Vi har bestilt oss en halv gris

[Inagh]

Mannen min og jeg har vært ville og gale og bestilt oss en halv gris - vi får den enten om ei uke, eller om to, alt ettersom når "vår" gris slaktes.

Dette er snakk om en gris som har tuslet hele sitt korte griseliv ute på et jorde, sammen med sine grisevenner - gravd i jorda, hatt full frihet til å nyte livet sitt og blitt fora med ordentlig mat for en gris. (Og blitt klødd bak øret i ny og ne.) Altså - en skikkelig, økologisk, frittgående, lykklig gris, som også blir slakta på gården der den bor, så den slipper tilbringe sine siste timer livredd bak i en lastebil, sammen med andre like redde artsfrender. (Hun som driver gården er ei barndomsvenninne av meg, og levende opptatt av økologisk drift og matkultur.)

Vi har bestemt oss for å være enda mer ville og gale, og spare en tusenlapp på å partere skrotten sjøl.

Dette har ingen av oss gjort før, men jeg har levende minner fra den tiden min mor gjorde dette, før jul, hvert år da jeg var barn.

Så nå har jeg kikket på en gammel opplæringsfilm fra 50-tallet om hvordan man parterer gris. Jeg tror også jeg har heimkunskapboka min bror fikk da han hadde husstell på skolen på tidlig 60-tall - der står det garantert noe om hvordan man parterer et slikt dyr.

Jeg gleder meg som en unge, kjenner jeg - dette skal bli så kult!

(Ha ha, og jeg kommer aldri til å glemme skuffelsen som lyste i hele fjeset til mannens forlover, den gang han, med et listig smil om munnen skulle sjokkere Inagh - "se hva jeg har her!" - Han viste meg en dypfryst pattegris, og jeg utbrøyt - "kult, den vil jeg smake!"

Stakkars fyren hadde forventet seg enten et eller et )