Med utgangspunkt i eget liv, eller?

[Harriet Vane]

Jeg kom til å tenke litt på dette etter at jeg har lest og deltatt litt i forskjellige-fedre-tråden.

Er det ofte slik at man gjør sine egne valg, erfaringer og opplevelser til norm? Og vurderer andre ut i fra det?

Jeg prøver å være aksepterende, tolerant og romslig. Men jeg har også mine greier.

Jeg sliter feks. med å forstå at noen (særlig med gode karakterer og forutsetninger) ikke ønsker å ta høyere utdanning. Jeg sliter med å forstå at man kan være hjemmeværende uten å kjede vettet av seg.

[Dixie Diner]

Jeg skjønner godt at ikke alle ønsker å ta høyere utdanning. Dessuten, tenk om alle hadde gjort det? Samfunnet hadde jo gått rett til helvete.
Vi trenger jo bussjåfører, taxisjåfører, vaskepersonale, kafeteriapersonale, butikkansatte, postmenn osv.

[Mikkeline]

Det er vel oftest sånn at referansepunktene våre er knyttet til våre egne liv og erfaringer, og ikke minst miljøene man vanligvis ferdes i?

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Jeg skjønner godt at ikke alle ønsker å ta høyere utdanning. Dessuten, tenk om alle hadde gjort det? Samfunnet hadde jo gått rett til helvete.
Vi trenger jo bussjåfører, taxisjåfører, vaskepersonale, kafeteriapersonale, butikkansatte, postmenn osv.

Har du ingenting du tenker at du på en måte gjør rett eller som det ikke finnes alternativer til?

(Jeg vet jo selvsagt det du sier og er helt enig, rent prinsipielt. Jeg er bare ærlig om mine innerste tanker. Poenget er at jeg ikke skjønner at det er mulig å ikke være ambisiøs. :dønnærlig: )

[Strå]

Det er vanskelig å unngå å ha eget liv og erfaringer som balast når man lager egne meninger. Øvelsen er å være bevisst på forholdet og så jobbe med å unngå det. Dette vet jeg jo, men jeg klarer ikke alltid å leve etter regelen.

[Dixie Diner]

Jo helt klart, alle har nok det. Men dette med høyere utdanning er jo noe jeg vet ikke alle kan eller bør ta, så det mener jeg jo selvsagt ikke at det ikke finnes alternativer til. Men når du snakker om å være ambisiøs så skjønner jeg det litt bedre. Jeg hadde feks. råtnet på en innestengt fabrikk, mens noen faktisk trives med å jobbe slik.
Når det gjelder å dømme andre på en eller annen måte, så tror jeg ikke det finnes NOEN mennesker som ikke gjør det. De som sier de aldri dømmer andre, ja de lyver nok.

[Tuneland]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg kom til å tenke litt på dette etter at jeg har lest og deltatt litt i forskjellige-fedre-tråden.

Er det ofte slik at man gjør sine egne valg, erfaringer og opplevelser til norm? Og vurderer andre ut i fra det?

Jeg prøver å være aksepterende, tolerant og romslig. Men jeg har også mine greier.

Jeg sliter feks. med å forstå at noen (særlig med gode karakterer og forutsetninger) ikke ønsker å ta høyere utdanning. Jeg sliter med å forstå at man kan være hjemmeværende uten å kjede vettet av seg.

Hehe, med fire barn kan man ikke kjede vettet av seg når man er hjemmeværende. Men jeg skjønner hva du mener. Det er noe med det å få dekket sine behov på det mentale plan, bruke hodet sitt. Føle at man gjør noe fornuftig - for det kjennes ikke ut som samfunnet synes man gjør noe fornuftig når man er hjemmerværende for å ta seg av sine barn og heimen.

Men over til spørsmålet ditt. Vi ønsker vel alle å være fordomsfri, men ingen greier vel helt det. Og da blir det ut fra egne preferanser hvilke fordommer man har overfor andre.

[Filifjonka]

Vi har vel alle vårt som vi syns er vanskelig å begripe at andre kan gjøre annerledes. Jeg føler ikke at jeg bruker mitt eget liv som norm egentlig, eller har så vanskelig for å skjønne ar andre velger noe annet. Jeg vet jo at det fins veldig mange mennesker som er helt annerledes enn meg, og dermed tenker og velger helt annerledes. Vi har alle erfaringer med oss som gjør oss til dem vi er.

Jeg kan forstå begge de tingene du sliter med å forstå. Jeg hadde veldig gode karakterer, men tok av forskjellige grunner ikke høyere utdanning. Og jeg syns jeg har klart meg ganske bra likevel. Hadde livet mitt vært annerledes på den tiden jeg skulle velge, hadde jeg nok valgt annerledes - men det nytter ikke å være bitter over det.
Jeg har også vært en god del hjemme med små barn i noen år, uten å kjede vettet av meg. Det skyldes ikke at jeg er idiot, men at jeg klarte å finne mye mening og innhold i livet sammen med ungene + at jeg alltid gjorde noe annet i tillegg.

Det var dine ting. Jeg har selvfølgelig også ting som jeg har fordommer mot eller syns er vanskelig å skjønne (for eksempel at noen vil gifte seg med 30 år eldre menn eller få fire barn i løpet av fire år), men jeg aksepterer at folk er forskjellige.

[Maz]

Det er vel et gammelt uttrykk som heter på seg selv kjenner en andre. Det tror jeg det er mye sant i. De mere reflekterte vil jo være obs på dette og kompensere litt i hva de pålegger andre som normativt.

