Hva er det med nordmenn og hytta

[Inagh]

Jeg er på hytta - burger’n er spist, cideren er åpna, det er fyr i ovnen, og skuldrene er så senka som de kan få blitt. Deilig, deilig, vi har gleda oss alle tre i familien til å komme på hytta, Guttungen, Ernie og Inagh.

Jeg jobber i lag med tre andre damer - to norske, som til stadighet drar - på hytta. I dag skulle jeg altså på hytta, og mens jeg sto på badet og skifta bleier på en småtass, prata jeg om den forestående turen med min tredje kollega, som sto med en annen småtass i samme ærend. Kollegaen min er ei aldeles nydelig, fantastisk morsom dame fra Somalia.

Jeg la nå i vei om hyttetur, da det kom, oppriktig undrende: «Hva i all verden er det med dere nordmenn og hytta! Hva er i veien med å være hjemme!?»

Hun holdt på å le seg i hjel mens hun undra seg, for dette med hytte, det framstår som komplett galskap og helt uforståelig for henne.

Så ja - hva er det med oss nordmenn og hytta?

[Pelen]

For meg er det avkobling og det å komme bort fra hverdagen og alle "plikter" som er der. Hjemme er det alltid noe som bør gjøres. På hytten gjør det ikke så mye om det som burde gjøres blir ugjort. Det er også mye enklere å ha gjester/venner på besøk på hytten, ting trenger ikke å være perfekt der og det er helt naturlig at alle hjelper til med matlaging osv.

Deilig!

[Bille]

Opprinnelig lagt inn av Pelen, her.

For meg er det avkobling og det å komme bort fra hverdagen og alle "plikter" som er der. Hjemme er det alltid noe som bør gjøres. På hytten gjør det ikke så mye om det som burde gjøres blir ugjort. Det er også mye enklere å ha gjester/venner på besøk på hytten, ting trenger ikke å være perfekt der og det er helt naturlig at alle hjelper til med matlaging osv.

Deilig!

Jepp, akkurat dette. Jeg må på hytta igjen snart, kjenner jeg.

[Myria]

Jeg har spurt meg selv om det samme. Jeg har gode minner fra hytteturene da jeg var liten, men fra jeg var rundt 14-15 mistet jeg interessen og har ikke fått den igjen siden. Både jeg og mannen har familiehytter vi kan bruke, men vi er aldri på noen av dem. Jeg ser virkelig ikke poenget med å gjøre akkurat det samme jeg gjør hjemme, bare et annet (ofte mindre og mer primitivt) sted.

[Lavender]

Jeg er vokst opp med hytte, kos og friluftsliv. Men her på Østlandet er det uaktuelt. Vi kjørte kl 15 fredag for et par uker siden, en time på to mil, kø fra veien her vi bor. Det frister ikke. Det er køer i alle retninger, barna har undervisning til kl 14:15 fredager.

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Pelen, her.

For meg er det avkobling og det å komme bort fra hverdagen og alle "plikter" som er der. Hjemme er det alltid noe som bør gjøres. På hytten gjør det ikke så mye om det som burde gjøres blir ugjort. Det er også mye enklere å ha gjester/venner på besøk på hytten, ting trenger ikke å være perfekt der og det er helt naturlig at alle hjelper til med matlaging osv.

Deilig!

Jeg har løst dette enkelt ved å ikke trenge å ha det perfekt hjemme, ikke la det gjøre så mye at ting er ugjort hjemme og la det være naturlig at alle hjemper til hjemme

[Canisa]

Opprinnelig lagt inn av Pelen, her.

For meg er det avkobling og det å komme bort fra hverdagen og alle "plikter" som er der. Hjemme er det alltid noe som bør gjøres. På hytten gjør det ikke så mye om det som burde gjøres blir ugjort. Det er også mye enklere å ha gjester/venner på besøk på hytten, ting trenger ikke å være perfekt der og det er helt naturlig at alle hjelper til med matlaging osv.

Deilig!

Dette!

Skuldrene mine senkes så snart vi sitter i bilen med hytta som mål. At mannen, hjemmeboende barn, hund OG katt elsker å være på hytta er jo også et pluss. Vi har hytta i en fjell-/alpinlandsby, og har mange hyttenaboer vi trives med å være sammen med. På hytta trenger man ikke å avtale besøk. Der rusler man bort til naboen og slår av en prat uten å forvente avansert bevertning.

[star]

Jeg stiller meg nesten på samme sted som din kollega. Er ikke vant med hytte, har tilbragt svært få netter på en hytte. Muligens 10.
Så er spent på svarene.

[Inagh]

For meg er hytta det samme som Pelen nevner - fri for «måer og burder,» lave skuldre, ikke noe press og bare kos.

[My]

Jeg har hørt samme spørsmål stilt av min kenyanske kollega. Min irakiske tidligere kollega hadde lurt på det samme, helt til hun var med noen norske venner på hytta deres. Nå er hun og mannen på utkikk etter hyttetomt.

Jeg har ikke hytte, men har vært på utallige hytteturer, og skjønner absolutt greia. Nemlig alt det Pelen sier. Og det var det samme min irakiske kollega erfarte. Roen.

