Bytter dere plass slik at mannen får kjøre?

[Normy]

Her er det bare jeg som har lappen, så dette er en helt fremmed problemstilling for meg. Jeg mener man trenger ganske mye mengdetrening for å være en god sjåfør, så damer som overlater det til mannen gjør seg selv en bjørnetjeneste.

Opprinnelig lagt inn av Novla, her.

Nemlig. Derfor synes jeg det er spesielt viktig at ungene ser at det er like naturlig at mamma kjører som at pappa gjør det.

Barna mine hadde liten tiltro til at menn kunne kjøre da de var små. De var overbevist om at kvinner var bedre sjåfører siden de stort sett fartet rundt med mamma og mormor, mens pappa og onkel var passasjerer

[Sir Limpalot]

Opprinnelig lagt inn av Novla, her.

Kunne ikke falle meg inn; når jeg ser slikt himler jeg innvendig (sikkert utvendig også ), og lurer på om ingen har fortalt dem at femtitallet er over for en god stund siden.

Opprinnelig lagt inn av Novla, her.

Rart at de grunnene i 99% av tilfellene ser ut til å medføre at det er mannen som ender opp med å kjøre.

Ja, for det var bare på femtitallet menn i snitt var mer opptatt av motoriserte ting og litt mer interessert i alt som brummer enn kvinner.
Det gikk over på åttitallet, eller noe?
Jeg ser det på bilcrossbanene rundt om, det er minst like mange kvinner som bruker store deler av fritida si på å holde en løpsbil i gang for å få rase rundt på banen noen minutter i løpet av helga.
Nei, vent litt, vi sliter med å i det hele tatt få nok påmeldte til å arrangere egen dameklasse.
Sånn var det.
Det er sikkert fordi vi har holdninger fra femtitallet alle mann og de ikke føler seg særlig velkomne.
Nei, vent litt igjen, det stemmer akkurat like dårlig som forrige sarkastiske påstand.
Hva i all verden kan det være som gjør at vi sliter med å opprettholde dameklasser i ganske mange motorsportgrener?
Kan det ha noe med interesse å gjøre?

Jeg må innrømme at jeg himler en hel del over folk som himler over at det fortsatt er interesseforskjeller kjønnene i mellom.

Lady Limpalot er en glimrende sjåfør, hun kjører bil til og fra jobb hver eneste dag, men siden jeg er mann (eller noe) liker jeg ikke å sitte på og når hun foretrekker å sitte på blir det gjerne sånn.
Det er ikke en regel, men er vi begge opplagte og klare kjører som oftest jeg.
Jeg skjønner at det blir litt dumt at vi ikke føyer oss etter tiden og deler likt på det, eller lar henne kjøre mest, på tross av våre felles preferanser, men sånn er vi.
Jeg har siden jeg fikk lappen stort sett kjørt når jeg skal noe sted sammen med min far, også, på tross av at jeg er rimelig sikker på at han er mann.
Han har heller ikke den store interessen for motor.

I vårt tilfelle er altså grunnen til at jeg som oftest kjører at jeg foretrekker å kjøre og hun foretrekker å sitte på, men jeg er sikker på at for de fleste andre er det holdninger fra femtitallet som er grunnen.
Helt klart.

[Snippa]

Opprinnelig lagt inn av zinatara, her.

Jeg har ganske ofte observert kvinner som henter en mann, der mannen kommer bort til bilen, kvinnen går ut av førersetet og setter seg i passasjersetet. Evt. at de bytter andre veien dersom mannen skal av og kvinnen skal ha bilen videre.

For meg er dette helt merkelig og rart. Og det virker jo tungvint når man må stoppe og bytte plass. Jeg syns jo det er ganske greit å bare kunne slippe av noen uten å måtte parkere og gå ut av bilen.

Det kan skje begge veier hos oss, men jeg må innrømme at jeg synes det er ubehagelig å bytte med mannen hvis han skal av, fordi jeg vet at mange Tenker Sitt. I dag var en sånn dag. Jeg hadde ikke sovet i natt, så han kjørte selv om han skulle av først. Ellers kjører jeg mest til og fra jobb nå, fordi jeg skal lengst. Før skulle han lengst, da kjørte han. Han kjører hvis jeg har høye hæler. Jeg foretrekker å bytte litt innimellom hvis vi skal langt, for han er så asosial som passasjer... Ellers kunne jeg gjerne kjørt hele veien.

[007]

Vi bytter kun hvis jeg insisterer, og det hender det jeg gjør.

I hverdagen kjører han sin bil og jeg min. Jeg så godt som nekter å kjøre mannens bil, og siden det alltid er den vi bruker når vi kjører sammen er det alltid han som kjører.

