Bedre for en jente å være "guttete" enn "jentete"?

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Det jeg synes er synd er at prinsesse-og spidermanrollene blant små barn er så altoppslukende på en del områder. Jeg liker heller ikke denne "bortskjemt diva med nykker"-delen av prisessestyret. Den "jeg nekter å gå med blå regnbukse, for jeg er prinsesse"-delen, for å sette det litt på spissen. Det er veldig lite fokus på prestasjoner og kunnskaper, og veldig stort fokus på utseende.


En familie vi kjenner har tre barn, to jenter og en gutt. Den ene jenta er ganske rolig og veldig "prinsesse", og får mye ros rundt at hun er rolig, snill jente. (Men temmelig bortskjemt, sutrer mye, er kresen og sær.. det er sjelden fokus på det.) Den andre jenta er mye tøffere, sier meningene sine, er veldig blid eller veldig sint, men mye mer real synes jeg. Hun er den av barna som har fått "rampete og vanskelig"-stempel. Gutten er har lite manerer, bråker og herjer, og kommer unna med det. (Han er jo så gutt, må vite ).

Jeg kjenner jeg GRØSSER, Bokormen. :grøss: Man vet jo at det er sånn, men når det blir så overtydelig så blir jeg helt lei meg.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Synes du det er positivt at en gutt omtales som en jentegutt? Jeg er enig i at det er en viss progresjon mot kjønnsrollene blir slakkere, men ikke nok til at det blir regnet som positvt at en gutt er mer "jentete" enn det som er vanlig.

Jeg tror ikke mange vil bruke "jentegutt" som noe positivt, og heller ikke det å kalle en gutt "feminin". Til det har ordene for lenge blitt brukt negativt. Men det er da mange jeg ser som omtaler og oppfatter det som veldig positivt og sjarmerende om de har smågutter som leker med dukker, som pynter seg og kanskje også leker med sminke og neglelakk, som er kjærlige og omsorgsfulle eller som liker å lage mat. (Hva man kaller slike gutter, i den grad man kaller dem noe, er jeg mindre sikker på.)

Og det å være en barnekjær og omsorgsfull far, flink med husarbeid, glad i å lage mat, like romantiske filmer og slikt, fremstilles også som veldig fine egenskaper hos voksne menn.

[Adrienne]

Storebror fikk prøve min neglelakk en dag, og han syntes det var veldig fasinerende. Men den måtte bort før han gikk i barnehagen fikk jeg vite, for det er bare jenter som bruker sånn. Gutten er 4,5, jeg syntes det var litt tidlig med så stort ytre press på hva som er jentete og hva som er guttete. Han har forresten flest jentevenner i barnehagen, og leker visst en del med dukker og rollelek. Lillesøster vil bare gjøre det storebror gjør, så enn så lenge så er prinsessenykkene langt unna. Men det kommer vel, hun er bare to år.

Jeg håper ungene mine blir seg selv, på godt og vondt, med de feminine og maskuline sider som passer til akkurat den personen de er.

[pippimamma]

Jeg skulle ønske barn kunne få være seg selv, uavhengig av kjønn. Alle er forskjellige, men allerede i barnehagen er det veldig tydelig hva som er riktig å gjøre, etter hvilket kjønn man er.

Om mine barn har villet kle seg i rødt, blått eller rosa, så har de fått lov til det. Sønnen har vært med jentene å lekt med Barbie. Nå har det riktignok vært en bra samling med Ken, Tommy og Action Man å velge mellom blandt Barbie dokkene, men verden ellers består da også av to kjønn. Jeg blir lettere irritert når jeg går i en lekebutikk og ser at det er tydelig at her er det et klart skille mellom "jenteleker" og "gutteleker".

Likestilling for meg er lik lønn for likt arbeid og frihet til å velge hva man vil drive med, uavhengig av kjønn. Da vil det si at det skal være like greit å velge det som blir sett på som typiske gutte/jente yrker, som utradisjonelt.