[Fersken]

Jeg har ofte lurt på det samme. Men nå har jeg et særdeles avslappet forhold til hva jeg må og burde gjøre hjemme, så jeg trenger ikke å reise vekk for å slappe totalt av uten å føle press.

[sindrome]

Opprinnelig lagt inn av Fersken, her.

Jeg har ofte lurt på det samme. Men nå har jeg et særdeles avslappet forhold til hva jeg må og burde gjøre hjemme, så jeg trenger ikke å reise vekk for å slappe totalt av uten å føle press.

Signerer

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Fersken, her.

Jeg har ofte lurt på det samme. Men nå har jeg et særdeles avslappet forhold til hva jeg må og burde gjøre hjemme, så jeg trenger ikke å reise vekk for å slappe totalt av uten å føle press.

Enig. For meg høres det rart ut at det er enklere å la være å gjøre noe på hytta enn hjemme, og enklere å ha besøk. Jeg later meg hjemme så godt jeg klarer, og om folk kommer på besøk føler jeg ikke at det må være så ryddig. Hvorfor skal antall kvadratmeter på der en befinner seg avgjøre hvor senkede skuldre man har?
Jeg skjønner greia med å ha hytte nær skogen/på fjellet/ved sjøen hvis man bor i en liten leilighet midt i byen, men avslappingsargumentasjonen forstår jeg ikke helt.
Jeg kan også forstå behovet for å komme seg bort fra folk hvis man bor tett, men veldig mange av de jeg kjenner som har hytte har jo hytte i hyttefelt der naboen har sin hytte like i nærheten.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Enig. For meg høres det rart ut at det er enklere å la være å gjøre noe på hytta enn hjemme, og enklere å ha besøk. Jeg later meg hjemme så godt jeg klarer, og om folk kommer på besøk føler jeg ikke at det må være så ryddig. Hvorfor skal antall kvadratmeter på der en befinner seg avgjøre hvor senkede skuldre man har?
Jeg skjønner greia med å ha hytte nær skogen/på fjellet/ved sjøen hvis man bor i en liten leilighet midt i byen, men avslappingsargumentasjonen forstår jeg ikke helt.
Jeg kan også forstå behovet for å komme seg bort fra folk hvis man bor tett, men veldig mange av de jeg kjenner som har hytte har jo hytte i hyttefelt der naboen har sin hytte like i nærheten.

Jeg kunne skrevet det samme.
Akkurat nå er jeg glad for at skuldre ikke henger ved ørene hjemme i eget hus. Økonomien hadde ikke hatt det bra om jeg måtte kjøpe hytte for å klare å senke dem.

[Strå]

Jeg har aldri ønsket meg egen hytte, men har leid og lånt eller vært med når ønsket og muligheten har vært der. En tidligere arbeidsgiver hadde en fantastisk hytte på Hvaler, jeg elsket å være der. Nå har vi hytte i hjembygda til Mutter'n, men den ble skaffet fordi det var måten å kunne tilbringe den tiden vi ønsker der uten å bo hos andre i uker om gangen. Den er egentlig et vanlig bolighus med vanlige fasiliteter og vi har bodd der et år selv også.

[GinaK]

For ikke å glemme at man får ENDA et sted å holde i orden, vaske, rydde og tørke støv på. Og å vaske seg ut av på søndagen.

For vi er ikke helt der som familien til en klassekompis av minsten.
Da de begynte i 1.klasse fikk vi veldig god kontakt med mamman til en som ofte var hos oss. Husker at mamman sa at til jul så skulle hun ringe til et firma på Hafjell som kjøpte inn alt av mat, hentet juletre og pyntet klart til de kom opp.

[Karamell]

Jeg er ikke spesielt glad i konseptet "hytta". Som barne var fjellhytte forbundet med skiturer eller slalom og jeg ville helst lese bok. Sjøhytta var bedre og det var tross alt vestlandet og ikke sol hver dag.

Som voksen har jeg eid sjøhytta med båt og som ikke båtvante opplevde jeg det som stress at vi skulle ut i den båten som JEG var den som var mest vant med båt. Ungene likte heller ikke å være der, de kjedet seg mye. Vi var med de på brygga og gikk på turer, men det ble mye kjedeseg-tid der.

jeg stresser svært sjelden hjemme.

[Bluen]

Jeg er litt på lag med kollegaen, kjenner jeg. Mannens familie har en gammel hytte/sæter i Østerdalen, av primitiv sort. Da jeg var der sist, i ca. 16 timer, var det 12 år siden sist. Og jeg hadde med meg sykkel og sykla 5 mil til toget for å unnslippe så fort som overhodet mulig. De delene av året da det ikke er svart av mygg, er det kuldegrader om nettene. Inne.

[Madicken]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Og jeg hadde med meg sykkel og sykla 5 mil til toget for å unnslippe så fort som overhodet mulig.

Hah, nå lo jeg høyt!

[007]

For oss er hyttelivet fullstendig avslapping og fri fra alle burder. Vi står mye på ski, så fra desember til godt ut i april består helgene av ski på dagtid og TV/bok/stearinlys/støle lår på kveldstid. Vår, sommer og høst går vi en del dagsturer i fjellet, eller slækking i sofaen langt borte fra hverdagen. Det eneste negative med hyttelivet er at vi må måke snø om vinteren.