Hvis du kunne jobbet mindre - ville du gjort det da?

[Pepper Lemon]

Jeg ville ikke jobbet mindre. Jeg er fryktelig plaget av ambisjoner, og om jeg ikke er på jobb kan jeg jo gå glipp av noe, og det er skummelt. Jeg er i en fase i livet hvor karriere står høyt på prioriteringslisten. Jeg er dog ikke fremmed for at det kan endre seg, for slik er det jo gjerne. Plutselig blir man sliten. Eller demotivert. Eller andre ting i livet endres. Men akkurat nå handler det om å få jobbet mest mulig uten at det skal gå på bekostning av ungen min.

Jeg har også fått kjenne litt på redselen for å bli eneforsørger, og bestemte meg da for å ikke sette meg i en situasjon hvor jeg ikke kan klare meg bra alene. Det i seg selv er god nok grunn for meg til å ikke vurdere deltidsstilling. Det er skummelt å være avhengig av andre økonomisk, og det er man ofte om man ikke har full jobb.

Opprinnelig lagt inn av løve70, her.

Jeg har fleksitid og mulighet for hjemmekontor ja, men jobber også stort sett mer enn 100%. Vi har vaskehjelp 1 gang i uken og LøveMannen bidrar selvsagt like mye som meg på hjemmebane.

Slik har vi det også. Et par år hadde vi også au pair, for å få det til å gå rundt. Ungen min hadde barnehagetid fra ca 9 - 15. Nå som han er på skolen hentes han 15.30. To foreldre med fleksible jobber gjør det mulig. Det hadde vært vanskelig ellers.

[Anne C]

Jeg kunne godt jobbet en dag mindre i uka, men jeg er ikke villig til å ofre lønn eller pensjonspoeng så dermed utgår det. Vi har aldri hatt problemer med å få tiden til å strekke til i forhold til å hente/bringer unger i barnehage eller skole. Vi jobber 15-20 min unna der vi bor, med bil. Mannen har ganske fleksibel arbeidstid hvis det kniper. Som lærer synes jeg ikke at jeg har lange arbeidsdager, og liker uansett best å rette prøver m hjemme. Jeg ble faktisk veldig overrasket når jeg fant ut at rundt 80 % av de kvinnlige kollegaene mine jobber redusert.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Jeg liker også best fritid, selv om jeg liker jobben min. Hvis jeg kunne jobbet mindre med samme lønn, uten at det ble mer stressende på jobb den tiden jeg var der - og UTEN at det medførte mer ansvar for hus og heim, så ja. Hvis ikke, nei.

Her er jeg også.

Vi jobber begge 100%. Vi leverer ca 0815 og henter mellom 1530 og 1545. Vi står opp tidlig, jobber i "motfase" og jobber mye om kvelden, korte dager for barna er bevisst prioritert foran søvn og noe hyggeligere kvelder for oss.

[Lykken]

Jeg liker å ha god tid og elsker ikke jobben min så veldig, så redusert stilling hadde vært fint. Er lei etter mange år i bransjen og kunne godt tenkt meg å bytte yrke/studere. Nå er ungene begynt å bli store, og jeg jobber 100% med forholdsvis kort vei til jobb. Jeg sluttet å jobbe i Oslo for 5 år siden pga reisevei. Jeg jobbet også et år 80% etter permisjon med minste med en dag fri i uka og 60% et år mens eldste begynte i 1 klasse. Både jeg og mannen har fleksitid og har kunnet gi ungene greie tider i barnehagen og SFO, men jeg syntes ofte det var masete og stressete.

[Puslingen]

Eg kunne ikkje tenkt meg å arbeida mindre. Eg liker jobben min, og for meg personleg betyr det mykje å jobbe og vera økonomisk uavhengig. Første året borna gjekk i barnehage arbeida eg 80%, men etter det har eg arbeida fullt.
Eg er ikkje ein person som trivst med å gå heime. Eg vert lat og sur, og gjer ikkje meir i huset enn eg gjer i dag i full jobb. Eg må heller ikkje ha eit strøkent hus, og frysaren full av bakst. Me er to vaksne i huset, og saman klarer me å halde det bra. Bake gjer eg når eg har overskot til det, men prioriterer å følge opp ungane. Travelt er det jo, men eg trivst med det.

