Låner "alle" penger til middels/store oppussingsprosjekter?

[Galathea]

Vi både sparer og låner, men til bil eller større oppgraderinger på huset har vi ikke mulighet til å spare opp, så da låner vi.
Billån betaler vi alt vi kan på, for det er dyrt, og objektet man har belånt faller raskt i verdi. Men huslånet har vi lang nedbetalingstid på.
Vi ønsker å ha en romslig økonomi nå mens vi har unger hjemme, ikke med tanke på å kunne ha et høyt materielt forbruk, men å investere i livskvalitet, det å kunne velge å jobbe deltid i perioder mens ungene er små, vi har forlenget foreldrepermisjonene til 2 år for alle 3 ungene, ha råd til å dra på ferie (nei, flyr ikke til Asia og USA, men Norgesferie må man også ha penger til), ungene får gå på de fritidsaktivitetene de ønsker osv. For oss gir det ikke mening i å betale alt vi kan nå for å få kjempegod råd når vi er 60.

Vi har begge sikre jobber med gode pensjonsordninger, så valget vårt er selvfølgelig preget av det.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Jeg er egentlig ganske frustrert over at det ikke går an å ta en skikkelig diskusjon på forbruk og sparing uten at det popper opp stråmenn fra alle kanter. Vi har et sjukt overforbruk i Norge i dag, og kan ikke fortsette slik.

Jeg er veldig enig i dette. Nå har vi nettopp kommet oss inn på boligmarkedet for første gang, og etter å ha brukt våren til å se på boligannonser er jeg ganske frustrert, overrasket og bekymret over hva som markedsføres som leiligheter med oppussingsbehov, renoveringsbehov og moderniseringsbehov. Helt greie, normale, ikke-fancy leiligheter med fungerende kjøkken og bad. Ikke spesielt stygge, men helt ok.

Nå ender vi riktignok opp med å pusse opp en del i den leiligheten vi har kjøpt, vi maler vegger og bytter gulv. Bare fordi de gulvene som er der er så ekstremt stygge, og ulike i hvert eneste rom i hele leiligheten. Så jeg er jo absolutt en del av det selv.

Vi har dog ikke tatt opp lån for å gjøre det, om vi ikke hadde fått en betydelig sum i bryllupsgave av svigerforeldrene mine, måtte vi levd med de stygge gulvene. Og det hadde vi gjort.

[C3PO]

Vi refinansierte lånet vårt da vi pusset opp, men det var snakk om et stort oppussingsprosjekt der vi skjøt inn bl.a. arv. Vi er heldige med at prisveksten har gjort at gjelden vår bare er en liten andel av verdien på huset.

Jeg sparer til neste miniprosjekt. Malejobben for 5 år siden var ikke spesielt god, så det blir ny maling når jeg har spart nok til det. Grunnen til at jeg skriver at "jeg sparer" er at mannen min ikke ser behovet, og siden det irriterer meg mest, får jeg heller ta det på meg enn å gå rundt og vente til han ser behovet.

[Polyanna]

Jeg er enig med gajamor. Hva folk ser på som ting som "må tas" er jo langt utenfor "må" - det er "har lyst på".

Det blir et nesten kollektivt bedrag også. Da vi hadde renovert huset så måtte jeg slutte helt å lese om interiør, se oppussingsprogrammer på TV, osv., fordi jeg begynte å føle det som omtrent en moralsk forpliktelse å ha det lekkert og schmekkert hjemme.

[Divine]

Jeg husker at en eller annen her inne hadde kjøpt bolig og la ut bilde av kjøkkenet og lurte om det burde renoveres. Svarene var stort sett i kategorien at det var umoderne og nok burde byttes ut, ja. Det var helt identisk med MITT kjøkken, som jeg ELSKER, og som jeg nå tenker å bytte ut fordi det er ufattelig slitt, og overhodet ikke fordi det er fra tidlig 80-tall.

[Niobe]

Jeg skiller absolutt mellom «må» og «har lyst til». Vi måtte renovere badet som manglet membran, og vi måtte ha carport/bod til bil og sykler. Resten er jo «har lyst til». Og sistnevnte gjøres i langt mindre grad enn jeg hadde trodd da vi flyttet hit. Og det er nok bra.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Jeg husker at en eller annen her inne hadde kjøpt bolig og la ut bilde av kjøkkenet og lurte om det burde renoveres. Svarene var stort sett i kategorien at det var umoderne og nok burde byttes ut, ja. Det var helt identisk med MITT kjøkken, som jeg ELSKER, og som jeg nå tenker å bytte ut fordi det er ufattelig slitt, og overhodet ikke fordi det er fra tidlig 80-tall.

Det er ingen tvil om at folk har særdeles ulike standarder, nei, for hva som "må" pusses opp. Da vi i 1999 flytta inn i leiligheten etter mine besteforeldre, der verken kjøkken, bad eller øvrige rom hadde blitt renovert på noen positiv måte siden 1957 (noe var malt, og delvis avskallet), vil jeg si det føltes nødvendig å pusse opp skikkelig. Men aldri i livet om vi nå hadde pusset opp på nytt nå etter 20 år, hvis vi fortsatt bodde der - utover å kanskje male tapetet i stua. Vi (eller i alle fall jeg) er rett og slett ikke så interessert i interiør, ommøblering, oppussing.

[Serena]

Vi skiller også absolutt mellom må og har lyst til når vi går i gang med prosjekter, selv om jeg fra tid til annen kan kjenner på at jeg har "lyst på". Min mann er ikke norsk og synes generelt at vi har det for ryddig, likt og nytt i Norge :Knegg:

[Elisabet]

Vi totalrenoverer et hus nå, og ja vi låner ekstra til det, men så lenge det er innenfor rammene våre til hva vi fint klarer for å ha i lån, så er jeg ikke bekymret for å låne til oppussing, for vi får jo ny takst på huset også sånn at huset er jo mye mer verdt når vi er ferdige. Og skulle huset selges etter hvert, så får en jo igjen for verdiøkningen vi har hatt på det i oppussing, i alle fall i området vi bor.

