En trist observasjon ...

[Martis]

Opprinnelig lagt inn av Albertine, her.

Det er trist. Veldig trist. Og da snakker jeg ikke om den opplevelsen du skisserer, men de holdningene du blottlegger når du beskriver den.

Jeg er helt enig.

Nevøen min er 7 år og overvektig og det er ikke morsomt å se at voksne mennesker ser på han og tenker sitt. Det er mange grunner til at det har blitt sånn for han og det er ikke lett å "slanke" og endre kostholdet/bevegelsesmønsteret for et barn uten at han skjønner det. Han er allerede veldig obs på at han er større enn de andre barna og er sår pga det.

[Acsa]

Det er akkurat denne typen innlegg/holdninger som gjorde at jeg forlot burgersjappa midt i min eneste hamburger på fem år, fordi jeg følte at alle så på meg og tenkte at den burgeren burde jeg ikke ha spist siden jeg er så overvektig. Du vet ingenting om dette barnet, grunnene til overvekten, om det er den eneste gangen denne måneden han spiser godteri, hvorfor moren smilte osv.

[Aminta]

Opprinnelig lagt inn av Albertine, her.

Det er trist. Veldig trist. Og da snakker jeg ikke om den opplevelsen du skisserer, men de holdningene du blottlegger når du beskriver den.

Du aner ingenting om omstendighetene her.
Jeg antar at du ville tenkt det samme om et barn jeg kjenner, som er overvektig pga. en alvorlig sykdom.

[Magica]

Jeg skjønner at du syns dette var trist. Det er mye som er trist i samfunnet vårt, det må det være lov til å både se og mene. Likevel som andre sier, vi vet hverken historien bak eller årsak til nevnte overvekt.

Folkesnakk og blikk er det mange som kan føle seg truffet av, slik har det vel alltid vært. Men for meg er det viktigere å prøve å se mennesket bak, om det så er overvektige barn som spiser sjokolade, gravide som røyker, skitne unger, sterkt sminkede tenåringsjenter eller hva det måtte være.

[cora]

Jeg synes det er trist at man automatisk kobler overvekt til dårlig kosthold. Selv om du observerte at denne gutten spiste snop, vet du ingenting om hvor ofte han gjør det, ei heller hva han spiser av annen mat.

En tidligere nabojente hadde svært god appetitt, og spiste mye til alle måltider, ifølge moren. Problemet var at hun aldri ble mett, hun manglet rett og slett metthetsfølelsen, og foreldrene prøvde å begrense matinntaket hennes. Ikke veldig lett. Heller ikke lett å spise godterier i offentlighet for slike barn som henne.

[m|nken]

Hva er egentlig mest "vanlig", sterk overvekt pga feil kosthold, eller sterk overvekt pga sykdom? Noen som vet? (Om det finnes noe "forskning" på dette da).

[Storm]

Opprinnelig lagt inn av Albertine, her.

Det er trist. Veldig trist. Og da snakker jeg ikke om den opplevelsen du skisserer, men de holdningene du blottlegger når du beskriver den.

Enig. Man vet ingenting om kostholdet til denne gutten utfra én observasjon, og man vet ingenting om grunnen til at han er overvektig.

[Maz]

Jeg har blitt sjokkert tidligere på andre fora når folk snakker om hva de tenker om tykke mennesker på McDonalds. Jeg er stor selv, og ikke helt komfortabel med det. Likevel reagerte jeg ikke på hovedinnlegget på den måten enkelte her gjør.

Her komenteres det jo at det er ikke overvekten men kombinasjonen med store mengder snop og måten det ble spist på hun reagerte på.

Det er mange holdninger mot oss tjukkasser som er negative og fordomsfulle. Deriblandt at vi alle spiser slik. Det stemmer jo ikke. Det må være lov å tenke sitt, akkurat som jeg tenker mitt når jeg ser en radmager person som er ute og spiser med andre og sitter og ser på 2 salatblader og flytter litt på dem.

[Maz]

Opprinnelig lagt inn av m|nken, her.

Hva er egentlig mest "vanlig", sterk overvekt pga feil kosthold, eller sterk overvekt pga sykdom? Noen som vet? (Om det finnes noe "forskning" på dette da).

Det er vel som oftest både og.

Det er de færreste som er sterkt overvektig som ikke har f.eks insulinresistens, men samtidig er ikke det alene skylden. Sunnt kosthold kan forebygge mye. Men fanatisme kostholdsmessig trenger heller ikke være bra.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Bundbury, her.

Her komenteres det jo at det er ikke overvekten men kombinasjonen med store mengder snop og måten det ble spist på hun reagerte på.

