Filmen Sjel/Soul

[IzziCreo]

Jeg elsket den Jazzen var null problem, og kledde filmen godt. Som flere nevner var den egentlig ikke en spesielt fremtredende del av filmen. Den er i samme leia som de mer voksne og sentimentale filmene til Pixar, som Wall-E, Up og til dels også Innsiden Ut, men jeg synes balansen var bedre i denne enn f.eks. Up. Jeg lo masse, men noterte meg at Izzi-mannen og Minsten på 8 ikke lo på langt nær så mye som meg. Minsten synes den var litt kjedelig, og det har jeg aldri opplevd at han har sagt om Pixar-filmer før. Men han koste deg også altså. Det var ikke snakk om å ikke se den ferdig f.eks.

Jeg liker dybden og kompleksiteten i historiene til Pixar. Jeg hadde lave forventninger til denne, kanskje fordi det er den første Pixar-filmen Poden (16) og Eldste (18) ikke har ønsket å se. Det må jeg rett og slett fikse opp i, for jeg tror definitivt at de vil like den.

Soul havner ikke på min Pixar topp 5 liste (det skal nesten et mirakel til å karre seg inn på den), men den var aldeles nydelig på alle måter

[Fjols]

Likte den godt, får deg til å tenke.

[nokon]

Eg likte den. Åtteåringen og. Vi fekk ein fin samtale etterpå og begge likte musikken.

[Cuyahoga]

Så den sammen med de tre yngste (11, 11 og snart 13), og de syntes den var ok. Jeg synes den var ujevn.

[Storm]

13-åringen og jeg likte den veldig godt.

[Pappalille]

Her likte alle filmen fra sønnen på 8 via datteren på straks 12. Vi fikk en ganske fin prat etter filmen og, om at det å drømme er bra, men ikke så til de grader at det gjør deg blind for andre muligheter.

[Input]

Jeg synes den var helt nydelig! Leste HI før jeg så den og var ganske lunken da, men familien hadde avtalt å se den, så... Er veldig glad for at jeg så den.

[My]

Så den med familien i går, og jeg ikte den også veldig godt! Men jeg elsker jazz da.