Rådgivning - studiespes vs yrkesfag

[Polyanna]

Ja, ikke sant? Og det er trist både at Preben fra Ullern ikke kommer på å bli gravemaskinfører, om det er noe han hadde elsket, og at Ali fra Stovner tror at å bli advokat ikke er «noe for ham».

[Zulu]

ALI (advokat, lege, ingeniør) får definitivt høre at advokat er noe for ham.

[Blå]

Hvis man skal se på lønn mellom de ulike gruppene så må man også ta med livsløpeffekten.

Dersom man tar yrkesfag så har man lønn i læretiden, ikke mye, men likevel, og går ut i jobb som 20 åring, uten studielån. Den jevnaldrende, som studerer, er kanskje ferdig ca 25 (dersom man ikke har noen forsinkelser) og har da opparbeidet seg et studielån på veien. Selv om den som har studert kanskje får en høyere inntekt etterhvert så tar det ganske lang tid å ta igjen etterslepet på de fem årene den andre var i betalt arbeid. Og, det er på ingen måte alle som får en godt betalt jobb med en gang de er ferdig med studiene.

Min erfaring fra ungdomsskolen er at de var veldig opptatt av at de skulle besøke vgs med yrkesfagligelinjer, men at det var fordi de var blitt fortalt at det var viktig at mange dro dit. Ingen av mine døtre opplevde at rådgiverne oppmuntret til noe annet enn studiespesialiserende til jenter med gode karakterer.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Ja, ikke sant? Og det er trist både at Preben fra Ullern ikke kommer på å bli gravemaskinfører, om det er noe han hadde elsket, og at Ali fra Stovner tror at å bli advokat ikke er «noe for ham».

Opprinnelig lagt inn av Zulu, her.

ALI (advokat, lege, ingeniør) får definitivt høre at advokat er noe for ham.

Jepp. Ikke et veldig godt eksempel. Men nesten hvilke som helst fag innen humaniora eller kunst, derimot.

[Polyanna]

Haha, ja, sant.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Zulu, her.

ALI (advokat, lege, ingeniør) får definitivt høre at advokat er noe for ham.

I en del innvandrermiljøet tror jeg presset på å gjøre det godt på skolen er helt enormt. Er det ikke slik at 25 % av jenter med indiske aner går på legestudiet? Det er jo egentlig helt vanvittig.

[millact]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

I en del innvandrermiljøet tror jeg presset på å gjøre det godt på skolen er helt enormt. Er det ikke slik at 25 % av jenter med indiske aner går på legestudiet? Det er jo egentlig helt vanvittig.

Jo, det er mitt inntrykk.

[Polyanna]

Spesielt asiatiske annen- og tredjegenerasjonsinnvandrere tar høyere utdanning i høyere grad enn ungdom uten innvandrerbakgrunn.

Så det får jeg ikke helt til å stemme med inntrykket fra HI?

Men jeg tror det er en tydelig kjønnsforskjell.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Spesielt asiatiske annen- og tredjegenerasjonsinnvandrere tar høyere utdanning i høyere grad enn ungdom uten innvandrerbakgrunn.

Så det får jeg ikke helt til å stemme med inntrykket fra HI?

Men jeg tror det er en tydelig kjønnsforskjell.

Nå står det østkanten i HI, ikke innvandrerungdom. Også handler det jo om forventninger til en middels god på østkanten vs. en middels god på vestkanten, tenker jeg. Det handler ikke om forventningene til dem som gjør det superbra, men til gjennomsnittet. En middels god elev på vestkanten vil i mindre grad forventes/oppfordres å søke seg til yrkesfag enn en middels god elev på østkanten. Det kan bli brukt større krefter til å forklare til bussjåførpappa at sønnen ikke kan bli advokat, men kanskje bør bli tømrer, enn å forklare investorpappa det samme.

[Polyanna]

Ja, det var mer til meg selv, egentlig. Siden jeg skrev "Ali". Og så ER det jo flere innvandrere i øst, så jeg tenker at det vil påvirke tallene uansett?

Og veldig enig med deg at dette antagelig handler mest om de som er "på snittet". De møter nok veldig ulike forventninger og hva som er forventet vei videre.

Hvis man skal dømme fra Tante Ulrikkes vei og Gul bok, så vil nok de virkelig veldig skoleflinke i klasser med mange som ikke er det, nok få mye oppmuntring for å velge høyere utdanning, grunnet i ren begeistring fra lærerne.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Blå, her.

Hvis man skal se på lønn mellom de ulike gruppene så må man også ta med livsløpeffekten.

Dersom man tar yrkesfag så har man lønn i læretiden, ikke mye, men likevel, og går ut i jobb som 20 åring, uten studielån. Den jevnaldrende, som studerer, er kanskje ferdig ca 25 (dersom man ikke har noen forsinkelser) og har da opparbeidet seg et studielån på veien. Selv om den som har studert kanskje får en høyere inntekt etterhvert så tar det ganske lang tid å ta igjen etterslepet på de fem årene den andre var i betalt arbeid. Og, det er på ingen måte alle som får en godt betalt jobb med en gang de er ferdig med studiene.