[mkj]

Jeg har også lyst til mye, men det blir med tanken, vi har begge bare tommeltotter, og vi må derfor leie folk til alt. Dermed begrenser det seg selv.

[vixen]

Absolutt stor forskjell på må og ikke. Vi skal ta tomtearbeid nå pga vann og det er må. Vi skiftet gulv på stue og kjøkken fordi vi hadde lyst på. Gammelgulvet var malt tregulv der hver planke hadde en dump i seg sånn at det var håpløst å vaske. Dessuten skallet malingen av her og der, men det var jo helt.

[rine]

Vi pusser ikke opp i tide og utide, men den gangen vi gjorde det hadde vi litt penger til overs + at vi utvidet lånet litt. Vi kommer til å få igjen pengene vi brukte når vi engang selger huset, det er jeg ganske sikker på.

[My]

Vi økte huslånet for å legge nytt tak, noe som var tvingende nødvendig. Fikk ny takst på huset, som gjorde at vi fikk nye rentebetingelser.

Innvendige oppussingsprosjekt av den mer kosmetiske arten (noe vi har svært lite av, på grunn av manglende interesse og betalingsvilje for sånt) tar vi av sparepenger.

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Jeg er veldig enig i dette. Nå har vi nettopp kommet oss inn på boligmarkedet for første gang, og etter å ha brukt våren til å se på boligannonser er jeg ganske frustrert, overrasket og bekymret over hva som markedsføres som leiligheter med oppussingsbehov, renoveringsbehov og moderniseringsbehov. Helt greie, normale, ikke-fancy leiligheter med fungerende kjøkken og bad. Ikke spesielt stygge, men helt ok.

Nå ender vi riktignok opp med å pusse opp en del i den leiligheten vi har kjøpt, vi maler vegger og bytter gulv. Bare fordi de gulvene som er der er så ekstremt stygge, og ulike i hvert eneste rom i hele leiligheten. Så jeg er jo absolutt en del av det selv.

Vi har dog ikke tatt opp lån for å gjøre det, om vi ikke hadde fått en betydelig sum i bryllupsgave av svigerforeldrene mine, måtte vi levd med de stygge gulvene. Og det hadde vi gjort.

Men på et vis HAR du "tatt opp lån" for å gjøre det, for et alternativ er å bruke de pengene på å betale ned på på lånet. Ergo har du akkurat tilsvarende større lån.

Sorry, jeg skal slutte å kverne på det. Jeg bare skjønner ikke at folk mener det er noe mer moralsk høyverdig (ikke spes til deg, Input) å spare til noe enn å låne til noe, så lenge man ikke samtidig øker forbruket. (Eller tar opp dyre forbrukslån, da, det er selvsagt veldig dumt.)

[Input]

Du har i prinsippet rett, CD, men vi fikk disse pengene øremerket til bytting av gulv og maling av vegger. Hvis ikke, hadde vi antagelig brukt de på å betale ned på lån (eller helst økt bufferkontoen vår).

[My]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Men på et vis HAR du "tatt opp lån" for å gjøre det, for et alternativ er å bruke de pengene på å betale ned på på lånet. Ergo har du akkurat tilsvarende større lån.

Sorry, jeg skal slutte å kverne på det. Jeg bare skjønner ikke at folk mener det er noe mer moralsk høyverdig (ikke spes til deg, Input) å spare til noe enn å låne til noe, så lenge man ikke samtidig øker forbruket. (Eller tar opp dyre forbrukslån, da, det er selvsagt veldig dumt.)

Ja, dette lurte jeg også på. Om man bruker alt av overskudd til å betale raskere ned på lån, og deretter utvider lånet for å pusse opp, eller om man betaler ned som normalt, og setter disse pengene et annet sted, for deretter å bruke dem til å pusse opp, skulle da være mer eller mindre ett fett?

Altså så lenge man har et lån man betaler ned på i utgangspunktet selvsagt (noe de aller fleste huseiere har).

Noe annet er selvsagt om man brukte overskuddet til tull og fjas, reiser og luksus, og deretter økte huslånet for å pusse opp. Men da er det jo ikke finansieringsordningen som er problemet, men forbruket.

[Neket]

Enig med My og Candy. Same shit, different wrapping.

Jeg kan være enig i at mange nordmenn er i overkant glad i oppussing da. Jeg kjenner noen som har hatt tre kjøkken på ti år. I samme hus. Det er litt i overkant, men jeg vet jo ikke om de måtte låne penger.

[Magica]

Jeg kan jo forresten skryte av meg/mannen siden vi har klart å spare ca 100 000 til en stor og dyr ferie som snart kan gjennomføres. DET hadde jo vært litt alternativt å låne til.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Neket, her.

Jeg kan være enig i at mange nordmenn er i overkant glad i oppussing da. Jeg kjenner noen som har hatt tre kjøkken på ti år. I samme hus. Det er litt i overkant, men jeg vet jo ikke om de måtte låne penger.

..og jeg kjenner noen som kjøpte helt nytt hus og rev ut hele det nye kjøkkenet pga likte det ikke. Det var et helt normalt kjøkken.

[Dragen]

Nei, ikke alle låner penger til oppussing. Noen av oss får forsikringsselskapet til å betale for åtte nye gulv og to nye tak.

Fire år senere er jeg fortsatt ikke sikker på om besparelsen er verdt det å våkne midt på natten av lyden av vann som fosser over kanten på badekar, for så å komme på at man slett ikke har noe badekar.