Hvordan få 2-åring til å spise grønnsaker?

[Harriet Vane]

Vi kjører tacooppdekking til mange måltider som et ene alternativet. Mais, gulrøtter, agurk, minitomater, rå brokkoli, paprika, reddiker, kålrotstaver, you name it, i små skåler. Alle plukker selv og det går mye mer enn om vi har blandet salat. Det andre er rotmosen som ved hjelp av litt smør kan skjule det aller meste av uhumskheter og gi et godt næringsinnhold. Til hverdags bruker jeg en spiseskje smør og kanskje litt varm melk eller en dæsj matfløte oppi.

Disse pakkene har vi brukt en del når det gjelder fisk (skattekister) og det funker bra.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Min snart treåring har ikke spist grønnsaker (eller fisk eller kjøtt, og knapt nok frukt) siden han var ett år gammel. Han lever på brødskiver/knekkebrød, og yoghurt. Å høre andre klage over at deres barn "bare" spiser pasta og rå grønnsaker til middag høres ut som en drøm. Jeg skulle ønske min faktisk spiste såpass. Storebroren er hans rake motsetning, han spiser og liker alt. Utrolig at de kan være så forskjellige. Ingen råd altså, vi har i grunnen prøvd alt, uten hell. Det går vel over en eller annen gang.

Hehe, ja, alt er relativt. Jeg husker min søster var misunnelig på at barna mine var så glade når vi spiste middag. Gutten hennes begynte stort sett å skrike eller sutre hver gang hun sa middagen var ferdig, og lå mer under bordet og hylte enn han satt ved bordet og spiste. HVER gang, i flere år. Storesøstra var hakket bedre, men også hun ganske sur. Så for hennes del hadde ikke ungene behøvd å spise engang, bare de var i godt humør så de kunne ha det hyggelig ved middagsbordet for en gangs skyld. Mens for oss har middagen alltid vært ett av høydepunktene på dagen, når vi alle er samlet og stemningen stort sett er god, tross varierende matinntak.

Så må jeg jo si, i rettferdighetens navn, at min nevø og niese nå, i en alder av hhv 9 og 12 år, er de noen skjønne barn å ha ved matbordet. De sitter pent og spiser det meste som blir satt framfor dem. Så ja, det kan forandre seg.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Det går vel over en eller annen gang.

Det trøstet jeg meg med også, og la til at om det ikke gjør det, slutter det på et tidspunkt å være mitt problem.

[Myria]

Ja, ikke sant? Bare 15 år til så...

Vi maser ikke om mat, og måltidene er stort sett hyggelige. Han får ikke spesialbehandling, jeg lager bare én middag og han får ikke brødskiver i stedet. Han får litt på sin tallerken og så velger han om han vil spise eller ikke (dvs ikke). Vi er nøye på at han ikke får noe som helst mellom måltidene, heller ikke mettende drikker som melk, i håp om at han faktisk skal være sulten til middag. I praksis spiser han derfor ingenting mellom lunsj kl 12 og kveldsmat 19.30. Men så lenge han er blid og fornøyd og utvikler seg slik han skal lider han tydeligvis ingen nød.

Jeg krysser fingrene for at lillesøster blir som storebror. Foreløpig ser det i allefall lovende ut.

[Einhyrningur]

Treåringen gikk fra å spise alt til ingenting. Nå smaker alt bæsj og er æsj, og etter to biter har han fått nok. Og han som spiste alt! :hulk:

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Miley, her.

Treåringen gikk fra å spise alt til ingenting. Nå smaker alt bæsj og er æsj, og etter to biter har han fått nok. Og han som spiste alt! :hulk:

Det kan gå over. Jeg hadde en sånn som spiste alt og så ingenting og som i dag sa ved middagsbordet: "Mamma, den brokkolien var nydelig. Kan jeg få mer fisk?"

[My]

I dag hadde vi torsk, poteter og kokt gulrot, med sandefjordsmør til. 05-jenta og 07-gutten åt og koste seg, fikk påfyll flere ganger. 07-jenta forsynte seg riktignok med både torsk, potet og (pittelitt) gulrot, sa "mmmmm, dette blir godt!", moste lenge og vel med gaffel, alt sammen i ei smørje, hadde på sandefjordsmør, danderte det i morsomme mønstre på tallerkenen, gjentok at det var veldig godt (fordi søsknene sa det), tok til slutt bittelitt på gaffelen og puttet i munnen, to ganger, før hun sa at hun egentlig ikke var så sulten ... Deretter gikk hun bort til sekken sin, hentet matboksen sin og tok den med til bordet, og oppi den lå det noen brødskorper og ei halv brødskive med skinkeost (som jeg smurte i går kveld). Dette gumlet hun i seg av hjertens lyst. Hver sin smak!

Like blid og fornøyd hele tiden da, mens hun skravlet i vei om alt mellom himmel og jord, som ikke hadde med mat å gjøre ...

[Ole Brumm]

Det går opp og det går ned, variasjonene er store på hva de spiser. Vi gjør som mange andre, kutter opp grønnsaker og de tar det de vil ha, minst en type grønnsak per barn, noen er mer selektive. Jeg antar det ordner seg i løpet av en 10-20 års tid...

[oslo78]

Her legges det en bit av alt på tallerkenen og man går ikke fra bordet før man har smakt på hver ting. (Og ja, det krever utholdenhet i starten).

Når de så har smakt på noe x antall ganger, pleier de å begynne å like det - med noen få unntak.

[Frk_Fryd]

Nei, hvordan får man de til å spise? Jeg har en av hver. Minsten spiser ALT og eldste spiser svært begrenset. De er oppdratt i samme hjem, men den ene er mye mer opptatt av mat i utgangspunktet. Eldste bryr seg ikke. Han spiser ingen grønnsaker og ingen typer frukt. Han kan smake, men brekker seg.

Vi har tidligere praktisert at han må gå til neste måltid dersom han ikke spiser, men ettersom han får voldsom hodeverk av lite mat må vi nå sørge for at blodsukkeret hans er stabilt.

Det går vel over en gang.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Her legges det en bit av alt på tallerkenen og man går ikke fra bordet før man har smakt på hver ting. (Og ja, det krever utholdenhet i starten).

Så hvis man virkelig ikke liker gulrot må man smake på det hver gang dere har gulrøtter i mange år? Det må jeg si jeg synes er ganske strengt.

Storebror har vært nærmest altetende, men det er noen ting han ikke liker, og det aksepterer jeg. Han likte ikke gulrøtter fra han var 2 til en gang i høst, da han plutselig likte det. Det falt meg ikke akkurat inn å tvinge ham til å smake på det jevnlig i alle de 6 årene, men det hendte jeg foreslo at han tok en smak. Mine barn trenger ikke smake på alt på bordet, men de må ha litt grønnsaker, litt karbo, litt protein på tallerkenen. Så passer vi på at vi alltid har en eller annen grønnsak de liker.

Idag hadde vi rå og kokte gulrøtter, agurk, tomat og ruccolasalat.
Mannen spiste agurk og kokte gulrøtter. Jeg spiste ruccola, kokte gulrøtter og agurk. Lillesøster spiste agurk og rå gulrøtter. Storebror spiste agurk, tomat og rå gulrøtter.

[millact]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jentungen min var sånn da hun var to. Hun ville bare ha farsemat og pasta. (pølser, fiskekaker, kjøttdeig). Så fikk hun grønnsakspakke fra grillen hos noen venner da hun var to, og så snudde det. Lenge fikk hun hver dag en liten, nøye og pent innpakket "sølvpakke" (alufolie) med grønnsaker til middag. Interessen for pakken forsvant av seg selv etter hvert, men litt etter litt etter litt så økte hun repertoaret av grønnsaker. Hun er nå ni og spiser helt greit med grønnsaker, og har vett til å spise høflig det hun får servert hos andre. ("Selv om jeg egentlig ikke liker salat, mamma!")

Veldig kjent!

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Så hvis man virkelig ikke liker gulrot må man smake på det hver gang dere har gulrøtter i mange år? Det må jeg si jeg synes er ganske strengt.

Storebror har vært nærmest altetende, men det er noen ting han ikke liker, og det aksepterer jeg. Han likte ikke gulrøtter fra han var 2 til en gang i høst, da han plutselig likte det. Det falt meg ikke akkurat inn å tvinge ham til å smake på det jevnlig i alle de 6 årene, men det hendte jeg foreslo at han tok en smak. Mine barn trenger ikke smake på alt på bordet, men de må ha litt grønnsaker, litt karbo, litt protein på tallerkenen. Så passer vi på at vi alltid har en eller annen grønnsak de liker.

Idag hadde vi rå og kokte gulrøtter, agurk, tomat og ruccolasalat.
Mannen spiste agurk og kokte gulrøtter. Jeg spiste ruccola, kokte gulrøtter og agurk. Lillesøster spiste agurk og rå gulrøtter. Storebror spiste agurk, tomat og rå gulrøtter.

Nei, vi pleier å gi oss etter 10-15 ganger - som er det man vanligvis trenger for å venne seg til nye smaker. De tingene de virkelig ikke liker da (det ser man tydelig på ansiktet deres), lar vi de slippe å spise. Det gjelder pizza for Storebror og torsk for Lillebror. Kommer ikke på noe annet de ikke har lært seg å kunne spise.

At vi er ganske strenge er for øvrig ikke noe nytt...

[apan]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Nei, vi pleier å gi oss etter 10-15 ganger - som er det man vanligvis trenger for å venne seg til nye smaker.

At vi er ganske strenge er for øvrig ikke noe nytt...

Ja ok, det hjalp jo noe.
Jeg er egentlig kjent for å være ganske streng med mat selv, men tanken på at det skal smakes på gulrot 100 ganger for eksempel ble litt interessant for meg.

[Myria]

Enn så frustrerende det er med lillebror kommer jeg aldri til å forlange spising, selv om det bare er en liten bit for å smake. Måltider skal være hyggelige og det handler om mer enn å fylle magen. Tvang og mat hører ikke sammen hos oss i allefall.

[meisje]

Barna har faser. Jeg krever at det smakes. Har motivert med dessert for de som smaker på alt. Vår sausenekter ( 4 lange år) kan nå finne på å både si at sausen var god, og forsyne seg en gang til.

[Chablis]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Enn så frustrerende det er med lillebror kommer jeg aldri til å forlange spising, selv om det bare er en liten bit for å smake. Måltider skal være hyggelige og det handler om mer enn å fylle magen. Tvang og mat hører ikke sammen hos oss i allefall.

Grønnsaker går ned på høykant hos poden, men hadde det ikke gjort så hadde det uansett aldri blitt tvang fra vår side.

[apan]

Jeg krever heller ikke at det smakes, men at det legges litt av hvert på tallerkenen. Vi prøver å lirke litt da, for å få dem til å smake. Storebror går det av seg selv med nå, han smaker på det meste og om han ikke vil er det greit. Lillesøster tvinges ikke til noe, men vi prøver å få henne til å smake litt av ting vi tror hun liker. Men hun må for eksempel spise litt fiskekake før hun får mer agurk og slikt, for ellers lever hun på rå grønnsaker.

[Bokormen]

Yngste her (6) er ofte skeptisk til nye ting, men liker det meste da han har blitt fortrolig med smak og konsistens. Om vi aldri hadde lirket og lokket litt hadde han levd på pasta med ketchup og kylling tror jeg. Nå spiser han som sagt det meste.

Ungene må ikke spise ting de ikke liker, men smaken forandrer seg og ting de ikke likte for et halvt år siden er plutselig godt.

[millact]

Vi må lirke og lure litt på yngste. Han er svært småspist og kresen, men i høst har han lært å like karbonadedeig og fiskekaker samt gulerøtter.