Det kan virke som om endel mødre påvirker barna når det gjelder hva de kan velge, de innskrenker valgfriheten til ungene. Det er veldig trist, syns jeg. F.eks rosa klær, prinsesseting, pynte seg. Fjernsynet har kanskje noe av skylden, lekebutikker og reklame likeså, men størstedelen av skylden for dette ligger på foreldrene. Det er vi som først og fremst kan oppmuntre barna til å finne ut hva de liker, oppmuntre de til å tørre å være seg selv. Om det er jålete prinsesser, eller gutter som ønsker å kle seg i rosa, så skal vi som foreldre være forsiktige med å tråkke på barnas smak og egne valg.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg tror ikke mange vil bruke "jentegutt" som noe positivt, og heller ikke det å kalle en gutt "feminin". Til det har ordene for lenge blitt brukt negativt.

Det er selvfølgelig mulig at det bare er historiske årsaker bak det, ala ordet neger, men jeg oppfatter det i alle fall som om det er strengere "roller" for hvordan gutter skal være.

Jeg også kjenner mange som omtaler ikke-typiske gutteting som positivt og sjarmerende. Men generelt sett vil jeg si det er mindre aksept for at gutter leker med dukker enn at jenter leker med biler.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Men generelt sett vil jeg si det er mindre aksept for at gutter leker med dukker enn at jenter leker med biler.

Det er jeg absolutt enig i, altså. Jeg kom med eksemplene mer for å påpeke at det har skjedd en viss endring, ikke for å påstå at det er helt likt for gutter og jenter når det gjelder henholdsvis det å være "jentete" og "guttete".

Jeg tror også at de akseptable rollene for gutter er snevrere enn for jenter, og at det er mer aksept for å fremheve ting jenter gjør - enten det er "typiske jenteting" eller "typiske gutteting" - som bra. Det er vel et forsøk på å "balansere" den tradisjonelle mangelen på likestilling, kanskje?

[him]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg tror også at de akseptable rollene for gutter er snevrere enn for jenter, og at det er mer aksept for å fremheve ting jenter gjør - enten det er "typiske jenteting" eller "typiske gutteting" - som bra. Det er vel et forsøk på å "balansere" den tradisjonelle mangelen på likestilling, kanskje?

Enig i alt du sier. Jeg er ikke 100% sikker på hva du mener med dette med å fremheve ting som jenter gjør. Du mener at det er mer aksept for å "skryte av" jenter? Jeg kan tenke meg at det er flere forklaringer på en slik forskjellsbehandling. En av foklaringene kan være at en "maskuling" rolle er mer aktiv og handlende og guttene derfor i større grad forventes å være selvgående - uten at de får ros. (På samme måte som "alle" forventer ros fra sjefen, men ingen skal oppmuntre han/henne.) Eller at jenter i større grad regnes som en forlengelse av foreldrene, og det derfor er mer "lønnsomt" å skryte av dem. Eller at jentene i større grad regnes som objekt fremfor et subjekt.

(Jeg tror jeg har lest litt for mye om kjønnsroller i det siste. Det er sikkert den aller beste forklaringen. )

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg er ikke 100% sikker på hva du mener med dette med å fremheve ting som jenter gjør. Du mener at det er mer aksept for å "skryte av" jenter?

Ja, litt. At man kan "skryte" av at en jente er typisk feminin, men også over at hun er guttete. Og dessuten, dersom en jente/kvinne overhodet ikke er interessert i f.eks. babyer eller husarbeid, så kan man fleipeskryte av det, mens er det en gutt/mann som ikke gidder gjøre husarbeid eller evner å lage mat, eller sier at han ikke kunne tenke seg å la det å være far begrense karrieren sin, er det litt mer oppgitt himling med øynene. Ikke at man nødvendigvis klager over det, men det er ikke noe man er "stolt" av.

Og så synes jeg det virker som det er mer akseptabelt å si at jenter (generelt) er flinke til ting enn at gutter er det. Det er for eksempel vanlig å si (og det er sikkert sant, altså) at jenter generelt sett er flinkere i språk enn gutter, har mer avansert lek på et tidligere stadium, samarbeider bedre, blir tørre tidligere og snakker rent tidligere. Jeg tror det ville være mye mer sannsynlig at man fikk mot-innspill og forslag om å modifisere utsagnet dersom man snakket om ting som gutter (generelt) er flinkere til.

[Wit]

Jeg syns det er viktig at barna selv finner ut hva de vil. Noen er mer "jentete" av natur (hva er egentlig det forresten???) og noen er litt tøffere.
Jeg har en jente som elsker rosa, tyll, ballett, dukker, kjoler og sånt, men som også gjerne selv velger seg ut en mørkeblå genser og gjerne vil ha biler som leker... Hører om enkelte som absolutt ikke vil at jentene skal bli så "rosa" og prøver å styre dem bort fra det. Det syns jeg er litt galt også. De finner fort ut selv hva de liker og ikke liker. Hvorfor skal vi hele tiden styre de på sånne ting?

Ida får tilbakemeldinger i barnehagen på at hun både kan være røff og leke i søla med biler, og være prinsesse hvis hun er i det hjørnet. Jeg syns det er sunt jeg

[Mani]

Er ikke så sikker på om det er så stor forskjell på å være guttejente og jentejente men vil tro at det er bra stor forskjell på å være guttejente og jentegutt. Så kronglete skrevet da. Poenget er ihvertfall, hvor mange av dere ville sett med beundring på dere lille sønn og sagt; han er så feminin, så glad i å leke med dukker og rosa prinsessekjoler?
Tipper det er flere som ville sett fornøyd på sin viltre datter som hang i trærne og lekte sjørøver med gutta.

[Dronningen]

For de som lurer så er jeg selvsagt enig i at selvstendighet og selvtillit til å gå mot strømmen, er viktige egenskaper. Selv var jeg en typisk sånn jente. Oppdratt etter en klar metafor om sauer og stup et.c.

Men å være seg selv og ta egne valg, er jo knyttet til en utvikling av trygghet og identitet. Noen er kanskje bevisst dette som 5 åring. Men for mange er dette en prosess som gjerne vil foregå hele grunnskolen.

En del egenskaper eller interesser er dessute ofte av ulike årsaker knyttet til kjønn, og det er helt greit. Ei jente som liker å danse er ikke dårligere enn ei som spiller fotball. Hvis det er det de liker å gjøre, så bør de få lov til å gjøre det og ha glede av det. Det er jo det som er viktig. Så kan man som foreldre stå der og være stolt - åkke som. Det er det vi skal være.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

For de som lurer så er jeg selvsagt enig i at selvstendighet og selvtillit til å gå mot strømmen, er viktige egenskaper. Selv var jeg en typisk sånn jente. Oppdratt etter en klar metafor om sauer og stup et.c.

Men å være seg selv og ta egne valg, er jo knyttet til en utvikling av trygghet og identitet. Noen er kanskje bevisst dette som 5 åring. Men for mange er dette en prosess som gjerne vil foregå hele grunnskolen.

En del egenskaper eller interesser er dessute ofte av ulike årsaker knyttet til kjønn, og det er helt greit. Ei jente som liker å danse er ikke dårligere enn ei som spiller fotball. Hvis det er det de liker å gjøre, så bør de få lov til å gjøre det og ha glede av det. Det er jo det som er viktig. Så kan man som foreldre stå der og være stolt - åkke som. Det er det vi skal være.

Men Electronica, jeg tror ikke det er mange som faktisk mener at det er dårligere at en jente danser ballett enn spiller fotball! Men noen blir ekstra glade når jentene deres, allerede i barnehagealder, viser en evne til å gå litt mot strømmen. Samt at noen av oss rett og slett blir skrekkelig lei av det ensidig rosa og blir VELDIG lettet når de innimellom velger noe annet.

[LilleRosin]

Mani, jeg har en liten Pøbel som synes det er veldig morsomt å kle seg ut som prinsesse. Han var prinsesse i barnehagens karneval, og hadde åpenbart fått veldig mye skryt. Da han kom hjem var han så sprekkferdig av stolthet; han syntes han var så fiiiiin. Han løftet på skjørtet og trippet over dørstokken.

Jeg synes det er veldig hyggelig, men er redd for at han om et år eller to ikke vil tørre å gjøre noe sånt.

Det er avsindig kjønnsfokusering i barnehagen. En morgen ble jeg møtt av en 5 åring som kommer springende mot meg, drar ned buksa og roper SE- BATMAN. Han hadde hatt på seg rosa strømpebukse dagen før, og tydeligvis fått mye pes. Så nå måtte han vise absolutt alle at han hadde Batman-strømpebukse. Jeg synes det er rart og trist.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Men Electronica, jeg tror ikke det er mange som faktisk mener at det er dårligere at en jente danser ballett enn spiller fotball! Men noen blir ekstra glade når jentene deres, allerede i barnehagealder, viser en evne til å gå litt mot strømmen. Samt at noen av oss rett og slett blir skrekkelig lei av det ensidig rosa og blir VELDIG lettet når de innimellom velger noe annet.

Hvis det er trygghet til å ta selvstendige valg, så er jeg med på det. Men hvis det må være med "maskulint fokus", så mener jeg det er litt leit.

Årsaken til at jeg tar det opp er vel det at det synes litt sårt og litt rart når en del voksne snakker veldig negativt om enkelte særtrekk eller preferanser som jeg kjenner igjen hos mitt eget barn, uten noen form for nyansering. Jeg reagerer vel på dette, fordi jeg opplevde en del stigmatisering som barn og ungdom. Men en egenskap behøver ikke utelukke en annen.

Min "prinsesse" (halvveis ironisk) har selvsagt mørkeblå vinterdress (som lillebror skal arve), blått regntøy og turkise crocks. Rosa var aldri noe tema her.

[Alfa]

Det eg synest er det tristaste med "prinsessejenter" er at nokre av dei gjerne let utsjånad komme før glede og leik allereie i 4-5 års alderen. Eg får vondt i magen av å sjå jenter som sit på ein benk og kjedar seg fordi dei er redde for å bli skitne dersom dei deltek i leiken.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Det eg synest er det tristaste med "prinsessejenter" er at nokre av dei gjerne let utsjånad komme før glede og leik allereie i 4-5 års alderen. Eg får vondt i magen av å sjå jenter som sit på ein benk og kjedar seg fordi dei er redde for å bli skitne dersom dei deltek i leiken.

Det ville vært leit å se, det kan jeg forstå. Kjenner forøvrig ikke til noen sånne selv, da rosa skjørt i barnehagen vår ikke legger noen begrensninger - verken ute eller inne.

Dessuten tror jeg slik oppførsel som du beskriver i større grad skyldes formandende foreldre, og ikke klærne som sådan. Disse har nok også "rene og pene" gutter.

[Ariel]

Jeg elsker at jentene mine er skikkelig jentete og går i rosa, jeg. Eller; Storegull har vokst fra rosa("Det er skikkelig barnslig mamma"), men hun er skikkelig jentete for det. Lillemor elsker rosa, plajetter, perler og dill. Ser virkelig ikke noe galt i det.

[Ariel]

Opprinnelig lagt inn av Alfa

Det eg synest er det tristaste med "prinsessejenter" er at nokre av dei gjerne let utsjånad komme før glede og leik allereie i 4-5 års alderen. Eg får vondt i magen av å sjå jenter som sit på ein benk og kjedar seg fordi dei er redde for å bli skitne dersom dei deltek i leiken.

Jeg har en venninne med sånne barn, og de får "panikk" på grunn av morens formaninger. "Ikke glem at du har på deg Ralph Lauren skjørtet nå da ****. Pass på så du ikke blir møkkete!" Det er virkelig patetisk. Men prinsessejenter elsker jeg, og jeg har ikke tall på hvor mange prinsessekjoler mine barn har ødelagt under lek.

[Polyanna]

Du tuller!

Jeg har jo hørt at sånne finnes, men...