Etisk - skulle man latt være?

[oslo78]

Det er jo ikke uten grunn Aschehoug droppet den da.

[shute]

Opprinnelig lagt inn av Hondacrv, her.

Kan barnevernet verkeleg ikkje gje info vidare til andre kommunar? Det er vel noko som skulle vore endra på, bl a med tanke på slike saker som dette, der ein kan mistenke at folk flytter for å komme unna?

Joda, barnevernet kan det. Men det er i form av en bekymringsmelding, så det er en helt utmerket måte å trenere kontakten på. Si man begynner en undersøkelse i en kommune, det går nesten tre måneder (fristen man har for å gjennomføre undersøkelse), vips har familien flyttet og saken henlegges. Bekymringsmelding til ny kommune, nesten tre måneder osv.

Det ser også ut som det er dette som har skjedd her, etter første flytting fra Bærum.

Innad i Oslo, hvor man har barneverntjeneste i hver bydel, er det gjort en avtale som bidrar til å forhindre dette ved flytting mellom bydelene. Om vi har iverksatt en undersøkelse i bydel Stovner f.eks, og familien flytter til Ullern, er det fremdeles Stovner som skal fullføre undersøkelsen. Deretter kan saken overføres med tiltak. Og ved bekymring av slik grad at man vurderer omsorgsovertakelse, kan saker ikke sendes over til nye bydeler.

Det kunne vært noe også på nasjonalt nivå, men det er en del åpenbare geografiske utfordringer ved å skulle fullføre undersøkelse i Larvik når familie flytter til Tromsø f.eks.

(Man kan også komme seg greit ut av systemet ved å flytte til utlandet. Så snart barnet har flyttet til utlandet må sak henlegges. Da er det ingen systemer som fanger opp at familien to måneder senere flytter tilbake til Norge, men til en annen kommune. Først i det noen melder bekymring i ny kommune, vil barnevernet der kunne se at det har vært sak i annen kommune tidligere).

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Det er jo ikke uten grunn Aschehoug droppet den da.

Nei, jeg skjønner jo det. Men det er allikevel et forlag og en forfatter som mener at det er etisk riktig, og det reagerer jeg på.

[oslo78]

Den forfatteren har sin egen agenda så vidt jeg har skjønt. Denne boka er en del av et mønster.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Nei, jeg skjønner jo det. Men det er allikevel et forlag og en forfatter som mener at det er etisk riktig, og det reagerer jeg på.

Det er utrolig tragisk, men jeg tenker samtidig at det kunne ikke vært noen andre enn Gangdal.

[nokon]

Er det nytt, Shute? Sist eg var borti problemstillinga i skulen var i 2010. Då blei saker avslutta ved flytting innad i Oslo. Sidan det er fritt skuleval i Oslo, kan elevar fortsette på same skule etter flytting, noko som førte til at barn vi var bekymra for fekk tilleggsbelastninger med lang skuleveg og å ikkje bu saman med klassekamerater. Då var beskjeden frå BVT at vi måtte melde bekymring til ny bydel.

Eg har høyrd kollegaer snakke om problematikken i forhold til elevgrupper med bakgrunn i for eksempel norsk rom, som lever nokså nomadiske liv i utgangspunktet. Her er flytting ved bekymringsmelding eit så stort problem at skuleleiarar lurer på korleis dei skal håndtere det.

Det kan jo hende at det er ei utbredt oppfatning at det går an å flytte og at det er derfor foreldre gjer det. Men eg er ikkje ukjend med problemstillinga som denne reportasjen skisserer, med skulebytte og flytting frå Bærum til Nittedal og Ullern og Valdres, som konsekvens av bekymringsmelding.

[-ea-]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Det er utrolig tragisk, men jeg tenker samtidig at det kunne ikke vært noen andre enn Gangdal.

Hvorfor kunne det ikke vært andre enn han? Spør fordi dette er ukjent område for meg.

Veldig rart at man kan flytte innenlands uten at "historikken" følger med, det gjelder både helseopplysninger og barnevern.
Til sammenligning uten sammenligning forøvrig, så kan man jo ikke flytte fra skattekrav og slikt, verken utenlands eller innenlands.

[Tallulah]

Jeg kjenner ikke til Gangdal som forfatter og journalist, men tittet litt på andre ting han har skrevet. Jeg syns ikke de er i samme kategori?

[Input]

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

Hvorfor kunne det ikke vært andre enn han? Spør fordi dette er ukjent område for meg.

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg kjenner ikke til Gangdal som forfatter og journalist, men tittet litt på andre ting han har skrevet. Jeg syns ikke de er i samme kategori?

Han har jo f.eks. skrevet den boka om Christoffer, og det tenker jeg er i samme kategori. Selv om den historien er en del annerledes, forteller den jo med sterke virkemidler en historie om et barn som er blitt sviktet av foreldre, skole, barnevern, helsetjeneste osv. på en litt sosialpornografisk måte. På samme måte som i boken om denne saken, har ikke barnet bedt om å få utlevert sin historie på denne måten.

