Hva er den største kamelen du har svelget?

Som mor har jeg måttet revurdere både det ene og det andre i forhold til mine gode intensjoner om barneoppdragelse. Det aller verste for meg er at jeg dessverre ikke har fått oliventyggende og ruccolaknaskende barn som blir lykkelige når de får salaten servert med pinjekjerner og balsamico. Jeg hadde håpet at de skulle spise grønnsaker og være åpne for å smake på nye ting, men har altså fostret unger som rynker på nesa og sier "æsj" så snart de lukter at det ikke er velkjent mat som serveres. Den ene ungen er riktignok litt bedre enn den andre, men ille likevel.

Har du måttet svelge noen kjempekameler?

[Superior]

Jeg lovte meg selv dyrt og hellig at jeg ikke skulle få slike barn som kikket på andre når de spiste, pekte på andre mennesker, eller trasset i butikken..
De måtte absolutt sove i egen seng også.
Need I say more..

[Heiko]

Kamelsvelging, en kjent sportsgren blant foreldre.

Jeg svelger nok jevnlig små kameler, de går glatt ned sammen med annet smårusk og smuler, så jeg merker de nok ikke så godt.
Den aller største kamel jeg har svelget, er nok GodMorTM-kamelen. Eller, svelget og svelget fru blom, den sitter litt fast i halsen enda.

Jeg hadde før jeg ble foreldre en helt klar forestilling om hvor stort mitt engasjement i alle og alt som hadde med mine barn skulle bli. Jeg skulle glatt rekke alt av foreldrekaffer, forestillinger, avsluttninger ol, det var en selvfølge å kombinere med 100 % jobb. I tilegg kunne jeg vel alltids bake en kake eller to å ta med. Jeg skulle rekke hånden først i været på foreldremøter og melde meg frivillig til alle verv som måtte dukke opp, selvsagt skulle jeg det.

Den som nå synes foreldrekaffene, foreldresamtalene, luciamarkeringen og avsluttningen kommer tett som hagel er meg. De kræsjer selvsagt alltid med hektiske perioder og viktige møter på jobben, men jeg rekker det jo. Bare det å skaffe barnevakt til å kunne gå på foreldremøter er jo en stor utfording. Når det gjelder alle de vervene er lista nå lagt lavt. Lavt er ordet, for jeg ligger jo omtrent under bordet, holder pusten og later som jeg er usynlig når nye representanter skal velges. Det er nok et latterlig syn med tanke på min størelse og alt jeg hadde snakket før valget avrepresentant startet

Sånn kan det gå.

[Enhjørning]

Sukk.
Det med grønnsakene er velkjent.

Jeg hadde nemlig som ganske nybakt mor en teori om at grunnen til at unger ikke spiste grønnsaker og fisk, var at de ikke hadde blitt servert det tidlig nok.
Når gutten bare fikk det fra han begynte med middag, så skulle det gå greit.
Så jeg var GodMorTM og lagde babymaten fra scratch her hjemme, med fisk og grønnsaker og alt som er sunt og godt, og ungen spiste med stor lyst og appetitt.
Helt til han ble omtrent halvannet år - og der var det stopp.
Tid for kamel med salt og pepper.

Har ikke gitt opp håpet, så jeg fortsetter å lage både fisk og grønnsaker med jevne mellomrom - men teorien min har jeg svelget på tvers.

[Fruktflua]

Kamelsvelging er en stor del av hverdagen når man har barn, og selv har jeg svelget så mange kameler at jeg har kommet ut av tellinga - noen vanskeligere å svelge enn andre.

[Libra]

Jeg svelger unna for harde livet og har problemer med å definere størrelsen på de som glir ned, de kan virke store fordi det går ned flere i slengen.

Men, tid brukt på TV og data har vel vært en av de aller største kamelen for min del. Jeg var vel av den oppfatning at siden vi i gamle ikke brukte mer enn 30 minutter for TV'n så brude den oppvoksende genereasjon også greie seg med det. Vel, kamlen gikk unna den, uten at det betyr at det ikke foreligger grenser ang tidsforbruket her.