[Teofelia]

Nei. Jeg jobber bare 100 % og hadde gjerne jobbet mer, men det vil jeg ikke mens ungene bor hjemme.

Vi jobber begge fullt og opplever ikke noe stress, egentlig. I alle fall bare periodevis. Vi bor nært jobb og skole, og begge har fleksitid (og betalt lunsj). Ungene var mellom 7-8 timer i barnehagen da de gikk der. Nå er minsta på skolen/SFO fra skolestart 8:15 og til 16:15 eller maks 16:30.

[Inagh]

Nå svarer jeg ut fra en ideell verden:

Jeg kunne tenkt meg å jobbe 80% - hatt en dag fri til å gjøre unna ærend og ting som hoper seg opp.

Min verden er ikke ideell - jeg prøvde jobbe 60%, det gikk ikke. Jeg gikk ned til 50%, det skar seg totalt. Det siste året har jeg klort meg fast i 14 timer i uka...

Nå er sjefen og jeg enige i at det rett og slett ikke nytter. Selv med 14 timer i uka, har jeg altfor høyt fravær til at det kan forsvares. Så nå blir jeg hjemmeværende en stund.

En gang i framtiden, blir det nok jobbing på meg igjen, jeg har tross alt en utdannelse, men så lenge vi har Lillemann, får det være han somer jobben min.

[FruLarsen]

Fra FrkLarsen var 8 måneder til hun var omkring 8 år jobbet jeg 110% og vel så det, jeg prioriterte jobben så mye at hvis hun var syk en dag ringte jeg mamma og svigermor først for å høre om en av dem kunne ha henne(HrLarsen jobber i utlandet halve året) før jeg bestemte meg for å være hjemme selv. Vendepunktet kom da en god venninne mistet sin halvvoksne sønn i en bilulykke. Med ett skjønte jeg at det eneste jeg hadde igjen for å jobbe så mye var penger, og at livet er så mye mer enn jobb og penger. Så da trappet jeg ned til 80-85%, kjøpte hest, som er vi to jentenes felles interesse hvor vi har vår kvalitetstid hver eneste dag.
Har per i dag det perfekte liv for meg selv og min familie, og håper bare det ikke var for sent at jeg innså hva som gjør livet mitt verdt å leve!

[Chanett]

Jeg jobber ca 80% og kunne fint vært hjemmeværende om økonomien tillot det.

[mkj]

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Nå svarer jeg ut fra en ideell verden:

Jeg kunne tenkt meg å jobbe 80% - hatt en dag fri til å gjøre unna ærend og ting som hoper seg opp.

Min verden er ikke ideell - jeg prøvde jobbe 60%, det gikk ikke. Jeg gikk ned til 50%, det skar seg totalt. Det siste året har jeg klort meg fast i 14 timer i uka...

Nå er sjefen og jeg enige i at det rett og slett ikke nytter. Selv med 14 timer i uka, har jeg altfor høyt fravær til at det kan forsvares. Så nå blir jeg hjemmeværende en stund.

En gang i framtiden, blir det nok jobbing på meg igjen, jeg har tross alt en utdannelse, men så lenge vi har Lillemann, får det være han somer jobben min.

Det er en utrolig viktig jobb du har, du må ikke glemme det. Synd at du ikke får til de 14 timene i uka, men går det ikke så går det ikke, det er jo ikke noe gøy å kjenne på at man ikke strekker til.

[Milfrid]

Jeg er kommer ditt at jeg ønsker meg en jobb som er så kjekk og spennende at jeg ikke ønsker å jobbe redusert. Da vil jeg heller ha en jobb som er fleksibel til om man jobber mer eller mindre i perioder.

Jeg har vært hjemmeværende/student i 4,5 år nå. Jeg trives IKKE med det. Det kommer ikke an på pengene, men hva jeg synes er givende.

[Orkide]

Opprinnelig lagt inn av Cumulus, her.