Jo, her reageres det på overvekten, og jeg synes det er rart at du ikke ser det. Jeg kan nok si ganske sikkert at HI ikke hadde reagert hvis barnet var normalvektig, det var vekten på barnet som gjorde utslaget, det var det som var trist, hvis ikke hadde det vel ikke vært noe poeng i å inkludere barnets vekt i historien? Hvis poenget var måten barnet fortærte snopet på, mener jeg?

Vi vet absolutt ingenting om dette barnet, og jeg kan love deg at min lille pike også sluker smågodtet nesten uten å tygge.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Fadese, her.

Sjøl om et barn er overvektig, betyr det ikke nødvendigvis at barnet har fri tilgang på godis uka gjennom. Om mor smilte eller ei anser jeg for irrelevant. Ok at hun ideelt sett burde lært gutten at man kan ta det litt med ro når man spiser, men igjen - jeg mistenker at man ikke hadde reagert på det dersom barnet var spinkelt. Men det var for så vidt ikke bakgrunnen for min reaksjon på hovedinnlegget.
Ordvalgene "stappet innpå" og "frotsing" i dette innlegget gir meg følelsen av at man reagerer med avsky, men det kan være mine tolkninger og slett ikke Carreras faktiske reaksjon.

Og for ordens skyld: Jeg synes det er trist at barn utvikler overvekt, og det er synd om foreldre ikke legger til rette for et godt kosthold, samt stimulerer til aktivitet.

Enig. Jeg reagerte negativt på hovedinnlegget.

Opprinnelig lagt inn av Berglijot, her.

Å jobbe i butikk var morsomt. Man lærer mye om kundenes vaner der, ja.

Javisst. Jeg husker at Moskva-Marit hadde masse smør og rømme og sånne godsaker i kurven sin.

[Carrera]

å kjære vene...

Altså; jeg reagerer generelt ikke på overvekt. Folk er forskjellige, og overvekt har forskjellige årsaker, både sykdom og overspising.

Jeg reagerer heller ikke på at barn sluker snop. Det gjør da virkelig mine to også.

Det var bare noe med denne situasjonen som fikk meg til å reagere, og at tankene automatisk gikk til at denne gutten er så overvektig pga kostholdet, og min reaksjon ligger i akkurat det: dårlig kosthold. Jeg er ikke noen kostholdsekspert selv, men når barna utvikler overvekt, og det ikke er sykdomsbasert, så mener jeg at man som foreldre må stoppe opp og tenke litt. Jeg _vet_ jo ikke om det var kostholdet som var utslagsgivende for denne gutten, men ja, jeg fikk mine tanker.

Jeg hadde nok også lagt merke til mengden snop, og "fråtsingen", til et slankere barn også, for det var en utrolig mengde.

[Maz]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jo, her reageres det på overvekten, og jeg synes det er rart at du ikke ser det. Jeg kan nok si ganske sikkert at HI ikke hadde reagert hvis barnet var normalvektig, det var vekten på barnet som gjorde utslaget, det var det som var trist, hvis ikke hadde det vel ikke vært noe poeng i å inkludere barnets vekt i historien? Hvis poenget var måten barnet fortærte snopet på, mener jeg?

Vi vet absolutt ingenting om dette barnet, og jeg kan love deg at min lille pike også sluker smågodtet nesten uten å tygge.

Da leser vi det hun skrev veldig forskjellig.

Jeg er som sagt overvektig selv og jeg har i tillegg parabolantenner på slikt. Jeg leste som sagt hovedinnlegger anderledes enn de fleste her, er det noen som har enerett på sannheten her? I så fall bør det være hovedinnlegger som vet hva hun faktisk mente og reagerte på.

[Siri]

Her er det allerede skrevet mye klokt. Jeg tror også at vi må jobbe med våre egne fordommer, mange normalt slanke barn proppes fulle med snop dagen lang, uten at det medfører stigmatisering og blikk fra andre, men med en gang dette omhandler et såkalt overvektig barn blir det galt. Og jeg er helt enig med de som skriver at vi som utenforstående ikke vet noen ting om årsaken til verken overvekten eller "fråtsingen" som HI var vitne til.

[Storm]

Opprinnelig lagt inn av Carrera, her.

Jeg _vet_ jo ikke om det var kostholdet som var utslagsgivende for denne gutten, men ja, jeg fikk mine tanker.

Veldig ofte er det jo et kalorioverskudd som gjør både barn og voksne overvektige. Men selv om det er kostholdet som er utslagsgivende for denne gutten, kan det ligge mye bak det som man ikke vet om. Mobbing, sykdommer som ikke har med stoffskiftet å gjøre, psykiske lidelser, familiehistorikk osv. Derfor synes jeg man skal være veldig forsiktig med å synse og dømme for mye når man bare ser et øyeblikksbilde (eller, det synes jeg vel man generelt skal være). Fordømmende blikk synes godt. Overvekten er sannsynligvis sårt for denne gutten.