Jeg synes det er utrolig kjedelig å kjøre bil og vil helst lese, sove, strikke eller surfe. Jeg har null interesse for bil eller bilkjøring, og kjører kun fordi jeg må komme meg fra A til B. Og fordi jeg liker å være uavhengig av andre.

[Anda]

Nei, ikke i den situasjonen der, nei. I praksis kjører mannen mest på langtur, og han foretrekker å ikke sitte på med noen, hvis han kan unngå det. Sist langtur kjørte jeg bilen «hans» med ham som passasjer; han hadde glemt lommebok og førerkort.

Ikke spør om båt, forresten. Der er vi helt dust gammeldagse.

[Fersken]

Vi bytter aldri av den enkle grunn at det er bare jeg som har førerkort av oss to.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Sir Limpalot, her.

Ja, for det var bare på femtitallet menn i snitt var mer opptatt av motoriserte ting og litt mer interessert i alt som brummer enn kvinner.
Det gikk over på åttitallet, eller noe?
Jeg ser det på bilcrossbanene rundt om, det er minst like mange kvinner som bruker store deler av fritida si på å holde en løpsbil i gang for å få rase rundt på banen noen minutter i løpet av helga.
Nei, vent litt, vi sliter med å i det hele tatt få nok påmeldte til å arrangere egen dameklasse.
Sånn var det.
Det er sikkert fordi vi har holdninger fra femtitallet alle mann og de ikke føler seg særlig velkomne.
Nei, vent litt igjen, det stemmer akkurat like dårlig som forrige sarkastiske påstand.
Hva i all verden kan det være som gjør at vi sliter med å opprettholde dameklasser i ganske mange motorsportgrener?
Kan det ha noe med interesse å gjøre?

Jeg må innrømme at jeg himler en hel del over folk som himler over at det fortsatt er interesseforskjeller kjønnene i mellom.

Lady Limpalot er en glimrende sjåfør, hun kjører bil til og fra jobb hver eneste dag, men siden jeg er mann (eller noe) liker jeg ikke å sitte på og når hun foretrekker å sitte på blir det gjerne sånn.
Det er ikke en regel, men er vi begge opplagte og klare kjører som oftest jeg.
Jeg skjønner at det blir litt dumt at vi ikke føyer oss etter tiden og deler likt på det, eller lar henne kjøre mest, på tross av våre felles preferanser, men sånn er vi.
Jeg har siden jeg fikk lappen stort sett kjørt når jeg skal noe sted sammen med min far, også, på tross av at jeg er rimelig sikker på at han er mann.
Han har heller ikke den store interessen for motor.

I vårt tilfelle er altså grunnen til at jeg som oftest kjører at jeg foretrekker å kjøre og hun foretrekker å sitte på, men jeg er sikker på at for de fleste andre er det holdninger fra femtitallet som er grunnen.
Helt klart.

Altså, mannen min og jeg følger kjønnsrollene dønn på et par ting. Feks så er det jeg som baker mest og han som tømmer alt av utedoer.

Det er liksom ikke noe poeng i å benekte at alle blir vi påvirket av kjønnsroller?

[Drømmedama]

Svarer bare på spørsmålet i overskriften, jeg. Nei, det har vi aldri gjort. Det er nok nesten hipp som happ hvem av oss som kjører, men jeg kjører nok noe oftere enn han.
Ingen av oss bryr oss det minste om bil og slikt heller.

[Timar]

Både mannen og jeg har vokst opp med fedre som kjørte på langturer og når alle var med, og mødre som kjørte når de måtte.

For mannen var det en så stor selvfølge at han skulle sitte bak rattet da vi fikk oss bil (en bil JEG sørget for at vi fikk), at det ikke en gang falt ham inn at kanskje jeg også ville kjøre. Han var best sjåfør og hadde mest selvtillit, så hadde ikke jeg utfordret kjønnsroller og meg selv for den saks skyld, så hadde nok jeg fungert mest som passasjer nå.

Jeg klarer ikke å se sammenhengen mellom interesse for bil og motorsport og bilkjøring i hverdagen. Jeg er overhodet ikke interessert i biler, men jeg har behov for å komme meg fra A til B og tilbake igjen stadig vekk. Og ikke minst har jeg behov for å kunne klare meg selv.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Sir Limpalot, her.

I vårt tilfelle er altså grunnen til at jeg som oftest kjører at jeg foretrekker å kjøre og hun foretrekker å sitte på, men jeg er sikker på at for de fleste andre er det holdninger fra femtitallet som er grunnen.
Helt klart.

Selvsagt gjør dere det slik fordi det er det dere foretrekker. Men er det så vanskelig å skjønne at det man foretrekker kan være styrt eller påvirket av kjønnsroller? Det er ingen som lever i en boble, og folks preferanser er i stor grad styrt av normer og forventninger. Hvilket selvsagt er en viktig grunn til at dere sliter med rekruttering av kvinner til bilcrossarrangementene deres også.

