Elev slått bevisstløs i skolegården

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg HAR vært mor til et barn som har dyttet såpass kraftig til andre barn, at det, størrelsen hans tatt i betraktning, var å regne som vold, etter min definisjon. I situasjoner der han var blitt provosert og ertet ganske voldsomt. Reaksjonen vår? Å be skolen melde fra om ALT som var i den gata, slik at vi kunne følge det opp hjemme. Også situasjoner de mente ikke var alvorlige eller der han ikke hadde "skyld". Alvorsprater hver gang (totalt 2-3 episoder). Masse snakk om å finne teknikker for å styre sinnet sitt. Masse hjelp til å identifisere akkurat HVA som fikk det til å klikke hos ham, slik at han kunne være kaldere i hodet i situasjoner som oppstod. Og bruk av zenedine Zidane-historien til det kjedsommelige: det hjelper ikke at "alle" forstår hvorfor han skallet den motspilleren. Det var Zidane som ble utvist, han som sørget for at Frankrike ikke vant VM (eller EM?), han som gikk ut av en lysende karriere som en voldsmann i stedet for en seierherre.

Mens andre i samme situasjon, på samme skole, altså stadig kom med "men det som EGENTLIG skjedde, vet du, da sønnen min slo den og den, det var jo at..."

En av oss kom problemet til livs, den andre gjorde det ikke.

Jeg har respekt for at det finnes noen som virkelig har strevd og reagert og jobbet for få barnet sitt til å ikke slå, år etter år. Men det er ikke normen, altså.

(Snakker generelt)

Har hatt samme opplevelse, og jeg snakker til jeg er grønn. Og jeg legger ikke skylda over på noen andre. Men det er vanskelig når jeg faktisk ikke finner ut av hvorfor det skjer(heldigvis mindre og mindre av det). Det jeg vet er at enkelte i den klassen vet nøyaktig hvordan de skal trigge min sønn sånn at han blir sint. Og jeg har pratet masse om å trekke seg vekk, om å finne strategier, om å heller gå til en voksen, uten at jeg nødvendigvis har nådd helt inn. Det er sannelig ikke lett alltid. Men vold er uansett aldri greit.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

Har hatt samme opplevelse, og jeg snakker til jeg er grønn. Og jeg legger ikke skylda over på noen andre. Men det er vanskelig når jeg faktisk ikke finner ut av hvorfor det skjer(heldigvis mindre og mindre av det). Det jeg vet er at enkelte i den klassen vet nøyaktig hvordan de skal trigge min sønn sånn at han blir sint. Og jeg har pratet masse om å trekke seg vekk, om å finne strategier, om å heller gå til en voksen, uten at jeg nødvendigvis har nådd helt inn. Det er sannelig ikke lett alltid. Men vold er uansett aldri greit.

Jeg vet jo godt at man ikke ALLTID kommer i mål og at det noen ganger tar tid. Og det er fortvilende, særlig når man ser at de som pirker "vinner" når det smeller. (Det var forresten en av de triggerne som vi identifiserte som kunne hjelpe: Tenke at når han styrte seg så var det HAN som vant, og frarøvet dem seieren.

En annen trigger var en jeg selv hadde fått hjelp til her inne, da svigerfar gikk meg på nervene og fikk meg til å eksplodere helt ukontrollert stadig vekk. Him spurte meg: Men HVA er det som gjør det sint? Jeg syns det var et idiotisk spørsmål: FORDI HAN ER VERDENS MEST IRRITERENDE MANN!!!, men det fikk meg til å grave og analyser mer, til jeg fant akkurat HVA det var som tente lunta, og dermed kunne jeg adressere det spesifikt. For sønnen var en slik luntetenner at folk anklagde ham urettferdig for noe. Når han ble klar over det, så klarte han å håndtere det der og da på en annen måte.



Sidespor, sorry. Jeg har forståelse for at det er vanskelig, altså, men jeg sliter fortsatt med å tro at noen som aktivt jobber (på noe annet enn "huff, da, vennen min, det var ikke bra"-nivået) for å hindre at barnet utøver vold ender med barn som sender andre barn på sykehus.

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg vet jo godt at man ikke ALLTID kommer i mål og at det noen ganger tar tid. Og det er fortvilende, særlig når man ser at de som pirker "vinner" når det smeller. (Det var forresten en av de triggerne som vi identifiserte som kunne hjelpe: Tenke at når han styrte seg så var det HAN som vant, og frarøvet dem seieren.

En annen trigger var en jeg selv hadde fått hjelp til her inne, da svigerfar gikk meg på nervene og fikk meg til å eksplodere helt ukontrollert stadig vekk. Him spurte meg: Men HVA er det som gjør det sint? Jeg syns det var et idiotisk spørsmål: FORDI HAN ER VERDENS MEST IRRITERENDE MANN!!!, men det fikk meg til å grave og analyser mer, til jeg fant akkurat HVA det var som tente lunta, og dermed kunne jeg adressere det spesifikt. For sønnen var en slik luntetenner at folk anklagde ham urettferdig for noe. Når han ble klar over det, så klarte han å håndtere det der og da på en annen måte.



Sidespor, sorry. Jeg har forståelse for at det er vanskelig, altså, men jeg sliter fortsatt med å tro at noen som aktivt jobber (på noe annet enn "huff, da, vennen min, det var ikke bra"-nivået) for å hindre at barnet utøver vold ender med barn som sender andre barn på sykehus.

Jeg er enig med deg, altså. Og heldigvis så er det ikke sånn at han utøver vold stadig vekk. Men det er vanskelig når han omtrent uansett hva jeg spør om svarer vet ikke. Han klarer nok i større grad og håndtere temperamentet sitt jo større han blir.

[Trixie]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg vil påstå at det er relativt sjelden voldsutøvere (av alvorlig art) er barn av foreldre som har "gjort alt riktig", det er en ganske stor korrelasjon med foreldre som enten har egen volds-/sinneproblematikk, er ekstremt fraværende eller ekstreme curlere.

Har du tall på dette? Jeg sitter nemlig å skriver en oppgave om alvorlig atferd i skole/bhg og finner ikke tall som støtter dette. Det man vet er at der det ikke blir tatt tidlig nok tak, der har man en stor risiko for at det blir verre. Og at man ser en stadig undermelding til ppt om dette. Samtidig har jo ppt eviglang behandlingstid her.
Også blir jeg litt provosert av deg kjenner jeg. For jo, noen foreldre har stått i det til krampa tar de. Ørten oppmeldinger til hjelpeinstanser, skolemøter, (atferds)avtaler, foreldre som slutter å jobbe, uten at det verken er volds/sinneproblematikk eller annet. Noen ganger har rett og slett ungdommen/barnet ekstreme utfordringer som selv helse ikke klarer få til å fungere. Dette er unger som kanskje krever mer enn det noen klarer. Der alle kommer til kort, for de finnes de også. For noen foreldre prøver alt, og gir alt for ungene sine.

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg har respekt for at det finnes noen som virkelig har strevd og reagert og jobbet for få barnet sitt til å ikke slå, år etter år. Men det er ikke normen, altså.

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Sidespor, sorry. Jeg har forståelse for at det er vanskelig, altså, men jeg sliter fortsatt med å tro at noen som aktivt jobber (på noe annet enn "huff, da, vennen min, det var ikke bra"-nivået) for å hindre at barnet utøver vold ender med barn som sender andre barn på sykehus.

Jeg forstår ikke helt hvordan du kan si dette jeg? Hva bygger du dette på?