[Superior]

"assumption is the mother of all fuck ups"

Man antar at barnet er overvektig pga spisevaner, man antar at moren smiler for hun liker tanken på at barnet stapper i seg godis.. Slik tolker jeg det, og jeg liker det ikke.
Eller signerer jeg skremmern og Albertine.

[Libra]

Jeg skjønner ikke at man observerer, ei heller analyserer eller har behov for å tenke sitt. Uansett hva som er grunnen til evt overvekt. Du har ingenting med det og uansett om du tenker ditt av den ene eller den andre grunnene så er resultatet aldri noe annet enn at du (om du mener det eller ei) sender avgårde et dømmende blikk som aldri kan oppleves som positivt. Jeg blir stadig like overrasket over hva man legger merke til hos andre.

Du ser splinten i din brors øye, men ikke bjelken i ditt eget

[Muad'Dib]

Aha. Så man kan godt bifalle hverandre i lange tråder om, at navneskilt på barnevogne og familier i matchende klær er innmari harry, at det er morsomt med folks skrivefeil, at Nugatti og slikt ikke hører hjemme i matpakken og at ferdigmat kun er noe man spiser i sjeldenttilfelle. Det er også helt greit å grues over alle disse aaaaalt for tynne modeller, og forkynde at butikkene nå om dagen nesten ikke fører normale størrelser (man skulle nesten tro at BikBok var markedsfører på dametøy).

Når det kommer til overvekt, skal man dog trå ekstremt varsomt, siden mange herinde er/har været overvektige selv. Carrera har aldri skrevet, at man ikke må smile ad overvektige barn, og det vites heller ikke hva for noen blikke hun og datteren sendte til den der gutten. Hun syntes bare synd, som jeg forstod det, på den gutten som tydeligvis hadde et problem. Ikke gikk hun over for å kjefte på moren eller noe, hun observerte bare og luftede sine tanker herinde.

Mine barn får som hovedregel ikke lov å spise eller drikke uten å sitte ved et bord, og de får ikke lov å stappe seg med godteri, selv om de ikke er overvektige. Sorry.

[Mams]

Jeg synes HI får overdrevet mye pepper for det hun skriver.

Jeg ville nok også tenkt mitt om jeg så et vedlig overvektig barn stappe i seg godis i store mengder.
Selv om det kan være en sykdom som gjr barnet overvektig, blir i allefall vekten IKKE bedre av å stappe innpå store mengder med snop.
Men det er ikke dermed sagt at man kommer med en moralpreken ovenfor foreldrene eller ser på barnet og ler.

Kan dog ikke skjønne vitsen med å la unger stappe innpå godt når man går å et senter heller jeg da, og ville vel kanskje reagert uansett på at et barn stappet innpå, uansett vekt.
Det samme barnet kan jo bli tatt med inn på en klesbutikk etterpå og kline til klærne....

[Siri]

Opprinnelig lagt inn av Muad'Dib, her.

Aha. Så man kan godt bifalle hverandre i lange tråder om, at navneskilt på barnevogne og familier i matchende klær er innmari harry, at det er morsomt med folks skrivefeil, at Nugatti og slikt ikke hører hjemme i matpakken og at ferdigmat kun er noe man spiser i sjeldenttilfelle. Det er også helt greit å grues over alle disse aaaaalt for tynne modeller, og forkynde at butikkene nå om dagen nesten ikke fører normale størrelser (man skulle nesten tro at BikBok var markedsfører på dametøy).

Når det kommer til overvekt, skal man dog trå ekstremt varsomt, siden mange herinde er/har været overvektige selv. Carrera har aldri skrevet, at man ikke må smile ad overvektige barn, og det vites heller ikke hva for noen blikke hun og datteren sendte til den der gutten. Hun syntes bare synd, som jeg forstod det, på den gutten som tydeligvis hadde et problem. Ikke gikk hun over for å kjefte på moren eller noe, hun observerte bare og luftede sine tanker herinde.

Mine barn får som hovedregel ikke lov å spise eller drikke uten å sitte ved et bord, og de får ikke lov å stappe seg med godteri, selv om de ikke er overvektige. Sorry.

Jeg synes å mene at de tingene du her ramser opp handler i stor grad om bevisste valg, i motsetning til overvekt, som faktisk ikke en gang trenger å handle om kostholdet what so ever. Det var heller ikke (i hvert fall ikke fra min side!) et forsøk på å angripe HI, men at en ikke synes noe om de holdninger som faktisk eksisterer hos voksne mennesker mot overvektige barn.

Den siste tilføyelsen om hvor barna dine spiser ser jeg ikke har så mye med saken å gjøre, men det er kanskje bare meg?