[Harriet Vane]

Jeg synes det har gått veldig bra med deg, Maximilia.

Alle er forskjellige, og for min del har det vært veldig sunt å henge litt på ulike nettfora, og se at det er mange måter å leve livet sitt på som er like bra, selv om de er forskjellige fra mine måter å leve livet på.

Jeg har fått mye større aksept for annrledeshet etter at jeg lærte om ulike personlighetstyper og at det finnes mange måter å være på, ulike preferanser og ulike måter å ta valg på. At noen er veldig logiske, mens andre velger utifra (mage-)følelser. Det er fascinerende. Og gjør det lettere å skjønne at folk er veldig forskjellige.

[Selma]

Jeg tror nok også at alt jeg har lest både her og på andre nettfora, har bidratt til at jeg har lært masse om hvordan andre organiserer livet sitt. Det har nok gjort meg mer tolerant i forhold til en rekke ting. De fleste i vår omgangskrets har levd ganske likt de siste årene - fra studier til jobb og familieliv. Så nettlivet mitt har nok gitt meg masse lærdom om hvordan andre lever.

Likevel så har jeg også ting som jeg vanskelig kan forestille meg - som for eksempel forhold der det er stor alders forskjellt (15 år og mer) og forhold med svært store kulturforskjeller.

[Karamell]

Opprinnelig lagt inn av SiwH, her.

Det er vanskelig å unngå å ha eget liv og erfaringer som balast når man lager egne meninger. Øvelsen er å være bevisst på forholdet og så jobbe med å unngå det. Dette vet jeg jo, men jeg klarer ikke alltid å leve etter regelen.

Ja, vi har alle våre fordommer å kjempe mot. Er man bevisst så har man kommet et stykke på veien.

[Fluke]

Ja, jeg tror man ofte "dømmer" på bakgrunn av seg selv. Jeg stiller men ofte uvitende og litt ydmyk i forhold til folk som velger på helt andre måter enn jeg selv hadde valgt. Men jeg har lært at samme informasjon ikke nødvendigvis fører til samme konklusjon hos ellers like mennesker, så jeg ser og aksepterer at vi er forskjellige.

Folk som aldri har røykt stiller seg ofte totalt uforstående til at ellers oppegående mennesker har denne uvanen. Og det skjønner jeg faktisk at de gjør -og syns de er heldige som kan gjøre det.

[Esme]

Det er mange ting som jeg ikke forstår kjenner jeg, fra banale ting som at folk kan bli oppriktig lei seg over at et fotballag har tapt en kamp eller til Jehovas Vitne som ønsker å dø heller enn å få blodtransfusjon.

Det som jeg stort sett har lært meg er at jeg trenger ikke å forstå det så lenge jeg respekterer det som folk gjør annerledes enn meg.

Og jeg synes det er lett å respektere andres valg som er helt uforståelige (for meg) sålenge de er tatt bevisst. Jeg har f.eks ingen problemer med å respektere noen som gir utdannelse på båten og få 17 barn istedet så lenge de har tenkt igjennom alternativene og funnet ut at dette er det de ønsker.

[Pastill]

Det jeg mener gjelder jo for MEG. Hva andre gjør får de stå for, men gjør noen jeg kjenner noe jeg oppfatter som ekstremt dumt, så sier jeg fra.

Syntes det å si at andre dømmer er litt "oppbrukt". Alle som ikke liker at andre er uenige sier oft dette. Det er jo ikke alltid snakk om å dømme, men mer at det ikke er alt man ville gjort selv...

[Sitron]

Jeg skjønner ikke mennesker som liker å ødelegge for andre. For ikke å snakke om at jeg ikke begriper at folk kan være så lite oppegående at de er FrP-ere.

Sånn bortsett fra det så har jeg da greie nok karakterer, men skulle gjerne vært hjemmeværende. Det er min type luksus.

[007]

Opprinnelig lagt inn av esme, her.

Det er mange ting som jeg ikke forstår kjenner jeg, fra banale ting som at folk kan bli oppriktig lei seg over at et fotballag har tapt en kamp ....

Banale ting?

[Alfa]

Eg trur faktisk at det ligg ganske biologisk i oss å vurdere andre ut frå korleis vi sjølve gjer ting. Det er slik vi dannar oss eit verdsbilete. Så erfarer og lærer vi etter kvart som tida går, og endrar eller stadfestar synet vårt på dette verdsbiletet.

Nettfora har absolutt lært meg ekstremt mykje som eg trur hadde teke år (om nokon gong) å lære irl. Her får vi ein kjærkomen port til andre sine tankar rundt livet, barn, sex, kjærleik, sjukdom, økonomi, utdanning, steborn o.l. I det vanlege livet ser vi gjerne det ytre. Vi ser korleis folk og familier ser ut og korleis dei oppfører seg - og dannar oss gjerne eit inntrykk av folk ut frå det. Det er vel berre med dei næraste ein diskuterer veldig rundt kva som er deira tanker kring korleis dei lever og praktiserer barneoppdragelse o.l. .

[Maverick]

Jeg skjønner ikke at det ikke går an å skjønne at ikke alle er ambisiøse, men jeg skjønner jo at det er noen som ikke skjønner det.




Det hadde vært fint om flere tok den at man uttaler seg, og oppfører seg i forhold til sitt utgangspunkt, og at våre utgangspunkt noen ganger er diametralt forskjellige. Ihvertfall i forumverdenen.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Liven, her.

Banale ting?