Jeg har 9 års utdannelse og elsker yrket mitt. Allikevel må jeg si at kunne jeg valgt- dvs hvis det var mulig å få en 50% stilling i mitt yrke, ville jeg HELT klart gått ned i levestandard for å få mer tid til barna mine. Jeg kunne gjerne solgt bilen, kjøpt alt vi eier på loppemarked og kun ha ferier på hytta. Jeg kunne flyttet ut at byen for å bo billigere, jeg kunne gjerne fått mindre pensjonspoeng. Jeg måtte nok tatt en pause på karrierestigen, men det føles egentlig helt greit. Jeg ville gjerne hatt barna kun 50% i barnehagen, og jeg kunne gjerne tatt dem med meg på en lekeplass på dagtid og truffet andre mødre i samme situasjon. Men lekeplassene rundt her kan man telle på 1 hånd, de legges ned en etter en. For ALLE barn er i barnehage 100%. Og alle jobber 100%.

Hva tenker dere om dette? Hva er deres drømmesituasjon og hva hindrer dere i å gjøre drømmen til virkelighet?

Jeg jobber 50% fordelt på 5 dager. Det vil si at minsten har fem halve dager i barnehagen og at jeg alltid henter eldste på skolen. Det gir oss rolige ettermiddager og jeg nyter det.

Vi solgte en bil da jeg begynte i 50% men bortsett fra det lever vi nok som tidligere.
Her (Amsterdam) er det mange som jobber deltid/er hjemmeværende så det er alltid barn å være med om man vil det.

[mkj]

Jeg kan ikke jobbe mindre i min jobb.

Da måtte det ha vært en annen og helt sikkert mye dårligere betalt jobb. Jeg antar at om jeg skulle jobbe 50%, så måtte jeg gå ned til 30% lønn, og det er ikke noe tema for å si det forsiktig.

Jeg skulle gjerne hatt litt mer tid hjemme også, sånn at ettermiddager med treninger ikke bare ble stress. Men det går greit.

[oslo78]

Jeg vil jobbe 100%. Elsker jobben min - så lenge det ikke går på helsa løs. Er ikke tilbake dit enda.

[Jinx]

Tja.jeg har jobbet 70 og 80% i noen år mens de to eldste var mindre. Ungene var lite i bhg. Men det var ikke noe særlig for noen av oss. Jeg trives med å jobbe fullt. Mannen ønsker nok å gå ned litt i stilling. Og jeg drømmer om å komme hjem til ferdiglagd middag, blide unger og rent hjem....
I dag er ungene i bhg fra ca 7.30 til ca 15-16.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Cumulus, her.

Dere som jobber 100%, har barn i barnehagen og ikke synes det er mye stress i hverdagen, når henter dere barna?

Jeg jobber 100 % i barnehage, men har sønnen min i samme barnehage som jeg jobber i, samt at barnehagen (og eldste sin skole) ligger ca. 200 meter fra hjemmet vårt, så det gjør jo ting uhyre enkelt. Jeg jobbet 80 % før jeg begynte i denne jobben, da måtte jeg kjøre et stykke så jeg ville helst ikke jobbe fullt. Jeg føler nesten ikke at jeg jobber fullt engang nå, siden jeg ikke bruker noe tid på reisevei og sønnen min ikke må hentes og leveres et annet sted. Veldig greit. Jeg må nok kanskje jobbet lenger unna om en stund, men da blir det nok ikke 100 %. Kanskje 80.

[Chablis]

Jeg jobbet redusert de årene poden gikk i barnehagen, det hadde jeg gjort igjen. Jeg gikk ned i stilling da jeg ble alene og det var i grunn ikke noe problem selv om jeg jobbet i lavtlønnsyrke. Vi klarte oss veldig godt.
For meg har det vært uaktuelt å ha poden i barnehagen i 8-9 t hver eneste dag, så derfor valgte jeg å jobbe redusert.

[Heilo]

For å være helt ærlig så ville det ideelle for meg vært at mannen min jobbet mindre.

[Embriksmamma]

Å ja, absolutt.
Men der jeg jobber nå er det bare 100% stillinger, men vi får se hva det blir til etterhvert.

[Embriksmamma]

Opprinnelig lagt inn av Heilo, her.

For å være helt ærlig så ville det ideelle for meg vært at mannen min jobbet mindre.

Ja - kanskje det egentlig er det jeg vil også.