Hvordan åpner dere gaver?

[Elise]

Vi henter og åpner en og en, stille og rolig.

De første gangene jeg feiret med svigerfamilien delte de ut alle gavene, for så at en og en åpnet alle sine gaver. Det synes jeg var litt ukoselig, så det tok ikke så mange år før jeg hadde fått omvendt de.

[nokon]

Hahaha, dei gongene vi har vore mange, har det vore akkurat slik, Hyacinth. Når vi bare er 3-5 og eit barn går det ganske fredelig for seg.

[Toffskij]

En og en.

[nolo]

Hyacinth:

[Fersken]

Her er lenken
https://www.aftenbladet.no/drset/i/G...r-for-julaften

[Niobe]

En og en gave deles ut og åpnes. Yngstemann har tatt over gaveutdelingsjobben etter sin bror. Han har ingen til å ta over for seg.

[Syrinx]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

En og en gave deles ut og åpnes. Yngstemann har tatt over gaveutdelingsjobben etter sin bror. Han har ingen til å ta over for seg.

Eg mistenker at neste på lista er mor. Eg måtte vere stand in eit år der ungane svikta.

[Taien]

Her er det også en og en. Men vi har en rar tradisjon som gutta elsker: vi spiller bingo om de første pakkene. Altså dem som får bingo får pakke. Gutta maser på dette mange dager før jul. "Vi skal spille bingo, mamma! Sant vi skal spille bingo?!"

[Maverick]

En og en, og yngste henter pakker. Siden mor vet hva det er i alle sammen, kommer mor (that would be me) med innspill på rekkefølgen.

[Chablis]

Kommer an på hvor vi er, her eller med min familie så er det en og en. Om vi er hos svoger kastes gavene omtrent rundt, men vi har stort sett vært 24 personer der og det blir det mye gaver av.

[Strå]

Nå lo jeg nesten på meg Hyacinth.
Jeg husker egentlig ikke hvordan vi deler ut og åpner pakker. Jeg skal følge godt med i mårra og rapportere etterpå.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Blå, her.

Vi åpner bare gaver fra de som er der på julaften. Deler ut to-tre gaver av gangen. Vi klarer fint å se på og takke for alt. Men gavene er ikke hoveddelen av kvelden.

Resten av gavene åpner vi førstedagsmorgen. På samme måte

Det høres magisk ut!

Skulle helst hatt jul uten gaver. Men her er det en og en og alle må se og kommentere, og det tar uendelig med tid og alltid er det noen få som sitter igjen og pakker opp kjempelenge etter at resten er ferdige. Jeg blir alltid ferdig først, og må innrømme at jeg synes dette er en maksimalt klein affære. Jeg var ganske voksen før jeg ikke lenger ble lei meg og flau, men det slutter tydeligvis aldri å være kleint.

[Polyanna]

En og en.

[mkj]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Yngste, leseføre tilstedeværende finner en pakke under treet, leser pakkelappen og overrekker til rett person som åpner mens alle andre ser på. Gjentas til det er tomt under treet.

AkkurAt slik gjør vi det også

[Synnemor]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Yngste, leseføre tilstedeværende finner en pakke under treet, leser pakkelappen og overrekker til rett person som åpner mens alle andre ser på. Gjentas til det er tomt under treet.

Dette. Yngste i år blir 18-åringen, hun får trolig fritak for pakkeutdelinga denne gangen siden hun fikk fjernet mandlene for to dager siden.

[My]

En og en her også. Ungene bytter på å hente pakker (de to yngste er tvillinger så det er ingen "yngst").

[Malama]

Her er det ungene som deler ut, etter at nissen har gjort sitt. Nå kommer ikke nissen lenger han bare setter en sekk i kjelleren som en får hente og dele ut. Deretter deler de på å lese og dele ut en og en pakke som åpnes.

[vixen]

Alltid en og en. Men vi har ikke så veldig mange gaver og vi voksne kanskje bare to hver eller noe. Ikke noe gaveberg på ungene heller egentlig.

[Gaia]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Yngste, leseføre tilstedeværende finner en pakke under treet, leser pakkelappen og overrekker til rett person som åpner mens alle andre ser på. Gjentas til det er tomt under treet.

I teorien dette. I praksis går det over til bonanza etter hvert som selskapets yngste mister interessen for å dele ut gaver, fordi de bare må se litt ekstra på en eller annen gave de har fått. Godt hjulpet av at selskapets eldste begynner å bli klar for dessert og kaker. Vi åpner pakker mellom middag og dessert.

[liefje]

Hysterisk morsomt. Takk for latteren :grinele:

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Og litt til.

På et tidspunkt, cirka 80 prosent ut i oppakkingen, skal det oppstå forvirring om én pakke uten lapp. «Kem va’an fra? Kor e lappen?». Her følger et par minutters kaos der alle har sin egen metode for å finne løsningen på hvem som er avsender og mottaker. Far roter i den svarte sekken med julapapir («husk at det ikkje ska i papirdunken»), mor freser rundt under treet for å finne til- og fra-lappen. Farmor prøver å regne seg ut til hvilken tante som ikke ennå har gitt til hvilken unge, mens farfar skal lene seg tilbake i stolen, eventuelt ta en ny tur på do. «Pinnakjøde va tross alt nokså salt i år, muligens saltare enn i fjor, og te og med då va det nokså salt.»
Litt utpå kvelden kapitulerer farfar for presset fra mor og stuer i seg et godt stykke delfiakake, med kommentaren «mektigt - men det e nokså godt med delfia», og påfølgende brekningstendenser.
Oppakking av sengtøy skal følges av kommentaren «ja, nei, det va voldsomt fint, får alltid bruk for sengtøy, ja, tusen takk».
Den som gir klær har et særlig ansvar for å si «an kan byttas, altså, eg tror nok du vil byttan, an ska ver lette å bytta, det e byttelapp på’an», gjerne før mottakeren har fått pakket opp det som nok må byttas.
Når noen får noe skikkelig stygt, er det et fellesansvar å si «ja, nei, den va jo stilige», «oi, det va kreativt» eller «se der, ja, hadde du ønskt deg sånn’ein?». Mor kan eventuelt bryte inn med nye tilbud om delfiakake hvis det er helt krise.
De siste pakkene, de som har kilt seg helt inne ved juletrefoten, skal være fra faddere. Disse skal inneholde enten en ganske kjedelig bok om hest, fotball eller dinosaurer, som var det ungene var interesserte seg for sist de møtte fadderen, for 10–12 år siden. «Koseligt at fadder Jakob huske på deg», skal mor si. «An e så goe te å huska på, an Jakob, det har’an itte morå».