Etisk - skulle man latt være?

[Polyanna]

I dokumentaren jeg linket til var det en jente som hadde store, invalidiserende traumer etter tvangsbehandling (sondemating der hun ble holdt fast). Det er ikke vanskelig å se at det er noe man vegrer seg mot.

[nokon]

Men uavhengig av tilbodet så er ikkje det å flytte ut i ødemarka etter at BUPA har meldt bekymring til barnevernet, eit signal om at ho ikkje får tilbod om hjelp.

[Maverick]

Hytte på Beitostølen er ikke nødvendigvis ødemarka, altså. De har lyskryss i hyttefeltet, lissom.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Hytte på Beitostølen er ikke nødvendigvis ødemarka, altså. De har lyskryss i hyttefeltet, lissom.

Joa, men det er langt unna den barne- og ungdomspsykiatriske avdelinga i Drammen og Regionalt senter for spiseforstyrrelser på Ullevål, der jenta ifølgje Budstikka har tilbod om oppfølgjing.

[Erica]

Jeg kjenner denne sykdommen dessverre altfor godt, og jeg kan godt relatere meg til maktesløsheten og desperasjonen som kommer når det ser ut som hjelpen ikke nytter. Endel med anoreksi blir ikke friske selv om de får all verdens god hjelp, spiseforstyrrelsen ee for sterk. Allikevel så hadde jeg aldri verden tatt sjansen på å ta over ansvaret selv for en alvorlig syk ungdom. Som tv-serien i går viste så balanserer mange av disse mellom liv og død, og som forelder vet man det altså.

[Polyanna]

Et par timer fra nærmeste sykehus og langt fra alle som kunne fulgt dem opp...

[Maverick]

Jo, det er ikke verdens navle, og det var (selvfølgelig) en krisedårlig vurdering. Jeg er bare opptatt av at det ikke tabloidiseres i enda større grad enn det allerede er.

[-ea-]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Et par timer fra nærmeste sykehus

....som er ganske nært sykehus for oss som bor i andre deler av landet.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

....som er ganske nært sykehus for oss som bor i andre deler av landet.

Men hun skulle helst VÆRT på sykehus. Mor valgte det vekk. Og det håper jeg folk flest i landet er, når de trenger det.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

....som er ganske nært sykehus for oss som bor i andre deler av landet.

Og i slike områder er du gjerne på et sykehus dersom du lider av noe som kan gi akutt hjertesvikt.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

....som er ganske nært sykehus for oss som bor i andre deler av landet.

Det er jo vanligvis mer enn nært nok for folk som er friske, men når man er alvorlig syk, så er det jo fornuftig å holde seg noe nærmere da.

[Gaia]

Jeg tenker at det ikke er vår oppgave å dømme mor, selv om det er veldig fristende. Det kan være tusen grunner til at hun valgte som hun gjorde, og i en krisesituasjon er det ikke alle som klarer å tenke rasjonelt. Spesielt ikke når de må tenke alene. Utfordringen i denne saken var at kombinasjonen mors dårlige valg og datters sykdom fikk et dødelig utfall. Det er forferdelig å tenke på, men forhåpentligvis noe det går an å lære av, som at man også må følge opp de foresatte til barn med alvorlige lidelser, for å sette dem i stand til å ta de riktige valgene.

[Polyanna]

Ja, jeg tenker at det bør være en lærdom her for arbeid i sonen skole/helsevesen/barnevern, for familier som står i en ekstrem belastning og ikke ser ut til å være kapable til å håndtere det?

[Gaia]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Ja, jeg tenker at det bør være en lærdom her for arbeid i sonen skole/helsevesen/barnevern, for familier som står i en ekstrem belastning og ikke ser ut til å være kapable til å håndtere det?

Ikke sant. At det må ringe noen bjeller og igangsettes noen tiltak, når en forelder stikker til fjells og begynner med hjemmeskole for sin åpenbart syke datter. Da holder det ikke å stikke innom for å sjekke, for så å reise igjen hvis det ikke er noen der. Det må igangsettes tiltak. Og det er viktig å ikke regne med at "alle andre" skal fikse ting. Noen må faktisk ta ansvar, og det må være klart hvem det er som skal ta ansvaret.