Han har også skrevet en bok om en kvinne som lever på flukt fra en voldelig eks. Den har jeg ikke lest, så jeg skal ikke uttale meg om den, men det er jo tydeligvis en trend her. Har du en dramatisk historie du vil fortelle, gå til Gangdal. Jeg er enig i det oslo78 sier om at denne boka er en del av et mønster. Politi. På liv og død. var også litt spekulativ, mener jeg å huske, men der er det i hvert fall offentlige mennesker som blir "angrepet".

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

Hvorfor kunne det ikke vært andre enn han? Spør fordi dette er ukjent område for meg.

Veldig rart at man kan flytte innenlands uten at "historikken" følger med, det gjelder både helseopplysninger og barnevern.
Til sammenligning uten sammenligning forøvrig, så kan man jo ikke flytte fra skattekrav og slikt, verken utenlands eller innenlands.

Ja, i skulen er det og slik at foreldre kan la vere å overføre elevmappe mellom u-trinn og VGS. Det fører gjerne til at elevar med komplisert historikk og mange utredningar og behov for tilrettelegging ikkje får hjelp frå dag 1. Det går og utover elevane. Og dei som har foreldre som ikkje ser verdien av den oppfølginga som har blitt gitt tidlegare, har gjerne eit dårleg utgangsp av fleire grunner.

[Maverick]

Jeg er ikke så begeistret når nyhetsmedier kommer med det som fremstår som rene partsinnlegg, hverken den ene eller andre veien.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Han har jo f.eks. skrevet den boka om Christoffer, og det tenker jeg er i samme kategori. Selv om den historien er en del annerledes, forteller den jo med sterke virkemidler en historie om et barn som er blitt sviktet av foreldre, skole, barnevern, helsetjeneste osv. på en litt sosialpornografisk måte. På samme måte som i boken om denne saken, har ikke barnet bedt om å få utlevert sin historie på denne måten.

Ah, det visste jeg ikke. Men jeg syns det er en viss forskjell fordi i Christoffer-saken, vil jeg tro at de som blir utsatt for beskyldninge ri stor grad er voksne personer rundt ham som ikke har tatt ansvar. I denne saken kommer moren med sterke beskyldninger mot barn, som fortsatt lever. Det er jo ikke datteren som er tema her.

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Jeg er ikke så begeistret når nyhetsmedier kommer med det som fremstår som rene partsinnlegg, hverken den ene eller andre veien.

Nei, det er noe med det. Jeg syns det er veldig kjipt når det skrives bøker og lange featureartikler som spiller på følelser og kun én side av saken, når det skal komme en rettsak og en dom.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Jeg er ikke så begeistret når nyhetsmedier kommer med det som fremstår som rene partsinnlegg, hverken den ene eller andre veien.

I prinsippet er eg einig. Men når media først har slippe til mora, ser eg ikkje problemet med at dei andre får svare.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av nokon, her.

Det Pøbelsara sa.

Det som kjem fram i saken er både at mor ikkje har klart å vise til konkrete eksempler på mobbing og at det er fire år mellom kontakt mellom dei andre jentene og dødsfallet. I dei tidlege framstillingane verka det som om mor flytta for å skjerme jenta. Men antallet flyttinger og tiltak som har vore satt inn tyder jo på at dette ikkje stemmer.

Eg tenker og at det at mor flytter mellom kommuner og bydeler er etter bekymring til barnevernet. Eg har vore borti denne tendensen i jobbsamanheng sjølv, kor bekymringsmelding fører til flytting. Eg tenker jo litt systemkritikk rundt dette med at det kommunale barnevernet ikkje kan utlevere informasjon eller følgje opp bekymring på tvers av kommuner. Det går definitivt utover barn som blir utsatt før tilleggsbelastninger ved mange flyttinger. Eg synest ikkje avisa går for langt, ved å vise til korleis mor trekk seg unna bekymring ved avstand/ skulebytte/ flytting. Det er faktisk eit stort problem i dei tilfellene det skjer.

Jeg er enig med deg, og opplevde det samme som du beskriver Ift familier som flytter ofte, for å unngå barnevern. Har hatt noen tilfeller av det da jeg jobba i barnehage.

Jeg synes det er spesielt at mor gir ut en bok, om en så tragisk sak. Særlig så kort tid etterpå. Og hun har hele tiden pekt på alle andre som skyld i det som skjedde med datteren, og jeg har ikke likt det voldsomme fokuset mot nesten alle barn på tidligere skoler. Som i media blir fremstilt som at de mobbet jenta til døde. Det var mye mye mer enn mobbing som var problemet her. Og noen, enten familie, lege, skole eller barnevern burde gjort noe mer aktivt.

Opprinnelig lagt inn av nokon, her.

I prinsippet er eg einig. Men når media først har slippe til mora, ser eg ikkje problemet med at dei andre får svare.

Enig. Jeg skjønner godt de ønsker å belyse saken fra flere sider.

[Candy Darling]

Jeg tenkte det samme som Maverick. Jeg synes saken er usmakelig, særlig medias rolle i det. Jeg leste en kronikk i Aftenposten skrevet av en av fedrene, og den var mye mer renhårig og ga stor forståelse for hvordan pressen har begått alvorlige overtramp overfor små barn i denne saken.

Samtidig, hvis noen faktisk gir ut en bok ensidig fra morens side straks? Da må jeg si at jeg skjønner dem. Dette er den eneste sjansen de har til å fortelle historien sin.

Do two wrongs make a right? Ikke godt å si. Men to ensidige feil gir i hvert fall dobbeltfeil.

[rine]

Jeg har ikke lest saken i Budstikka, men har siden jeg først hørte om saken tidligere i år tenkt at det ikke er ungene jenta tilfeldigvis har gått på skolen med eller barnevernet som har skylden for det utrolig tragiske utfallet denne saken fikk.
Mobbing kan være dødsens alvorlig i noen tilfeller, dessverre, men noen foreldre drar dessverre mobbekortet i tilfeller der det er åpenbart- for alle andre enn dem selv- at det ikke er på skolen eller barnehagen hovedproblemene til barnet ligger.

[Timar]

Denne artikkelen leste jeg i går morges, og jeg er veldig glad for at dere har diskutert den. Jeg syns det var utrolig interessant å få en fremstilling som snur opp ned på det som tidligere har kommet fram i media. Samtidig satt jeg med en vond smak av at Budstikka gikk for langt i å presentere "de andres" sannhet. Moren omtales med fullt navn og historikk, sms gjengis ordrett og kommunikasjon med andre foreldre og skoler beskrives inngående, og dette kobles med insinuerende sitater fra barnevernet. Jeg sitter igjen med følelsen av at dette mennesket har store problemer selv og burde fått hjelp på et mye tidligere tidspunkt.

Jeg syns det er viktig at denne historien kommer fram, for å balansere det skjeve bildet som kanskje blir enda skjevere når boka kommer, men jeg syns ikke det er lokalavisen sitt ansvar å fortelle historien om et enkeltmenneske så negativt og detaljert.

[Observatøren]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Do two wrongs make a right? Ikke godt å si. Men to ensidige feil gir i hvert fall dobbeltfeil.

Det er den følelsen jeg sitter igjen med også. Jeg vet helt ærlig ikke om dette har en positiv effekt, eller om det er med på å polarisere konflikten.

Det jeg reagerte mest på var nok fremstillingen, som kunne minne om "plastposebaby"-artikkelserien i Dagbladet, kanskje spesielt da det ble referert samtalen en annen mor hadde, som gikk langt i å iscenesette - "de drakk sukkerfri brus". Akkurat da ble jeg litt uvel - og kunne ikke fri meg fra å tenke at referatet/ordlyden var pyntet på.

[shute]

Opprinnelig lagt inn av nokon, her.

Er det nytt, Shute? Sist eg var borti problemstillinga i skulen var i 2010. Då blei saker avslutta ved flytting innad i Oslo. Sidan det er fritt skuleval i Oslo, kan elevar fortsette på same skule etter flytting, noko som førte til at barn vi var bekymra for fekk tilleggsbelastninger med lang skuleveg og å ikkje bu saman med klassekamerater. Då var beskjeden frå BVT at vi måtte melde bekymring til ny bydel.

Eg har høyrd kollegaer snakke om problematikken i forhold til elevgrupper med bakgrunn i for eksempel norsk rom, som lever nokså nomadiske liv i utgangspunktet. Her er flytting ved bekymringsmelding eit så stort problem at skuleleiarar lurer på korleis dei skal håndtere det.

Det kan jo hende at det er ei utbredt oppfatning at det går an å flytte og at det er derfor foreldre gjer det. Men eg er ikkje ukjend med problemstillinga som denne reportasjen skisserer, med skulebytte og flytting frå Bærum til Nittedal og Ullern og Valdres, som konsekvens av bekymringsmelding.

Policyen på det med flytting mellom bydeler i Oslo er fra et rundskriv fra 2014, men det var vanlig praksis lenge før det kom. Mange saker ble (og blir) i midlertid avsluttet ved flytting, på den måte at man har frivillige hjelpetiltak inne og foreldre ikke samtykker til overføring av disse, altså trekker samtykket til tiltak.

Mitt inntrykk er at det fungerer godt innad i Oslo nå. Ifht resten av landet er det jo dette med at ting tar tid, men det er svært utbredt at en barneverntjeneste melder bekymring videre. Vi har lavere terskel for å kunne melde bekymring enn alle andre offentlige instanser (der lærere f.eks må ha grunn til å tro at det forekommer mishandling eller annen alvorlig omsorgssvikt holder det for barnevernet å ha grunn til å tro at det kan være behov for tiltak etter barnevernloven).

Men ja, jeg kan levende forestille meg at skoler river seg i håret ifht norsk rom. De er ikke alene om det.

[shute]

Jeg reagerte da jeg leste saken. Som i "oi, dette blir det bråk av," uten å mene så skrekkelig mye selv om presentasjonen.

Det jeg absolutt ikke likte, var at barnets fulle navn ble brukt. Jeg tenker at hun burde skjermes både for media og sin mor, også etter sin død. Hun har aldri bedt om dette eller samtykket til det.