Mitt navn er Karmosin. Diskusjonstråd

[Toffskij]

Mitt inntrykk i en fei: Jeg likte veldig godt fortellemåten, alle de forskjellige jeg-fortellerne. Og så likte jeg boka best på midten, muligens fordi jeg leste altfor fort på slutten.

Hva var egentlig mordmotivet?

[Pope]

Dette var en fortellerform som jeg aldri har vært borte i før, og jeg synes det var artig lagt frem med alle de forskjellige jeg-personene. Men det var mye detaljer og historikk vedr. minatyrkunsten som jeg opplevde som distraherende i forh. til mordgåten.
Mordmotivet?
Misunnelse? Aversjon mot den europeiske stilen? :må tenke litt på det:

[Pepper Lemon]

Enig med Pope i at det var mange detaljer, og det forvirret meg til tider. Ellers likte jeg også veldig godt fortellermåten. Særlig artig å få gullmyntens perspektiv, og hunden, treet osv. Jeg likte også at handlingen var fra Istanbul. Å få beskrevet landskapet, byen, menneskene, mytologien og forholdet til Islam var spennende. De fleste bøkene jeg leser er jo skrevet av forfattere fra vestlige land.

Utover det må jeg si av boken neppe gav varig inntrykk. Den kommer til å bli glemt.

[LilleRosin]

Orket ikke lese den ferdig... prisvinner og alt...

:trer ut av diskusjonen og setter meg ned med barbara cartland:

[Toffskij]

Jeg sleit litt med å bli ferdig. Det var noe med at den var så langsom og mediterende, særlig på begynnelsen, at jeg liksom aldri fikk lest mer enn et par sider om gangen, noe som er særdeles uvant for bokslukeren Tinetoff. Selv om jeg likte mediteringen godt. Jeg likte faktisk veldig godt all filosoferingen over hva som var god miniatyrkunst, om personlig stil versus gamle idealer, om kunstnerens frihet. Spesielt i lys av at denne perioden med illustrasjoner av manuskripter innenfor islam viste seg å være så kort, boka slutter jo med å påpeke at det ganske kort tid etter ble forbudt med bilder i bøker. Så all kranglingen og kivingen og mord og det hele var til ingen nytte.

Men det tok lang tid å lese, det gjorde det.

Hunden og mynten og alle de mer rare fortellerne, de var alle med i illustrasjonene i den hemmelige boka, var de ikke? Og var det alltid han historiefortelleren på kaffehuset som egentlig fortalte disse historiene?

Hva syntes dere om kjærlighetshistorien mellom Black (vet ikke hva han ble på norsk) og Shekure?

[Pope]

Jeg tror jeg nesten må lese boken en gang til.
Signerer det som Monsoon skrev, om at det var spennende å lese i en bok fra Istanbul og få slike spennende detaljer fra en annen relgion og kultur.

[Ole Brumm]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

JHunden og mynten og alle de mer rare fortellerne, de var alle med i illustrasjonene i den hemmelige boka, var de ikke? Og var det alltid han historiefortelleren på kaffehuset som egentlig fortalte disse historiene?

Ja jeg tror det, ellers hadde de vel ikke blitt sagt at han døde (historieforteller altså). Men jeg vet ikke om disse historiene var med i den hemmelige boken, har glemt hva de tegningene var om bortsett fra hesten og døden, som spilte en stor rolle i fortellingen. (Jeg har gullfiskhjerne tror jeg).

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Hva syntes dere om kjærlighetshistorien mellom Black (vet ikke hva han ble på norsk) og Shekure?

Kara.