Den lureste kamelen jeg svelget var grønnsakskamelen. Da jeg ga meg fristet plutselig grønnsakene.

[slaraffen]

Den aller største må vel være at jeg ikke skulle ha unger før i alle fall fylte tredve... Fylte tredve for to måneder siden, se signaturen min...

[pippimamma]

Barna skulle ha unisexleker og Barbie skulle ihvertfall aldri komme over min dørstokk. Jadda!

[D'Arcy]

Tid foran TV og PC er helt klart en kjempekamel. Og den er svelget veldig mothårs.

[Hasselnøtt]

Jeg har brukt tv som barnevakt når jeg har vært dritsliten selv og hatt behov for et pusterom. Og jeg har ved et par anledninger lokket med nonstop. Ja, jeg gremmes litt.

*prøver å leve godt som ikke-perfekt mor*

[Azi]

At jeg aldri skulle diskutere om barneoppdragelsen med barnefaren foran barna mine. *Prøver forsatt å svelge kamelen, men den vil bare ikke ned*

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Jeg har brukt tv som barnevakt når jeg har vært dritsliten selv og hatt behov for et pusterom. Og jeg har ved et par anledninger lokket med nonstop. Ja, jeg gremmes litt.

*prøver å leve godt som ikke-perfekt mor*

Skammer meg ikke over sånt en gang, jeg....

[Tjorven]

TV. Jeg skulle få barn som knapt interesserte seg hva som ble vist på tv. Det ble ikke helt sånn, for å si det mildt. Hun er en skikkelig tv-slave.

[Camomilla]

Svelger kameler ofte jeg...
En av de er *sove i sengen til mamma og pappa* kamelen. Den var stor og hårete. Propellen kommer inn hver natt.

[Dragen]

Jeg har gitt ungen min kransekake til frokost.

[Røverdatter]

Helgemorningene hvor hun ser på TV/film og spiser kjeks eller resten av lørdagsgodteriet er jeg ikke akkurat stolt av. Det hender jeg tar meg sammen og lager fruktfat eller smører skiver, men like ofte får hun noe godt.

[Cascaye]

Jeg sverget dypt på at jeg aldri skulle bruke "hvis ikke du gjør...., så blir det ingen...."
Prøver riktignok å begrense det til et minimum, derfor sitter kamelen fortsatt litt ubehagelig på tvers i halsen.

[Skilpadda]

Jeg kjenner igjen både ideen om å være veldig engasjert barnehagemamma og å få barn som spiser grønnsaker og alt mulig annet, men så fryktelig høye idealer hadde jeg ikke der, så fallhøyden har ikke blitt altfor stor. Enearvingen har nok i større grad enn forutsett fått fritt spillerom (i bokstavelig forstand ) lørdags- og søndagsmorgener, men når man får et barn som i den grad storkoser seg alene med dataspill og lego og Små Einsteins på barne-TV mens foreldrene får en time eller to ekstra på øret, så ville det jo være synd å kaste det bort?

[Milfrid]

Hvor skal jeg begynne . Gulper støtt og stadig digre hårballer jeg.

Kanskje den største er det å innse at au pair er en fin ting for familien. Det var forøvrig også den det har vært kjekkest å svelge .

Ellers? Barn skal smake på alt de får servert. Ikke om man har tenkt å ha noen koselige måltider innimellom.

Unger skal sove i egen seng. Joda, men det er ikke alltid man våkner skikkelig når de kommer krypende, og hun på snart åtte begynner det å bli slitsomt å bære inn igjen.

Ikke bruke tv som barnevakt. Joda, i helgene så .

osv, osv, osv....

[Heiko]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Enearvingen har nok i større grad enn forutsett fått fritt spillerom (i bokstavelig forstand ) lørdags- og søndagsmorgener, men når man får et barn som i den grad storkoser seg alene med dataspill og lego og Små Einsteins på barne-TV mens foreldrene får en time eller to ekstra på øret, så ville det jo være synd å kaste det bort?

Synd? Det ville være direkte skammelig å kaste bort så mye sårt tiltrengt søvn! :sjalu: