To tekster om Marie Kondo

[Matilda]

Jeg fniser også av Marie Kondo og tøyser litt med uttrykket gnist av glede, jeg lo for eksempel godt av instagramposten til Bodleian library: Et bilde av den eldre delen av biblioteket, med masse vakre, gamle bøker fra golv til tak, med teksten « Over 13 million items, each of them ready to ignite a spark of joy”.

Jeg har sett tre episoder eller noe sånt, og fniser fortsatt, samtidig som jeg synes ryddefilosofien hennes egentlig ikke er noe nytt: Konsentrer deg om å rydde en type ting av gangen. Få oversikt over hva du har, behold det du trenger og liker, kvitt deg med resten. Det er jo ikke noe veldig revolusjonerende ved det, egentlig. Jeg trur heller ikke folk har vondt av å kjenne litt ekstra på takknemlighet for tingene de omgir seg med heller, så sjøl om jeg ikke akkurat driver og takker det avlagte tøyet mitt, så ser jeg jo at takkeritualet hennes setter i gang en refleksjonsprosess som neppe er usunn. Jeg er ikke kritisk til metoden - men jeg fniser av konmari-mem likevel.

Måten hun legger sammen klær på synes jeg er tull, skal sies. Jeg synes ikke det gir noe bedre oversikt i mitt skap, der flere av skuffene er over øyehøyde, og klærne får unødvendig mye brettemerker på lite strategiske steder. (Jeg hater å stryke.)