Har du hatt frivillig stopp av klær/interiør/godteri/drikke?

[-Nj-]

Eller lignende?
Ja, kjøpe klær og interiør eller spise godteri og drikke.

Hadde du en tidsfrist når det var over og klarte du å holde deg helt i mål?
Hvorfor gjorde du det og hvilken reaksjoner fikk du rundt deg?

[Marla Singer]

Jeg har innført stopp for meg selv både når det gjelder kleskjøp og for godterispising. Godteristoppene mine har jeg fordi jeg enten spiser en million kilo godteri ustoppelig hvis jeg kan, eller ingenting. Jeg har forsåvidt en tidsfrist, siden jeg kan spise til jul og i sommerferien, men ellers er det stopp og etter planen skal det være det for alltid. Faktisk.

Da jeg stoppet alle kleskjøp før en viss dato var det fordi jeg trengte å spare penger og mente jeg burde klare meg med det jeg hadde.

Har ikke opplevd noen spesielle reaksjoner fra andre, egentlig, kanskje noe om at jeg er flink som gjør det.

[Elise]

Jeg har fullstendig shoppestopp av unødvendige ting, frem til vi får økonomisk oversikt. De jeg sier det til, pleier stort sett bare å si at de skulle ønske de klarte det samme selv.


Klarer det vel ikke 100 %, men det har hjulpet seg betraktelig, og er på vei til å bli enda bedre. Det var stort sett interiør-ting og snopemat som har vært mitt største problem, men nå er turer til is-kiosken i byen og kinobesøk også uaktuelt på en stund.

[Acino]

Jeg hadde godtestopp, frivillig fra jeg fylte 15. Planen var ett helt år men så fikk jeg diagnosen diabetes og du verden, da kunne jeg ikke tenke på noe annet enn sukker, sukker og atter sukker. Lettelsen var stor da jeg kom på ungdomsleir i regi av diabetesforbundet og oppdaga at alle andre var akkurat som meg; både hadde lyst på og faktisk spiste snop. Faktisk så husker jeg fra da bussen stoppa foran hotellet at noen påpekte hvor langt i gokk vi var, om hotellet hadde kiosk for om ikke kom de til å dø av snope-lyst.

Reaksjonene i det halve året hvor det gikk fint var vel egentlig svært få og de som var var positive.

[Odelia]

Jeg har hatt godtestopp flere ganger (alltid frivillig, og alltid uten å få betalt for det slik andre gjerne gjorde på den tiden da jeg var yngre). Har holdt meg i 1 år, men nå siste gangen holdt jeg meg bare noen mnd (og det var planen), fra nyåret og frem til påsken. Jeg er ganske sta når jeg først går inn for noe så er ikke redd for å sprekke, men kjente jo at jeg hadde et helt annet (og tettere) forhold til godterier nå enn for bare noen år siden så det var helt klart noen fristelser fra tid til annen. Reaksjonene fra de rundt meg var av ymse slag. Noen kunne ikke skjønne hvorfor, og især ikke hvorfor jeg ikke bare kunne ta litt (men "ta litt"-tilbudet fikk jeg flere ganger i uka fra forskjellige så da hadde jeg jo vært like langt), mens andre ikke hadde noen særlige meninger om det - i alle fall ikke som ble sagt høyt. Jeg kunne nok tatt det som en inspirasjon på områder jeg selv trengte det dersom jeg møtte andre, og det var vel gjennom Foreldreportalen jeg fikk det siste dyttet, så sånn sett synes jeg det er positivt.

Kjøper ikke mye av de andre tingene som blir nevnt, og ikke utgjør de noen helserisiko så der har jeg ikke trengt å stramme inn.

[Sundae]

Jeg og en kollega skrev kontrakt ved nyttår om at vi skulle ha godte-/potetgull stopp til 1. juli. Det var lov med sukkerfrie pastiller som Lækerol, popcorn og kake/dessert i selskap. Det ble litt vanskeligheter med å definiere selskap noen ganger, men ellers gikk det ganske bra. Frem til påske. For vi hadde en regel om at vi fikk lov å spise godteri på påskelørdagen og etter det sklei begge to ut. Heldigvis, kanskje, for i kontrakten sto det at den som sklei ut først skulle betale den andre NKr 100.

Så, vi kom ikke i mål, men ganske langt på vei (4 mån ER jo bra!) og vi har konstatert flere ganger etterpå at stoppet gjorde oss mer bevisste på å ikke spise så store mengder og ikke i ukedagene. Reglene sitter litt i ryggmargen ennå, kan man si.