"Dele" opp familien når man flyr

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Så svaret er altså at de mener det er så ille at hele familien blir utslettet, at de er villig til å doble risikoen for at halve familien dør for å unngå det.

Det er jeg uenig i, men man kan jo ikke alle tenke likt.

yes ... det verst tenklige scenarioet er at "the whole family gets wiped out". Og yes, de tenker slik og det som er pussig og som jeg er litt fasinsert av er at det er altså når man flyr man tar denne forhåndsreglen. Hvis du bor i Kenya, Sør Afrika eller Indonesia og reiser på helgetur med familien på veiene der (ulykkesraten sinnsyk høy) så kjører hele familen samme bil men når du skal "hjem" til Europa så deler man seg opp i to BA/KLM eller Lufthansa fly?? ...særdeles lite konsekvent ...

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Jeg kan bare gjenta, de ser på det som stikk motsatt. Hvis hovedårsaken ligger i det faktum at man til enhver pris vil unngå at hele familien blir utslettet så kan det umulig skje hvis man tar to fly.

Dette er grunnen jeg også har hørt. Jeg må innrømme at jeg tenker mer på min umiddelbare familie, altså meg, mannen og barnet, enn resterende familie: Hadde vi hatt flere barn hadde vi ikke delt oss av hensyn til at besteforeldre eventuelt skulle hatt et barnebarn igjen f.eks.

Siden jeg har flyskrekk selv har jeg også store problemer med å sende barnet mitt alene på fly, og jeg kan ikke se for meg at det kommer til å skje. Hvis noe skulle skje vil jeg ikke at han skal være alene og redd. Jeg syns ikke det er å projisere skrekk over på barnet, det går helt fint an å vokse opp uten å fly alene som barn.

[astrid_d]

Jeg tenker faktisk på at vi hele famileien blir "utslettet" om det skjer en ulykke, men vi velger uansett å kjøre sammen. Det er jo sjelden det faktisk skjer slike ulykker med tanke på hvor mange avganger det er i løpet av et døgn i hele verden.

[iana]

Vi deler oss ikke når vi flyr. Bilturen til flyplassen anser jeg som langt mer risikoutsatt.

[saxpia]

Vi deler oss heller ikke, og jeg har også tenkt den grusomme tanken at om skulle det først skje noe, ja, så får det skje oss alle.

Helt forferdelig å tenke på. Kjenner jeg blir kvalm

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

JDette med viktighet for for at hele familien overlever ... der nekter jeg litt for å tro at FP reprsenterer normen. Når dere sier at dere foretrekker at hele familien dør fremfor halve så tror jeg innerst inne det må være tull? Det går da vel ikke an å si eller mene noe slikt? Ærlig talt? Er ikke livet verdt å leve hvis noen andre i familien omkommer?? Det nekter jeg å tro noen mener innerst inne Så dette persepktivet skjønner jeg utmerket og igjen, jeg vil tro vi alle er enige i at etterlatte av en familie vil foretrekke å ha halve familien i live en ingen.

I en slik spesiell situasjon, så vet jeg at vi hadde valgt å være sammen framfor å stå igjen. Familie (andre etterlatte) utenfor tenker nok derimot annerledes enn de som er i kjernefamilien.

Scenarie 1: hadde jeg overlevd og mistet alle mine 4, så tror jeg sjansen for at jeg ikke hadde ønsket å leve hadde vært total. Mitt liv er ikke noe uten dem. Jeg ville vært så ødelagt at jeg faktisk bare ved å skrive her må velge å distansere meg litt.

Scanarie 2: Jeg og 1 barn overlever i et fly. De andre omkommer i et annet. Hva slags mor klarer jeg å være da? Jeg må jo forsøke, vil jo forsøke, men vil slites mellom tap og forventninger. Jeg kan ikke la sorgen sluke meg, men samtidig gjør den det.

Hva med barn som plutselig har mistet store deler av familien. Hva gjør sorgen med dem? Å leve med en mor som går rundt som en zombie.

Å si at man hadde foretrukket at alle gikk med samtidig betyr vel egentlig at å ikke leve noen ganger kan være bedre enn den metale belastningen ved sorg knyttet til katastrofer ala dette. Katastrofer som er så enormt ødeleggende. Det betyr ikke at man ønsker noen dør. Det betyr vel at man ikke ønsker sine nærmeste (eller seg selv) de smertene en slik sorg vil gi.

Det å leve er jo dessuten ikke av verdi i seg selv. Det er jo det livet gir én som gir det mening.

[Bomull]

Nei, vi deler oss ikke og har heller ikke vurdert det.

[Callisto]

Nå har jeg ikke lest hele tråden.

Men leste i en svensk nettavis at denne familien reiste på forskjellige fly pga bonuspoeng og derfor hadde fått billigere billetter. Det var ikke fordi de ville dele opp familien pga redselen for ulykker.

[Carrera]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Scanarie 2: Jeg og 1 barn overlever i et fly. De andre omkommer i et annet. Hva slags mor klarer jeg å være da? Jeg må jo forsøke, vil jo forsøke, men vil slites mellom tap og forventninger. Jeg kan ikke la sorgen sluke meg, men samtidig gjør den det.

Hva med barn som plutselig har mistet store deler av familien. Hva gjør sorgen med dem? Å leve med en mor som går rundt som en zombie.

Å si at man hadde foretrukket at alle gikk med samtidig betyr vel egentlig at å ikke leve noen ganger kan være bedre enn den metale belastningen ved sorg knyttet til katastrofer ala dette. Katastrofer som er så enormt ødeleggende. Det betyr ikke at man ønsker noen dør. Det betyr vel at man ikke ønsker sine nærmeste (eller seg selv) de smertene en slik sorg vil gi.

Denne er jeg helt uenig i kjenner jeg...

Jo; sorgen over å ha mistet en eller flere av sine nærmeste er selvfølgelig grusom vond, og man tror ikke at man kommer til å fungere som et menneske igjen. Men det gjør man faktisk, nesten om man vil eller ei...

Man innhenter så stor styrke i slike sammenhenger, og man kommer seg videre. Tiden leger alle sår heter det, og tiden vil gjøre at smertene og savnet blir mildere. Men glemmer ikke, men man klarer å leve med det.

Det at vi ikke deler oss opp på noen måte når vi reiser eller i andre sammenhenger, går ikke på dette med at vi ønsker å dø sammen. Det går kun på dette med at vi anser sansynligheten for at noe skal skje som så liten at det ikke er verdt bryet med å dele oss opp.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Carrera, her.

Det at vi ikke deler oss opp på noen måte når vi reiser eller i andre sammenhenger, går ikke på dette med at vi ønsker å dø sammen. Det går kun på dette med at vi anser sansynligheten for at noe skal skje som så liten at det ikke er verdt bryet med å dele oss opp.

Jeg tenker heller ikke "nå skal vi dø sammen" når vi skal reise et sted. Så destruktiv er jeg jo ikke. Men jeg føler større trygghet ved at vi reiser sammen, og skulle det gå galt - ja da satt ingen igjen med det.

[Tito]

Jeg tenker også heller alle enn noen. Vi har fire barn og for den halvparten som må leve videre vil det nok være ganske tøft. Jeg har aldri tenkt tanken på å reise delt, og kommer nok aldri til å gjøre det heller. Hvis man tenker slike tanker, og deler seg når man flyr, burde man ikke gjøre det i dagliglivet også og alltid kjøre to biler?

[Joika]

Jeg ville heller at alle skulle dø, enn at halvparten skal sitte igjen med sorgen, for å være ærlig. Om dette skulle vært en problemstilling jeg måtte ha standpunkt til da.... Hva er verst da, egentlig. Å dø, eller å sitte igjen etter en tragisk ulykke?

Det er verken ønskelig at noen dør, eller at noen må sitte igjen, og jeg tror man kan ha et ok liv fordi om noen dør, men det tror jeg er en kjempepåkjenning som jeg ikke ønsker oppleve. Jeg gidder ikke krisemaksimere en flytur mot det mål at "noen" skal overleve, mens andre kanskje ikke.

[Tjorven]

Dette har jeg aldri tenkt på før. Vi har alltid flydd samlet og kommer til å fortsette med det. Vi gjør langt farligere ting sammen enn å fly; kjøre bil blant annet.

Jeg syntes det nesten høres verre ut å miste halve familien enn å dø sammen.

[Lisa]

Jeg ønsker overhode ikke å ta opp igjen denne debatten men jeg tok opp dette med en britisk familie sist jeg var i London og med en norsk/dansk familie nå i ettermiddag, begge familiene deler seg når de flyr. Grunnene de oppgir er ganske like og igjen går det på at de må til enhver pris forhindre at hele familie enheten blir utslettet. Jeg tror særlig i UK, i en britisk øvre middelklasse kontekst så går dette mye på arvelinjen osv. (som noen her spekulerte i??) og noe av forklaringen ligger sikkert der. Jeg sa ikke dette direkte til dem men de er begge fra upper middle class og det er litt av et spekter av hensyn og ting og tang disse folkene forholder seg til i livet. Men, når vi diskuterte frem og tilbake om hvor irrasjonelt det er å ta denne forhåndsregelen kun på fly så var det også en total erkjellelse på at yes indeed, det var til og med ridiculous men det var en vane og gikk en automatikk i det.... Det norsk / danske paret har gjort dette i snart 14 år, de har bodd veldig mange steder rundt om i verden. De begynte å gjøre det da de merket hvor mange andre rundt seg som gjorde det, dette var da innenfor bistands samfunnet de levde i Afrika. Så har de bare gjort det siden den gang og de ser også genuint ut til å være veldig opptatt av å forhindre at noe skal skje de alle på engang som i en katastrofal flystyrt. De gjentok at hvis noe skjer på fly så dør vi antakeligvis alle, med andre transportmidler er det en større sjangs for at noen kan overleve. Så her kommer fly og katastrofetenkingen inn i bildet igjen ..... og de ble faktisk litt snurt når jeg sa jeg var overassket over at de ikke tok forhåndsregler og kjørte to bilder når de kjører rundt i Johannesburg hvis de gjorde det på fly ...

Som sagt, dette er ikke for å ta opp debatten igjen men jeg har tenkt mye på dette siden debatten og fikk nå altså anledning til å spørre to familier i mer detalj, men ble altså ikke så mye klokere av det ....

[Tallulah]

Takk for at du gir oss en oppdatering, Lisa. Det er jo ganske interessant å se på de irrasjonelle tingene vi mennesker gjør, uten å tenke på om det egentlig er fornuftig.

[Labolina]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Vi flyr alle i samme fly og kommer til å fortsette med det.

Samme her!

[nam]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Grunnene de oppgir er ganske like og igjen går det på at de må til enhver pris forhindre at hele familie enheten blir utslettet. Jeg tror særlig i UK, i en britisk øvre middelklasse kontekst så går dette mye på arvelinjen osv. (som noen her spekulerte i??) og noe av forklaringen ligger sikkert der. Jeg sa ikke dette direkte til dem men de er begge fra upper middle class og det er litt av et spekter av hensyn og ting og tang disse folkene forholder seg til i livet.

Det var dette jeg regnet med og. For oss "vanlige" så er tanken på å miste halve familien, mye verre enn tanken på at vår arvelinje er stoppet.

Om halve familien dør så vil vi utsettes for en sorg som fremstår som det -verst tenkelige- som noen gang kunne skjedd.

[tøffelise]

Opprinnelig lagt inn av Robyn, her.

Jeg og min søster fløy som regel alene med mamma, men det var fordi vi reiste hjem tidligere og tilbake senere enn pappa som hadde kortere ferie.

Litt sent ute, men:
Jeg har flere år i utenrikstjenesten, og Robyn beskriver den vanligste grunnen til at familier deler seg. Jeg har aldri hørt noen si at de deler familien fordi de er redd for at flyet skal dette ned.

Hvem er det forresten som flyr 200 interkontinentale flyreiser i året? Hvor "jobber" de menneskene?

[Mett]

Familien min har ikke noe å leve for om jeg dør, så da kan de like gjerne styrte i det samme flyet som jeg. En stor, lykkelig familie, helt til aller siste øyeblikk.

I en mer gravalvorlig tone, så har vi aldri delt oss, og kommer aldri til å gjøre det. Verken når alle reiser, eller kun foreldrene reiser. Noe av poenget med å leve sammen, må jo være at man er nettopp det: Sammen. Å frykte døden hver for seg høres bare trist ut.

Foreldreløshet og arvelinjer får komme eller forgå som det vil for min del.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Mett, her.

I en mer gravalvorlig tone, så har vi aldri delt oss, og kommer aldri til å gjøre det. Verken når alle reiser, eller kun foreldrene reiser. Noe av poenget med å leve sammen, må jo være at man er nettopp det: Sammen. Å frykte døden hver for seg høres bare trist ut.

Nemlig!