Krigen i Ukraina - er du bekymret over ringvirkningene?

[Elise]

Jeg er bekymret på et overordnet plan, men tar det ikke så sterkt innover meg at jeg plages av det. På et helt annet område i livet har jeg nettopp jobbet hardt med å ikke ta andres problemer på egen kappe, noe jeg heldigvis klarer, også når det gjelder verdens problemer. Egoistisk og ekkelt priviligert, sikkert.

[Nenne]

Ja, jeg er bekymret. Dette får innvirkning på absolutt alt.

[Strå]

Ja, jeg er bekymret, jeg var bekymret for verden før og ble mange hakk mer bekymret da Russland gikk til angrep på Ukraina. På den annen side så har både NATO og Russland/Sovjet angrepet f.x. Afghanistan, uten at det har påvirket mitt liv i særlig grad. Men jo, jeg er bekymret for ringvirkningene. Denne gangen er det større sannsynlighet for at også Norge påvirkes negativt, på flere områder tror jeg. Jeg er seriøst bekymret for at det skal klikke ennå mer for Putin og plutselig slippes en atombombe et eller annet sted. Beklager rotete innlegg.

[Niobe]

Jeg har kjent på en bekymring på navlenivå de siste dagene. For jeg er helt avhengig av medisinene jeg går på. Jeg kan ikke være sikker på at det å droppe en eneste dose er trygt. Og jeg blir stresset og uvel av å tenke på at økt smitte i Asia, krig i Europa, eller whatever, gjør at disse medisinene blir vanskelige å få tak i. Og så erkjenner jeg at Ukraina allerede har transplanterte som antagelig ikke får medisinene de skal ha. Ukraina utførte sin første hjertetransplantasjon på barn i fjor. I fjor. Det er en 13-åring i Ukraina med et nytt hjerte, og vi vet ikke om han får medisinene han trenger.

[mkj]

Jeg er ikke personlig bekymret for egen økonomisk situasjon. Vi er i en god sits, uten å være «rike», men har ganske lite lån.

Men vi lever ikke i et vakum og blir påvirket av altså skjer. Jeg tenker mye på denne krigen. Hele tida. Og verden blir ikke den samme. Og jeg er redd for Putin som ikke har en eneste skruppel. Og som nekter å tape ansikt.

[mkj]

Nå leste jeg innlegget ditt, Niobe. Å tenke på barna er det verste. Sørlig de syke, de som. Or pp barnehjem osv.

[Charlie]

P.t. er jeg nokså lite personlig berørt, med trygg jobb og fast inntekt, og har nok slækk til å kunne betale en sterkt økt strømregning (ihvertfall nå som jeg vet det. Den første var et sjokk).

Jeg tror krigen bare spolte fram en utvikling som nok kommer. Den er klart alvorlig nok for alle som har mindre marginer enn meg, og jeg har selv vært en sånn uten marginer å gå på. Vi er fremdeles priviligerte her i Norge, med muligheter OG vilje til å gi ulike støtteordninger som setter støtdempere på de verste sjokkene. Jeg er ordentlig bekymret for matproduksjonen og de familiene som har livet og økonomien bundet opp i næring som gjør at de går personlig konk og til at norsk matberedskap virkelig kommer ut å kjøre. Den dagen det blir alvor, og de vi nå kjøper mat fra ikke kan eller vil selge maten de produserer, kan vi jo sitte her og prøve å spise plastkortet vårt.

[-ea-]

Det kan få ringvirkninger for firmaet der jeg jobber, og andre firma vi samarbeider med. Indirekte har vi en del russiske kunder som kan få betalingsproblemer, og på den andre sida har vi leverandører som allerede slet med råvaretilgang pga pandemien. Det siste ble ikke enklere pga krig heller.
Så jeg føler ikke at jeg sitter i supersikker jobb, selv om det er mye som skal skjære seg for at akkurat jeg mister jobben.

[My]

Ja. Bekymret for konsekvensene for matvareressurser og økonomi, men kanskje mest av alt for politiske og ideologiske strømninger, som slike konflikter alltid fører med seg.