[Polyanna]

Det ringte jo mange bjeller, det var vel i gjennomføringskraften/evnen/viljen/hjemmelen det buttet?

[emm]

Aner ikke hva jeg skal mene om dette, men artikkelen fra Budstikka synes jeg var langt over streken. Dette kunne vært ført i pennen på en langt bedre måte, om målet var å gi en partsopplysning for at jentene skal få fred for anklagene fra presse og bok. Pressen har fra første stund oppført seg som gribber, og de burde virkelig kunne ligge litt mer bakpå hele veien.

Barna i Odinsaken måtte også tåle sitt, og hvordan en tenåring velger å ta livet sitt, fort eller langsomt, har da ingenting med saken å gjøre. Man må ikke gå etter barna i disse sakene. Man bør ikke gå etter noen, men la etterforskningen konkludere og gjøre arbeidet sitt. Og man må la en tydelig forstyrret mor i fred, noen må faktisk beskyttes fra seg selv, men det synes ikke være noe pressen gjør lenger.

Som en digresjon, uavhengig av denne saken. Mobbing kan faktisk bli tatt opp, og meldt inn i mange omganger, sågar være tema i utviklingssamtaler. Uten at et eneste ord om det er ført i pennen. Dette vet jeg. Og som foreldre kan det faktisk hende man forsøker å finne veier ut av det, som ikke skal bli så dramatiske. Å melde fra forverrer dessverre ofte situasjonen for den det gjelder, noe til de grader. Da er man i gang. Også kommer "bygdesladderen" på toppen, for vi har alle et behov for å fortelle omverdenen at barnet mitt er "supergrei TM", og da er det jo fint å slenge på litt dritt om den "rare familien" som lager så mye støy og ståk om småting, for å underbygge hvor bra og velfungerende ens eget barn "supergrei TM" er. Etter FAU møter og gjennomgang av både det ene og det andre får Budstikka-artikkelen meg til å grøsse langt inn i margen, den går ALT for langt.

[Lykken]

Jeg synes også artikkelen er noe tendesiøs og sladderaktig, samtidig synes jeg ikke det er greit at det gis ut bok om saken heller. Det kunne ventet til rettssaken er over. Men at det er flere sider av saken ( som det alltid er) er det vel ingen tvil om. Og jeg synes det er riktig at moren er tiltalt.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Ja, jeg tenker at det bør være en lærdom her for arbeid i sonen skole/helsevesen/barnevern, for familier som står i en ekstrem belastning og ikke ser ut til å være kapable til å håndtere det?

JA! Her er det mykje som kan endrast. Eg har som lærar vore i mange meiningslause samarbeidsmøter mellom desse instansene, kor foreldre ikkje har samtykka til oppheving av taushetsplikt mellom instansar.

Eg synest dette er skikkelig vanskelig, fordi kravet om foreldresamtykke for henvisning til utredning er ganske høgt. Dermed er det først når det er snakk om ei viss grad av alvor at det går an å samarbeide. Og det er problematisk. Samtidig er eg for at det ikkje skal vere fri flyt av informasjon mellom alle instanser. Men balansa mellom å la elev/pasient ha kontroll over eigen informasjon og å ha eit effektivt samarbeid er vanskeleg, altså.

[Pelle]

Emm: I Bærum signerer foreldre på skjema man har med i utviklingssamtaler der man svarer på konkrete mobbespørsmål. Ingen garsnti, men hvis man HAR tatt det opp, så fremgår det altså der. Evt signerer man på noe man er uenig i, og det har man i så fall i stor grad andvsr for selv.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Emm: I Bærum signerer foreldre på skjema man har med i utviklingssamtaler der man svarer på konkrete mobbespørsmål. Ingen garsnti, men hvis man HAR tatt det opp, så fremgår det altså der. Evt signerer man på noe man er uenig i, og det har man i så fall i stor grad andvsr for selv.

Akkurat det er jeg ikke nødvendigvis enig i. Man må huske på at maktkonstellasjonen elev/lærer/foreldre i majoriteten av tilfeller er asymmetrisk.