"Kresne" unger og usunn mat

[Lisa]

Vi fant også ut at lillemor har veldig store mandler (jeg selv hadde så store mandler at de måtte fjernes!) og derfor ble det veldig vanskelig å svelge mat og lett å brekke seg ... så det er absolutt noe som bør undersøkes hos barn som vegrer seg for å spise!

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Vi fant også ut at lillemor har veldig store mandler (jeg selv hadde så store mandler at de måtte fjernes!) og derfor ble det veldig vanskelig å svelge mat og lett å brekke seg ... så det er absolutt noe som bør undersøkes hos barn som vegrer seg for å spise!

Det viste seg at det var dette som var problemet for niesen min. De fjernet mandlene hennes da hun ble tenåring. Alt for sent, dessverre. Hele familien hadde fått en utrolig uheldig dynamikk rundt mat og måltider og kosthold. Hun spiser enorme mengder godteri, bare loff, etc. Broren hadde i utgangspunktet ikke problemer, men ble farget av at måltidene var en himla baluba og mas om å spise, og nektet også. Det ble som det IdaM beskriver, en situasjon der måltidet ble et "gissel".

Jeg er for øvrig helt imot å lokke til, true til eller belønne spising. Eller skryte av det. Svigermor okker og aier seg over ungene, og skryter "Nei, så flink! 5 kjøttkaker!! Klarer du å være flink og spise EN til? Åh, så flink du er!!" Mamma er mye av det samme.

Det eneste jeg maser om er at de skal ha i seg litt grønnsaker til hvert måltid. Men det også begrenser jeg så godt jeg kan. Og serverer alltid grønnsaker de liker.

Vi har perioder med spisevegring med alle tre, og det har gått over, fordi jeg har kløpet meg i armen, telt til 10, pustet med magen, tenkt på niesen og nevøen min og holdt hodet kaldt. Noen ender nok opp med spiseproblemer etter slike faser.

Men det er mange som har underliggende problemer som ikke handler om dette.

[Filifjonka]

Det virker som generasjonen før oss har en eller annen greie med det der med "flink til å spise".

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

Det virker som generasjonen før oss har en eller annen greie med det der med "flink til å spise".

Ja, tydeligvis.

[goldnugget]

Vi har problemstilling som egentlig gjør det lett og spise sunn mat. Lillebror er allergisk så all mat lages fra bunnen.

Storesøster er kresen, spesielt på middag. Hun liker det hun liker - og vil helst ikke smake nye ting. Jeg lager mye kjøttboller av kylling og det gjør susen! Kjøttdeig og karbonader og små kyllingbiter og pølser går også bra.

Hun vil kun ha en grønnsak og det er brokkoli - siden det kanskje er den sunneste grønnsaken har vi ihvertfall det hver dag. Poteter er ikke godt, men vi har ris eller spelt fullkorn pasta. Det er godt og sunt det og.

Hun vet at hun alltid skal smake en bit av nye ting - noen ganger spiser hun det - andre ganger spytter hun det ut i servietten sin. Vi lager ikke noe big deal ut av det. Hun spiste ikke klumper før hun var 16 mnd så hun sliter nok litt med det ennå. Om hun spiser lite til middag så spiser hun godt til kvelds.

Hun spiser variert pålegg - vil ikke ha søtt, og hun spiser fortsatt grøt en gang om dagen. Hun elsker lørdags-godteri, men spiser/liker likevel minimalt. Det er nok mer det at hun kan få!

Lillebror er et matvrak og vil helst smake på alt og spiser mye mer enn søsteren sin. Han elsker middag! Det er jo helt tragisk at han ikke tåler "noen ting".

Storesøster har dessverre fått noen kommentarer på at lillebror er mye flinkere til å spise enn henne.

Jeg har vært mye frustrert og har laget så mye mat som bare er blitt kastet. Spesielt da hun var baby og skulle prøve nye matvarer. Hun ville bare ha det ene glasset med middag. Jeg lagde og moste masse hjemmelagde måltider som bare gikk rett i søppla. Da vi flytta hjem til Norge (fra USA) fant vi ikke noe som tilsvarte den maten så da spiste hun mye leverpostei og brokkoli. Det gikk seg til etterhvert.

Hun får lite på tallerken og får heller forsyne seg mer selv hvis hun vil ha. Som regel gjør hun det av pasta og brokkoli.