Den dårlige samvittigheten (spin off)

[annemede]

Hvorfor har man dårlig samvittighet?
Om man gir flaske i stedet for mm så får man dårlig samvittighet, om man er hjemmeværende og ikke i jobb føler man at man får pepper for det valget man har gjort. Om man er i full jobb og ikke ser barnet sitt så mye på dagen har man dårlig samvittighet.
Hvor kommer denne dårlige samvittigheten fra?

[Sitron]

Fra at man ikke evner å la vær å la seg påvirke av andres meninger.

[MokkMokk]

Kjerringgenet. Forøvrig godt representert i undertegnedes kropp.

[Marge]

Og no fikk jeg dårlig samvittighet for at jeg har dårlig samvittighet

[gethosmurfen]

Usj, føler jeg har hatt dårlig samvittighet siden snuppa ble født, alltid ett eller annet å ha dårlig samvittighet for!!

Hørte om ei som har ei snuppe på 2, hun sier hun ikke har hatt dårlig samvittighet før for noen uker siden. Hvordan i alle dager er det mulig??

[Sitron]

Hvorfor skulle det ikke være mulig? Jeg har ytterst sjelden dårlig samvittighet. Det har jeg ingen grunn til å ha, så hvorfor bruke energi på noe så sløsende? Det løser sjelden noe som helst å gå rundt å føle seg ræva for noe man ikke kan gjøre noe med.

[Maz]

Jeg får ikke dårlig samvittighet pga andres meninger nå. Men jeg har en rekke gamle "programmer" kjørende. En rekke ting som jeg har fått inn fra barnsbein av er mitt ansvar, eller som må gjøres slik.

Jeg sliter med dårlig samvittighet når jeg trosser disse, selv om logikken min forteller meg jeg gjør rett, så er det noe med disse ingrodde tingene vi har bært med oss lenge.

Jeg har identifisert og således vært istand til å kvitte meg med mange slike, men det dukker stadig opp nye jeg ikke var klar over.

[gethosmurfen]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Hvorfor skulle det ikke være mulig? Jeg har ytterst sjelden dårlig samvittighet. Det har jeg ingen grunn til å ha, så hvorfor bruke energi på noe så sløsende? Det løser sjelden noe som helst å gå rundt å føle seg ræva for noe man ikke kan gjøre noe med.

Skal ærlig innrømme at dårlig samvittighet var noe alle småbarnsforeldre hadde omtrent hele tida Tok meg 2 år noen ga meg tanken om noe annet Mulig jeg lever helt i min egen verden her.
Jeg har liksom hatt dårlig samvittighet for ett eller annet fra dag 1. Snuppa har ingen pappa, men likevell valgte jeg å sette henne til verden, en haug med hverdagslige ting som for lite tid osv. Skulle virkelig ønske at jeg hadde evnen til å legge ting bort,men noen ting sitter alt for godt selv om jeg egentlig vet at snuppa har det fint. Håper etterhvert virkelig at den samvittigheten forsvinner etterhvert!

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg synes det er viktig å skille mellom sunn dårlig samvittighet og usunn dårlig samvittighet.

Dårlig samvittighet som man får fordi man bryter "standarder" i sitt liv som man ikke er fortrolig med å ha der, enten fordi de bare er nedarvede og ikke reflektert eller fordi andre har påført dem blir usunt.

Dårlig samvittighet fordi man bryter "standarder" som man gjerne vil leve med i livet sitt kan jeg ikke se på som annet enn sunt.

Om man aldri har dårlig samvittighet er det vel enten fordi man ikke har standarder for livet sitt eller fordi man alltid klarer å leve helt slik man mener er riktig.. Eventuelt kan man fortrenge samvittigheten. Å bli samvittighetsløs er ikke noe mål for meg i alle fall.

Jeg er ikke helt enig med deg. Jeg klarer helt fint å se om ting bør gjøres annerledes uten at jeg nødvendigvis har kvaler over hva jeg burde gjort/ikke gjort tidligere av den grunn. Fortiden kan man ikke endre på. Hadde jeg derimot oversett ting som burde endres på uten noensinne få dårlig samvittighet, så kan jeg være enig i at man er noe avstumpet. Men at man MÅ ha dårlig samvittighet om man gjør/lar vær å gjøre noe som går på tvers av ens standarder, den godtar jeg ikke uten videre.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Fra at man ikke evner å la vær å la seg påvirke av andres meninger.

