Parrene?

[Nabojenta]

Opprinnelig lagt inn av Nora H, her.

For å være pirkete så sier vi ikke dei, men de. Kanskje det er folk fra Mandal som snakker sånn.

I Arendal sier de at ting er gørrfint og herreli.

Feil igjen. Vi sier gøøfint og hæRReli.

[Nora H]

Opprinnelig lagt inn av Nabojenta, her.

Feil igjen. Vi sier gøøfint og hæRReli.

Hehehe, morsomt høres det nå ut uansett.

[Sitron]

Altså; en ting er nå at ting er dialekt. Men her sier de jo noe helt annet. Parr, parre og er noe helt annet enn par og pare.

[Nabojenta]

Jeg sier ikke par i hjerter heller, men parr i hjerter. Og "Det æine parre røyg ud".

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Altså; en ting er nå at ting er dialekt. Men her sier de jo noe helt annet. Parr, parre og er noe helt annet enn par og pare.

Riktig. Par har med golf å gjøre, og det driver ikke jeg med.

[Nora H]

Opprinnelig lagt inn av Nabojenta, her.

Jeg sier ikke par i hjerter heller, men parr i hjerter. Og "Det æine parre røyg ud".

Og jeg sier"Det ene pare røyg ud" eller "Det en pare røyk ut". Jeg bruker harde og bløte konsonanter om hverandre. Jaja, litt avsporing.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Forbrukerkverulant, her.

Men jeg også har hørt en eller annen regel om når en-stavelsesord med 3 bokstaver slutter på ... eller hvordan var det? Ingen regel uten unntak, det husker jeg iallfall... Tror ikke jeg kommer på et enesten ord som slutter på dobbel-r, som er enstavelsesord? Er det ikke noe i det, da?

Gørr og snurr har blitt nevnt, og jeg kan jo nevne arr og irr, som til og med bare har tre bokstaver hver.

Og jeg uttaler ellers "par", som i "par i hjerter" eller "et par sko", med kort vokal ("parr"), selv om jeg jo aldri ville skrive det. (Imperativformen av "å parre" - som, jada, er riksmål, jeg vet det - ville jeg derimot skrive "parr".)

Kan ellers anbefale en klassikertråd om imperativformen av "å amme".

[Høyt&Lavt]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Gørr og snurr har blitt nevnt, og jeg kan jo nevne arr og irr, som til og med bare har tre bokstaver hver.

Og jeg uttaler ellers "par", som i "par i hjerter" eller "et par sko", med kort vokal ("parr"), selv om jeg jo aldri ville skrive det. (Imperativformen av "å parre" - som, jada, er riksmål, jeg vet det - ville jeg derimot skrive "parr".)

Kan ellers anbefale en klassikertråd om imperativformen av "å amme".

Jadajada, unntak tar jeg høyde for. Men det er jo ikke veeeldig mange ord som er enstavelses- eller bare har 3 bokstaver, hvor de to siste er dobbel konsonant?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Forbrukerkverulant, her.

Jadajada, unntak tar jeg høyde for. Men det er jo ikke veeeldig mange ord som er enstavelses- eller bare har 3 bokstaver, hvor de to siste er dobbel konsonant?

Bare tre bokstaver, der det siste er dobbel konsonant, er det vel ikke så veeeldig mange av, nei. Det er jo ganske strenge begrensninger, så det er ikke så mange som oppfyller dem!

Men arr, irr, akk, ull, inn, akk, opp, ett, ebb, odd, unn, oss, enn, uff, agg, ypp og all er i alle fall eksempler på at de fleste dobbeltkonsonanter også kan opptre i slutten av ord med bare tre bokstaver. (Og dersom kravet bare er at ordet skal ha bare én stavelse, kan jeg sikkert finne enda flere. )

[Høyt&Lavt]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Bare tre bokstaver, der det siste er dobbel konsonant, er det vel ikke så veeeldig mange av, nei. Det er jo ganske strenge begrensninger, så det er ikke så mange som oppfyller dem!

Men arr, irr, akk, ull, inn, akk, opp, ett, ebb, odd, unn, oss, enn, uff, agg, ypp og all er i alle fall eksempler på at de fleste dobbeltkonsonanter også kan opptre i slutten av ord med bare tre bokstaver. (Og dersom kravet bare er at ordet skal ha bare én stavelse, kan jeg sikkert finne enda flere. )

Så fantastisk. Ess, ass, ugg. :bidrar: