innse. De vil ha alt og alle muligheter på en gang uten prioritering.

Jeg jobber med studieadministrasjon og felles for alle oss som gjøre det er at vi ikke kan fordra toppidrettsfolk som vil ha eksamener på treningsleir, (med pappa/trener som eksamensvakt), ikke vil eller kan ha praksis, fordi det kræsjer med høydeopphold, treningsleir eller et et spesielt type opplegg i utlandet. De kan ikke følge forelesninger, de kan ikke levere inn obligatoriske arbeider, de kan ikke ha gruppeeksamener eller møte på obligatoriske forelesninger. Skifolka kan ha opp mot 80 % fravær i vintermånedene, men de mener likevel at det er studiestedet som skal sørge for at de har normalprogresjon?

Vi tilrettelegger masse allerede. Dysleksi, dyskalkuli, adhd, sosialangst, eksamensangst, depresjon, ME, brukken rygg, kyssesyke, ekstrem kjærlighetssorg, graviditet, trafikkulykke, hjernerystelse, foreldre som er syke eller dør, hjemlengsel, kreft, posttraumatisk stressyndrom, overgrep, å måtte leve i skjul for familie eller eks, døv, blind, rullestol, krykker, you name it. Vi fikser det. Men felles for alle disse er at de ikke er selvvalgte situasjoner. Å velge å satse alt på toppidrett er en fulltidsjobb, og da kan man gjøre det først og så kan man studere etterpå.

[Drømmedama]

Alt det Harriet Vane sa.

[gajamor]

Harriet: Hvor mye tilrettelegging er det for sånne som meg som gjerne vil ta flere fag/emner, men ikke har tid (og ikke alltid lyst) til å møte på forelesninger? (Innleveringer og lab og alt det der er ok, det er bare forelesningene jeg får makk av.)

Det skjedde et stort skifte akkurat da jeg ble ferdig på universitetet, fra at studentene styrte tida si selv, til at det ble innført veldig mye obligatorisk. Jeg tviler ikke på at det førte til at flere gjennomførte, men det gjorde det vanskeligere å sette sammen fag selv, ta litt mer enn normert, eller kombinere med jobb. Er dette løsnet opp i igjen, eller er det fortsatt like firkanta som da det var nytt?

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Helt enig i det, Katta, men problemet her var vel at det ikke lå an til noen form for tilrettelegging - det var all in eller all out. Når det går an å vinne OL på skøyter mens du går på legestudiet, bør det også være mulig å spille fotball og bli sykepleier. Men ikke nødvendigvis på normert tid.

Når det gjelder toppidrettsutøvere så er det tradisjon for å tilrettelegge kjempemasse for dem. Men jeg mener det er feil. Man trenger faktisk å holde koken og være litt konsentrert, jeg vet av flere toppidrettsutøvere som har brukt 10-12 år og fått seg legelisens. Men de er jo ræva dårlige da. De har tatt utdannelsen alt for tynt, man skal være overlært på en del ting.

[Input]

Er det virkelig et mål at folk skal kunne ha en jobb som innebærer mer enn 100% i perioder og samtidig fullføre medisinstudier?

[Pappalille]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Livet er fullt av valg, og det er det disse toppidrettsfolkene nekter å innse. De vil ha alt og alle muligheter på en gang uten prioritering.

Jeg jobber med studieadministrasjon og felles for alle oss som gjøre det er at vi ikke kan fordra toppidrettsfolk som vil ha eksamener på treningsleir, (med pappa/trener som eksamensvakt), ikke vil eller kan ha praksis, fordi det kræsjer med høydeopphold, treningsleir eller et et spesielt type opplegg i utlandet. De kan ikke følge forelesninger, de kan ikke levere inn obligatoriske arbeider, de kan ikke ha gruppeeksamener eller møte på obligatoriske forelesninger. Skifolka kan ha opp mot 80 % fravær i vintermånedene, men de mener likevel at det er studiestedet som skal sørge for at de har normalprogresjon?

Vi tilrettelegger masse allerede. Dysleksi, dyskalkuli, adhd, sosialangst, eksamensangst, depresjon, ME, brukken rygg, kyssesyke, ekstrem kjærlighetssorg, graviditet, trafikkulykke, hjernerystelse, foreldre som er syke eller dør, hjemlengsel, kreft, posttraumatisk stressyndrom, overgrep, å måtte leve i skjul for familie eller eks, døv, blind, rullestol, krykker, you name it. Vi fikser det. Men felles for alle disse er at de ikke er selvvalgte situasjoner. Å velge å satse alt på toppidrett er en fulltidsjobb, og da kan man gjøre det først og så kan man studere etterpå.