Sånn har i alle fall jeg hatt det. Jeg har gjort det som jeg følte alle forventet, som var "rett" i mitt miljø. Hvor førte det meg? Inn i en skikkelig depresjon

Nå har vi bestemt oss for å gjøre det vi (tror) er best for oss, og drite i hva andre mener. Det føles SÅ bra . Og det er lov å prøve og feile, det er lov å innrømme at man gjorde valg som i etterkant ikke var så smarte.

Jeg er ikke i mål enda, jeg får enda dårlig samvittighet i ny og ne. Men jeg er blitt myyye flinkere til å svelge den og tenke "so what?".

[gethosmurfen]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Hva med å tenke gjennom nøye hva som er dine mål og hva som er realistisk? Er dine krav for høye siden du plages mye med dårlig samvittighet? Eller mener du de er helt normale og at det er du som ikke strekker til?

Du har to valg. Enten å oppfylle egen standard eller å reflektere over hvilken standard du skal sette for deg selv. Noen ganger er det siste verd å tenke over. Er standarden du setter alt for høy kan det være en ide å jenke den ned noen hakk. Er den akkurat passende er det derimot viktig at man ikke skyver samvittigheten bort fordi den hjelper oss til å ta tak i ting som det er viktig å gjøre noe med.

Tusen takk for påminnelsen. Prøver på det hele tida, men så faller jeg tilbake på gamle tanker igjen etter en stund. Sånn kan det gå når "alle andre" virker som de takler småbarnsperioden helt kjempebra, mens jeg føler meg som ei utslitt vaskefille. Har muligens noe med at de er 2 om ansvar og avlaster hverandre, og at alt ikke er så perfekt som jeg innbiller meg

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Man kan jo velge å bruke samvittighet konstruktivt eller destruktivt. Brukes den konstruktivt blir det jo en påminnelse om at man ikke bør gjenta det som har skjedd.

Men da er det jo ikke dårlig samvittighet.

[Sitron]

Dårlig samvittighet er negativt. Å endre atferd fordi man ser at noe ikke fungerer er positivt. Jeg begriper ikke hvorfor den endringen må komme av negative følelser.

[Chanett]

For meg er dårlig samvittighet et redskap som fortelller meg at nå lever jeg ikke slik jeg har satt som standard for meg selv. Et nyttig redskap vil jeg si og ikke særlig negativt.

[Toffskij]

Jeg har veldig sjelden dårlig samvittighet. Og når jeg har det, prøver jeg som regel å gjøre noe med det. Jeg går ikke i årevis med dårlig samvittighet over det samme.

[Ru]

Jeg er helt enig med fnattifnatten.

Noen ganger kan det være sunt med litt dårlig samvittighet, det kan være konstruktiv i ettertid.

Jeg har fått mindre dårlig samvittighet med tiden, egentlig har jeg vel ikke nødvendigvis fått mindre samvittighet, men jeg har blitt tryggere på meg selv og min rolle som kone og mor til at jeg ikke lar meg påvirke av andres oppfattelse og meninger i like stor grad.

[bina]

Dårlig samvittighet inntreffer når man føler at man ikke gjør det man mener at man burde.

Men det man mener at man burde gjøre er ofte farget av andres meninger, av oppdragelse, kultur, osv.

Og i bunn og grunn tror jeg at dårlig samvittighet henger sammen med dårlig selvtillit. De som ikke tør stole på seg selv og sine egne valg vil oftere være plaget av dårlig samvittighet for ting der de føler at de ikke strekker til.

Jeg syns derimot ikke at dårlig samvittighet er "nyttig" på noen måte. Tvert i mot tror jeg at dårlig samvittighet er en destruktiv kraft som bryter folk ned.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Bina.. Du mener altså at det er best å være samvittighetsløs?

Jeg synes forøvrig du blander falsk og ekte dårlig samvittighet. Den falske samvittigheten oppstår når det er andres påførte normer man bryter uten at de er reflektert inn i eget liv. Den ekte er brudd på ens egne bevisste grenser.

Jeg synes det virker fryktelig og faktisk svært destruktivt å ikke ha noen samvittighet.

Samvittighet har man jo, det er jo den som "styrer" hva vi syns er rett og galt.

Det å gå rundt med dårlig samvittighet er destruktivt. Dersom man mener at det man gjør er feil må man jo rette opp det som er feil. Ikke gå og føle seg mislykket og grave seg ned.

[Chanett]

Denne Fnatten vår er ofseleg klok.

[annemede]

Hattifnatten: