Hva er ditt inntrykk av media generelt?

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg har lenge vært veldig skeptisk til etterretteligheten i media, ettersom jeg (som mange av dere sier) opplever at dersom det er en sak jeg kan litt om, så er det alltid feil eller misvisende, det som står i avisene. (Og vanligvis virker det som om grunnen er at journalisten ikke vet bedre, mer enn at de prøver å vri saken av politiske grunner.) Den korte tiden jeg jobbet med pressekontakt i Datatilsynet, fikk jeg forverret inntrykket mitt av journalister ytterligere. Det var naturligvis bare noen få jeg snakket med, men disse ringte meg vanligvis for å skrive om en sak, uten å ane hva saken gikk ut på (så hvordan de hadde fått høre om den, var et mysterium for meg), så de ville at jeg skulle forklare veldig enkelt og tabloid hva det hele dreide seg om, og gi dem formuleringene og overskriftene.

Jeg har generelt et dårlig inntrykk av både saksfremstilling/forståelse, vinkling og språk i de fleste norske aviser. Og jeg tror ikke det er noen konspirasjon eller at de prøver bevisst å lure oss som lesere; det hadde nesten på én måte vært å foretrekke. Eller altså, jeg ville syntes det var mer oppløftende om de faktisk mente noe, og prøvde å oppnå noe, fremfor å være inkompetente og uinteresserte.

Godt sagt/skrive. Eg skal prøve å unngå å kaste stein i glashus, men i altfor mange redaksjonar sit det alt for mange halvarrogante ungdommar som synes det er viktigare å få byline på eit førstesideoppslag enn å gje ei sakleg framstilling av fakta.

Grunnlag nr 1 for å drive god journalistikk er å forstå saka, og kva for faktorar som er viktige innanfor denne. I vårt samfunn er det diverre viktigare å følge rammene for nyheitene (sidetal i avisa, talet på minutt med nyheiter, eigarforhold og salgstal) enn å gje ei god og brei dekning.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Mange av dei beste journalistane finn ein faktisk på NRK sine distriktskontor.

I tillegg har jeg en mistanke om at de dyktigste skriver nynorsk.

[Java]

Jeg sitter med samme inntrykk som alle dere andre. Jeg finner mange faktafeil innen områder jeg kan noe eller mye om, og da blir jeg veldig skeptisk når jeg leser ting jeg ikke kan noe om på forhånd.

En annen ting som irriterer meg er de tabloide medienes makt over politikerene. Når de først har bestemt seg for å ta én person, så gjør de det så inderlig. Ingenting personen sier eller gjør blir tatt positivt, for alt kan vrenges til det negative. På den måten får de så altfor stor makt over dagsordnen. Og jeg vet ikke om Norge som nasjon tjener på at nesten alle politkerene blir svekket i det offentlige rom. Å diskutere saker er noe helt annet enn å flisespikke enkelt utsagn. Akkurat det å flisespikke er det jo flere av oss som synes er gøy, men det fører kanskje ikke til god politikk.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Og jeg tror ikke det er noen konspirasjon eller at de prøver bevisst å lure oss som lesere; det hadde nesten på én måte vært å foretrekke.

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

det krever i allefall en viss intelligens.

Og ville dessuten tydet på et visst engasjement.

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Men tror du det er fordi de er bedre journalister eller fordi de jobber med saker som er i nærmiljøet og de derfor kan mere om? De journalistene jeg har jobbet med i distrikt-NRK har generelt vært mer interessert og hyggeligere også.

Engasjement tror jeg nesten er det viktigste utgangspunktet for at journalister skal være gode. Hvis de er virkelig engasjerte, enten i en bestemt sak, eller i samfunnet generelt og å gjøre en forskjell, så vil de ha drivkraft til å gjøre en god jobb i så utrolig mye større grad enn om de bare er opptatt av å sikre sin egen posisjon eller slippe lettvint unna uten for mye jobb.

Og jeg kan godt tenke meg at mange distriktsjournalister brenner for lokalsamfunnet sitt på en helt annen måte enn de fleste andre journalister.

[Tallulah]

Prøver du å stjele innleggene mine?

Ah, der ble det riktig.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

det krever i allefall en viss intelligens.



Det tviler jeg ikke på. Men tror du det er fordi de er bedre journalister eller fordi de jobber med saker som er i nærmiljøet og de derfor kan mere om? De journalistene jeg har jobbet med i distrikt-NRK har generelt vært mer interessert og hyggeligere også.

Eg trur at mange av dei er meir idealistar enn opptekne av å få kred. Erfaringsmessig veit eg også at det vert brukt mykje tid der på å diskutere både etikk, korleis framstille enkeltsaker og språkbruk.

Då eg gjekk journalistikk vart vi spurte om kvifor vi ville verte journalistar, og det var forbausande mange som svarte at dei ville oppleve å gå på den "røde løpar" og vere kjendis :angst:

Eg var faktisk på eit seminar for nokre veker sidan, der ein av mine tidlegare forelesar la fram ein interessant studie av journalistar i lys av Bourdieu.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Prøver du å stjele innleggene mine?

Ah, der ble det riktig.

Det gikk litt fort da jeg skulle ha flere quoter etter hverandre der. Men jeg tror jeg greide det til slutt.

[Røverdatter]

Jeg er helt enig med ang. medier og politikk, Kanne. Som så mye annet så blir det for personifisert, og budskapet forsvinner. Jeg liker ikke den at politikken mer og mer tar retning av å være en rekke enkeltsaker - de fleste av dem ganske ubetydelige i den store sammenhengen. Alt blåst opp i store bokstaver for å selge aviser og nyheter. Massemediene er ikke flinke til å bruke makten sin med omhu.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Og jeg kan godt tenke meg at mange distriktsjournalister brenner for lokalsamfunnet sitt på en helt annen måte enn de fleste andre journalister.

Det ser jeg på som en selvfølge. Og som du sier så henger engasjement og kompetanse selvsagt sammen. Enig der.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Jeg er helt enig med ang. medier og politikk, Kanne. Som så mye annet så blir det for personifisert, og budskapet forsvinner. Jeg liker ikke den at politikken mer og mer tar retning av å være en rekke enkeltsaker - de fleste av dem ganske ubetydelige i den store sammenhengen. Alt blåst opp i store bokstaver for å selge aviser og nyheter. Massemediene er ikke flinke til å bruke makten sin med omhu.

Eg er i utgangspunktet einig med deg, men så er det også slik at nokre gongar kan dei personlege historiene vere viktige for å forstå saka.

[HP]

Jeg er i utgangspunktet til alt jeg leser i en avis, spesiellt nettaviser. Etter at jeg gikk over til å bruke RSS leser så har jeg fått med meg (litt for) mange aviser, og det er ofte veldig morsomt (eller tragisk) å lese samme historie gjengitt i flere aviser. Enten er historien helt lik, dvs oppgulp av NTB-melding eller pressemelding, ellers så er der ikke sjelden tildels grove faktaavvik. Vinklingen er så å si alltid tabloid. Hvis jeg leser en nyhet som interesserer meg så sjekker jeg alltid ut fakta.

Men det som er skremmende er at avisene faktisk tilpasser seg markedet. De leverer det innholdet som leserne ønsker å lese.

Jeg kom for en tid tilbake over en flash presentasjon som tar et kritisk blikk på nettmediene, og utviklingen mot mer sensasjonspreget tabloidstoff, på bekostning av det refleksjonsfremmende innholdet. Denne er en skikkelig tankevekker: EPIC 2014 (EPIC 2015 Oppdatert, men den har ikke jeg sett enda). Husk lyd.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Eg er i utgangspunktet einig med deg, men så er det også slik at nokre gongar kan dei personlege historiene vere viktige for å forstå saka.

Det er mulig, men ikke hver gang. Det kan ikke være sånn at når et byggefirma tar seg til rette, lager problemer ved bringing og henting på skolen i en lang periode, til og med stenger fortauet slik at alle skolebarna må ut i gata, så er det bare interessant å skrive om det hvis en mor stiller opp og uttrykker sin bekymring. Den saken burde være interessant å skrive om for lokalavisa uansett om enkeltpersoner stilte opp eller ikke. I dette konkrete tilfellet satt jeg igjen med inntrykk av at journalisten ville gjemme seg bak moren for å ikke tråkke entreprenøren på tærne. Det var det jo mor som gjorde.

[Java]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Eg er i utgangspunktet einig med deg, men så er det også slik at nokre gongar kan dei personlege historiene vere viktige for å forstå saka.

Hva mener du med dette?

Politikerenes personlige historie er svært sjelden relevant for å forstå saken. Derimot kan jeg være enig om det du mener er personlige saker som blir dratt frem som eksempler for å sette fokus på større problemstillinger.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Eg er i utgangspunktet einig med deg, men så er det også slik at nokre gongar kan dei personlege historiene vere viktige for å forstå saka.

100% enig. Problemet er bare at i det mediabilde vi har per i dag blir det alt for ofte en personlig vinkling på sakene.

Jeg ville heller ikke ha ønsket meg et 100% objektivt og saklig mediabilde. Jeg hadde - for å si det rett ut - aldri lest et eneste statsbudsjett om det ikke var (bittelitt?) forenklet. Jeg mener jo det er journalistenes viktigste oppgave. Samle, forenkel og presantere informasjon for "hvermansen". Hvis alle skulle satt seg inn i forskning, politikk, økonomi osv hadde det ikke vært mange som hadde fått med seg noe som helst.

[LaLuna]

Interessant debatt.
Som tidligere tabloidjournalist sier jeg meg helt enig i at mediene er blitt enda mer ensidig og Se og Hør-preget etter at TV2 kom, dvs de siste 10-15 årene.
NRK har tapt seg fordi de først og fremst tenker seertall, mange små og halvstore aviser er blitt mer som Dagbladet og VG, og tabloidene er blitt verre enn noensinne.
De lever av å selge. Og publikum er ganske enkle sjeler også da, det er bare å se på hvilke oppslag som selger - folk kjøper sensasjoner, enkelt og greit. Hvordan har Se og Hør ellers blitt landets desidert største blad? Og når et sånt blad gjør en slik suksess, er det naturlig at alle andre dilter etter. Det blir bare så dumt når de prøve rå late som de er bedre enn de er.

I denne delen av media er verden helt svart/hvitt. Det er ikke rom for nyanser. At sanheten ofte ligger et sted midt imellom, passer ikke inn.
Er det rart jeg ble drittlei og sa opp min godt betalte jobb for å gjøre noe helt annet?
Nå trives jeg med å skrive andre typer saker, selv om noen sikkert også synes disse er overflatiske og teite.

[Claire]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Og jeg tror ikke det er noen konspirasjon eller at de prøver bevisst å lure oss som lesere; det hadde nesten på én måte vært å foretrekke. Eller altså, jeg ville syntes det var mer oppløftende om de faktisk mente noe, og prøvde å oppnå noe, fremfor å være inkompetente og uinteresserte.

Apropos konspirasjon. Har du hørt om Bilderbergergruppen? Det er en klubb/losje som består av fremtredende politikere, mediemoguler, bankdirektører, næringslivsledere etc. Alle er under gjensidig innflytelse av hverandre. Det sitter representanter der fra Washington Post, New York Times, ABC, CBS osv. - alle de største mediekonglomeratene og den såkalte "frie pressen". Forfatteren av boken om Bilderbergergruppen (Daniel Estulin) hevder at mye av det som kommer på trykk i verdens ledende aviser (og nyhetssendingene på de største tv-kanalene) bestemmes av agendaen og visjonene til denne gruppen.
Jeg tror muligens man er litt naiv hvis man ikke tror at noe av det som kommer på trykk er ren og skjær politikk eller propaganda som styres av mennesker som har betydelig mer makt enn en hvilken som helst journalist.

Les mer her, eller søk på the Bilderberg Club:

http://www.adelaideinstitute.org/Mid...st/masters.htm

[HP]

Den linken til Adelaide Institute så ikke noe videre troverdig ut; uten at jeg har lest innholdet grundig.

[Java]

Opprinnelig lagt inn av Claire, her.

Apropos konspirasjon. Har du hørt om Bilderbergergruppen? Det er en klubb/losje som består av fremtredende politikere, mediemoguler, bankdirektører, næringslivsledere etc. Alle er under gjensidig innflytelse av hverandre. Det sitter representanter der fra Washington Post, New York Times, ABC, CBS osv. - alle de største mediekonglomeratene og den såkalte "frie pressen". Forfatteren av boken om Bilderbergergruppen (Daniel Estulin) hevder at mye av det som kommer på trykk i verdens ledende aviser (og nyhetssendingene på de største tv-kanalene) bestemmes av agendaen og visjonene til denne gruppen.
Jeg tror muligens man er litt naiv hvis man ikke tror at noe av det som kommer på trykk er ren og skjær politikk eller propaganda som styres av mennesker som har betydelig mer makt enn en hvilken som helst journalist.

Les mer her, eller søk på the Bilderberg Club:

http://www.adelaideinstitute.org/Mid...st/masters.htm

Jeg har ikke gått inn på linken. Men dette høres ut som det Torgrim Eggen beskrev i Trynefaktor.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Claire, her.

Jeg tror muligens man er litt naiv hvis man ikke tror at noe av det som kommer på trykk er ren og skjær politikk eller propaganda som styres av mennesker som har betydelig mer makt enn en hvilken som helst journalist.

Må bare kommenter om konspirasjonsteorier.

Jeg tror enhver som har prøvd å lede mer enn seg selv ganske snart oppgir tanken om konspirasjonsteorier som omfatter hele verden. Jeg tror ikke det er mulig å få til et opplegg som fungerer på store mengder folk uten at en eller annen oppvilger og avslører hele plottet. Se nå bare på forumverden. Blir vi noensinne enig om noe?

Jeg er heller mye mer til LaLuna sin teori som sier at folk kjøper sensasjoner.

[Claire]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Må bare kommenter om konspirasjonsteorier.

Jeg tror enhver som har prøvd å lede mer enn seg selv ganske snart oppgir tanken om konspirasjonsteorier som omfatter hele verden. Jeg tror ikke det er mulig å få til et opplegg som fungerer på store mengder folk uten at en eller annen oppvilger og avslører hele plottet. Se nå bare på forumverden. Blir vi noensinne enig om noe?

"Plottet" avsløres selvsagt, det er jo en del folk som skriver om dette. Men man kan jo spørre seg hva slike losjer/klubber egentlig har på agendaen? At de har noen visjoner som nok aldri blir en realitet er jo én ting, hva de gjør på veien mot å oppnå disse visjonene er noe annet.