Jaggu! Godt skrevet.

[Erica]

Jeg er også skeptisk til at det skal tilrettelegges så mye for toppidrettsutøvere. Jeg skjønner ikke hvorfor de skal være i en egen liga(!) i forhold til dette, sammenlignet med andre studenter som også har særegne behov. Her jeg jobber er det sykepleieutdanning og vi tilrettelegger ikke for større fravær enn det som er tillatt uansett hvilken grunn studenten har. Dette kommer av at det er en rammeplan som sier at det skal være 30 timers uke i praksis. Det er pedagogiske grunner til at det er slik, man går glipp av ting hvis man er tilstede bare 2 dager i en uke feks. De skal følge sine primærpasienter, og det går ikke hvis man ikke er mye tilstede.

[Nextlife]

Harriet

Jeg syns ikke toppidrettsutøvere skal særbehandlet i forhold til andre som ønsker å satse på et talent eller en drøm, f.eks modeller eller artister osv

Praksis og prakiskrav er der av en grunn, og det er å få kunnskap god nok til å utøve faget med god kvalitet. Jeg regner med at det ligger nøye vurdering bak disse kravene og at de derfor må følges av alle.
Jeg får lyst å spørre karriererådgiver Hinze i Olympiatoppen om hun tuller her: (sitat fra artikkelen i HI)


– Det oppleves vanskelig, men de forholder seg bare til retningslinjene. Man har gjort det veldig vanskelig på en del profesjonsstudier for studenter som har andre behov og ikke har mulighet til å følge en A4-plan, sier Hinze.

– Mange har forsøkt å presse på for å få til andre retningslinjer. Politikerne må foreta seg noe for det er en uheldig situasjon hvis toppidrettsutøvere ikke kan kombinere med studier

[millact]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Jeg ser ingen grunn til at toppidrettsutøvere skal ha rett på mer tilrettelegging enn andre.

Og ellers er jeg enig med My i tråden.

[Guava]

Debatten som har vært viser at mange tar for gitt at toppidrettsutøvere er i særstilling.
Det argumenteres som om det skulle ligge som et grunnleggende premiss hos det store flertall. Jeg lurer på om det virkelig stemmer?

Tida for de nasjonale heltene er vel et tilbakelagt kapittel?

En lærer fortalte en gang at han hadde opplevd at fotballgutter i en ungdomsskoleklasse hadde fått beskjed av trener om å ta det ganske med ro i enkelte gymtimer begrunnet i at de skulle spille viktige kamper og ikke måtte risikere å møte støle og utslitt på kamper.
Forventningen var at dette måtte forstås. Kamper trumfer skole.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Debatten som har vært viser at mange tar for gitt at toppidrettsutøvere er i særstilling.
Det argumenteres som om det skulle ligge som et grunnleggende premiss hos det store flertall. Jeg lurer på om det virkelig stemmer?

Tida for de nasjonale heltene er vel et tilbakelagt kapittel?

En lærer fortalte en gang at han hadde opplevd at fotballgutter i en ungdomsskoleklasse hadde fått beskjed av trener om å ta det ganske med ro i enkelte gymtimer begrunnet i at de skulle spille viktige kamper og ikke måtte risikere å møte støle og utslitt på kamper.
Forventningen var at dette måtte forstås. Kamper trumfer skole.

Ja, det er liksom der jeg også er. Er det umulig for en toppidrettsutøver å utdanne seg til lege parallelt med idrettskarrieren så må de kanskje bare velge da. Enten velge bort drømmestudiet, og satse på noe som faktisk er gjennomførbart, eller legge opp idretten. Kjipt for den enkelte, men that's life. De er i tilfelle ikke alene om å måtte ha tatt slike avgjørelser i livet.

Men det er der jeg opplever at en del tenker veldig annerledes enn meg. Vi må for all del ikke risikere å miste et TALENT, som kanskje en gang i framtiden kan vinne GULL for Norge. Tenk om vi ender opp med en lege som redder liv i stedet for å bli olympisk mester... what a waste.