[Einhyrningur]

Opprinnelig lagt inn av Novla, her.

Kunne ikke falle meg inn; når jeg ser slikt himler jeg innvendig (sikkert utvendig også ), og lurer på om ingen har fortalt dem at femtitallet er over for en god stund siden.

Jeg anser meg som likestilt selv om jeg ikke liker å kjøre bil.

[Sir Limpalot]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Altså, mannen min og jeg følger kjønnsrollene dønn på et par ting. Feks så er det jeg som baker mest og han som tømmer alt av utedoer.

Det er liksom ikke noe poeng i å benekte at alle blir vi påvirket av kjønnsroller?

Så klart vi blir påvirket av kjønnsroller, men det er vel ikke en grunn til at han skulle begynne å bake hvis han ikke har lyst?
Eller at du skal begynne å kjøre billøp hvis du ikke har lyst?
Regner ikke med noen av dere har lyst til å tømme utedoer, altså.
Her i huset er det ingen som baker, fordi ingen har lyst, og det er litt av poenget, det blir litt dumt hvis man blir å opptatt av å ikke følge kjønnsrollemønstre at man følger det slavisk, bare motsatt.

Opprinnelig lagt inn av Timar, her.

Både mannen og jeg har vokst opp med fedre som kjørte på langturer og når alle var med, og mødre som kjørte når de måtte.

For mannen var det en så stor selvfølge at han skulle sitte bak rattet da vi fikk oss bil (en bil JEG sørget for at vi fikk), at det ikke en gang falt ham inn at kanskje jeg også ville kjøre. Han var best sjåfør og hadde mest selvtillit, så hadde ikke jeg utfordret kjønnsroller og meg selv for den saks skyld, så hadde nok jeg fungert mest som passasjer nå.

Jeg klarer ikke å se sammenhengen mellom interesse for bil og motorsport og bilkjøring i hverdagen. Jeg er overhodet ikke interessert i biler, men jeg har behov for å komme meg fra A til B og tilbake igjen stadig vekk. Og ikke minst har jeg behov for å kunne klare meg selv.

Nei, hvis du ikke ser sammenhengen mellom å ha bilkjøring som hobby og å trives bak rattet er det lite jeg kan gjøre for å få deg til å forstå, tror jeg, utover å påpeke at det er en viss forskjell på å dekke et behov og å ha noe som hobby fordi man synes det er gøy.
Fruen har på ingen måte noe problem med å kjøre bil, hun gjør det hver eneste dag, men hun er ikke glad i det på samme måte som meg.

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Selvsagt gjør dere det slik fordi det er det dere foretrekker. Men er det så vanskelig å skjønne at det man foretrekker kan være styrt eller påvirket av kjønnsroller? Det er ingen som lever i en boble, og folks preferanser er i stor grad styrt av normer og forventninger. Hvilket selvsagt er en viktig grunn til at dere sliter med rekruttering av kvinner til bilcrossarrangementene deres også.

Det er ikke vanskelig å skjønne i det hele tatt, tvert i mot er det en selvfølge.
Jeg har ikke tall på hvor mange ganger kjønnsrollemønstre (og hvor tidlig de dukker opp) har irritert meg, jeg har nemlig en datter med bilinteresse og det var visst allerede i barnehagen en "gutteting"
Et og et halvt år til hun kan begynne å kjøre bilcross og vi planlegger allerede bygging av bil.

Selvfølgelig påvirkes vi av kjønnsrollemønstre og jeg er veldig for å utfordre dem, min kommentar her var dog til "femtitallet er over" og ja, det er jeg fullstendig klar over gitt, men jeg ser ikke poenget med å gjøre det motsatte på tvers av hva vi foretrekker på rent prinsipp eller for å unngå at noen tror vi lever på femtitallet.

[amo]

Jeg er morgentrøtt, og hvis jeg må ha bilen så kjører mannen til jobb sin, også bytter vi på stasjonen og jeg kjører videre.
Mannen liker å kjøre, så langturer,ferier og i det daglige stort sett han som kjører. Bobilen kjører ikke jeg, den er det bare han som kjører.
Jeg liker ikke så godt som mannen å kjøre, men kjører jo mange langturer selv når mannen ikke er med.

[Polyanna]

Jeg elsker foresten å kjøre bil.

Men helst alene eller med ett barn. Hele hurven blir for mye ståk, jeg får fluer i hodet og blir ingen god sjåfør.

Ellers er det jeg som researcher bil, prøvekjører, kjøper (forhandleren møtte aldri mannen min sist, jeg tror han mistenkte meg for å bare bruke en finn-på-mann til å prute: "du vet, JEG vil jo ha denne, jeg syns den er akkurat det vi trenger, men du vet, mannen, han er sunnmøring, og han nekter plent å betale mer enn xxx for en bil, så hvis ikke du kan tyne det ned i det, så blir jeg nødt til å kjøpe en sånn kjip Touran i stedet! :dramadronning: ), sørger for vask, dekk og hva har du. Og planlegger og tegner garasje, og alt med seg.

[Carrera]

Jeg er av de som elsker å kjøre bil, men som også foretrekker å være passasjer når vi som par/familie er ute og kjører. Så ja, her kjører mannen som oftest, og om jeg kjører eller henter han, så bytter vi ofte plass slik at han kjører.

Om folk tenker sitt pga det, så be my guest. Ingen andre vet hvorfor. Men spør noen, så kan jeg med hevet hode si at det er fordi jeg liker å sitte på, til tross for at jeg elsker å kjøre bil. Er nok mest den som liker å kjøre alene jeg.

[Anne C]

Jeg elsker også å kjøre bil, men alene og med høy musikk. Jeg kan kjøre og kjøre, og elsker de lange turene jeg tar noen gang som er på 2-3 timer for å besøke en venninne.

[Erica]

Jeg tror ikke dette handler bare om interesse, det handler også om at mange menn anser seg som bedre sjåfører enn damer, og får "neller" når de må sitte på og oppfører seg som dårlige passasjerer(det viser jo noen av svarene her i denne tråden).

Jeg ser jo at hos mange (de fleste faktisk) av naboene, venner, og andre jeg kjenner så er det alltid mannen som kjører om man drar sammen. Dette er et kjønnrollemønster jeg gjerne vil til livs, men det ser ut som det er vanskelig, for også unge mennesker tar jammen de samme valgene. Jeg ser det som min plikt som mor å vise barna at damer/jenter ikke automatisk er dårligere sjåfører enn menn, det er ikke noe genetisk som tilsier det, og det handler bare om trening og trua på seg selv. Så jeg kjører like mye og ofte som mannen, det er ingen selvfølge at det er han som setter seg på førersida når vi skal av sted.

Jo mindre trening man får, dess dårligere sjåfør blir man, og da trives man gjerne ikke så godt bak rattet heller, så det er mange gode grunner for å dele på kjøringen syns jeg. Jeg syns ikke dette er sammenlignbart med å bake eller vaske bil, for det er faktisk ganske viktig å være god til å kjøre, og å være en trygg sjåfør.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Ellers er det jeg som researcher bil, prøvekjører, kjøper (forhandleren møtte aldri mannen min sist, jeg tror han mistenkte meg for å bare bruke en finn-på-mann til å prute: "du vet, JEG vil jo ha denne, jeg syns den er akkurat det vi trenger, men du vet, mannen, han er sunnmøring, og han nekter plent å betale mer enn xxx for en bil, så hvis ikke du kan tyne det ned i det, så blir jeg nødt til å kjøpe en sånn kjip Touran i stedet! :dramadronning: ), sørger for vask, dekk og hva har du. Og planlegger og tegner garasje, og alt med seg.

Jepp. Akkurat der er vi også. Mannen min vet at vi har Toyota og hvilken farge den har, men ikke hvor gammel den er, når den var på service sist eller hvor verkstedet der vi skifter olje ligger. Det hender at han fyller diesel, men det er også alt.

[Frk_Fryd]

Nei, kun dersom jeg er veldig trøtt eller allerede har kjørt langt og er lei.

[Novla]

Opprinnelig lagt inn av Erica, her.

Jeg tror ikke dette handler bare om interesse, det handler også om at mange menn anser seg som bedre sjåfører enn damer, og får "neller" når de må sitte på og oppfører seg som dårlige passasjerer(det viser jo noen av svarene her i denne tråden).

Jeg ser jo at hos mange (de fleste faktisk) av naboene, venner, og andre jeg kjenner så er det alltid mannen som kjører om man drar sammen. Dette er et kjønnrollemønster jeg gjerne vil til livs, men det ser ut som det er vanskelig, for også unge mennesker tar jammen de samme valgene. Jeg ser det som min plikt som mor å vise barna at damer/jenter ikke automatisk er dårligere sjåfører enn menn, det er ikke noe genetisk som tilsier det, og det handler bare om trening og trua på seg selv. Så jeg kjører like mye og ofte som mannen, det er ingen selvfølge at det er han som setter seg på førersida når vi skal av sted.

Jo mindre trening man får, dess dårligere sjåfør blir man, og da trives man gjerne ikke så godt bak rattet heller, så det er mange gode grunner for å dele på kjøringen syns jeg. Jeg syns ikke dette er sammenlignbart med å bake eller vaske bil, for det er faktisk ganske viktig å være god til å kjøre, og å være en trygg sjåfør.

Veldig bra oppsummering!