Det er også sånn at hvis man får en godt betalt jobb etter lange studier, så får man lov til å betale skatt av alt man tjener, men man får ikke spare opp pensjonsrettigheter av alle pengene. Det å ikke kunne "fylle opp" magre år som student med penger man tjener "for mye" seinere er en av de mest urettferdige omleggingene som kom med pensjonsreformen. Før var det 40 år i arbeid og de 20 beste skulle være tellende. Nå som alle år teller like mye, blir det årene med veldig lav inntekt, som ikke kan kompenseres av høy inntekt seinere, veldig merkbare.

[Polyanna]

Kan du forklare den en gang til for dummies, Nenne?

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Kan du forklare den en gang til for dummies, Nenne?

Før: 40 års lønnet arbeid som opptjeningstid for full opptjening i Folketrygden. Inkludert i dette var ulønnet permisjon med barn under sju år. De 20 beste årene var grunnlaget for pensjon.

Det var også her noen tak på opptjening. De som hadde fem millioner i inntekt fikk ikke 3 millioner i pensjon, lizzom.

Det ble gjort livslønnsanalyser i dette systemet. Jeg har sett en fra Tekna som viste at for en industriarbeider og en ingeniør gikk kryssningspunktet etter fylte 60 år. Det å jobbe i læretid og være i fullt, lønnet arbeid ca. fem år tidligere enn ingeniøren, samt det å ikke ha studielån, gjorde at ingeniøren med høyere lønn, ikke nådde igjen fagarbeideren før etter mer enn 35 år i arbeidslivet.

Nå: Alle år fra 13 til 75 teller med på grunnlaget til pensjon. Ingen år er viktigere enn noen andre.

Taket for opptjening er på 7,1 G. Alt over dette betaler man svært mye skatt av, men de pengene får man ingen rettigheter av i det offentlige. (Igjen for at ikke pensjon skal bli veldig høy som i fem millioners eksemplet ovenfor.) Det er forståelig. Det som IKKE er forståelig er hvorfor ikke det skal være mulig å fylle opp pensjonskontoen i de årene man har hatt lav inntekt.

Eksempel: Som 40-åringen tjener hen 9G. 7,1G tjenes det pensjon av. Det å kunne fylt 1,9G over på ett av årene fra studietida, der inntekten kanskje var under 1G og det ikke ble tjent opp pensjon i det hele tatt, hadde gitt mening.

Da fagarbeideren var i læretid var ingeniøren-in-spe VGS-elev, med en sommerjobb om hen var heldig og kanskje en liten jobb ved siden av også. Uansett mye lavere inntekt enn lærlingen. Da fagarbeideren var ferdig og fikk full lønn var VGS-eleven blitt student og var igjen heldig om hen hadde en liten sidejobb og sommerjobber og satte seg mer og mer i gjeld.

Det å fått fylle opp de årene der med det man tjente over 7,1 G som 40-, 50- , 60-åring hadde vært rett og rimelig. Å kunne trekke fra både renter og avdrag på studielånet, slik det var før hadde vært rett og rimelig.

Og ikke bare det, men i det gamle systemet kunne man ha ulønnet permisjon med eget barn og det året fikk man litt pensjonspoeng, nok til at det telte som ett av de 40 årene for full opptjening. Nå blir dette utslagsgivende på en helt annen måte. Å fått fylt opp til full opptjening i disse periodene av pengene som er "for mye" ville vært rett og rimelig.

[Charlie]

Ifht å fylle opp pensjon - synes ikke det blir så urimelig. De som har bra høy inntekt (som meg) har mulighet til å spare fett mye. Jeg har like mye på konto som årslønna til en fagarbeider. Eller mer. Jeg har ikke superlønn, en gang. Bare bra i staten. Hadde jeg hatt toppjobb i privat.... Det er vel flere her som har feriebudsjett på 60-100 000, om jeg ikke husker feil. Det er jo helt illusorisk for en fagarbeider.

[Polyanna]

Fagarbeider er vel mye forskjellig. En god og erfaren sveiser kan tjene 7-sifret, for eksempel, og starter på rundt halvmillionen.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Charlie, her.

Ifht å fylle opp pensjon - synes ikke det blir så urimelig. De som har bra høy inntekt (som meg) har mulighet til å spare fett mye.

De som har høy inntekt har som regel et studielån å betale på, de kommer minst fem år seinere inn i boligmarkedet etter studier og de betaler vesentlig mer skatt enn dem med lavere inntekt. Så å kunne fylle opp sparingen i "tomme" år og i år der inntekten har vært lav (ulønnet permisjon med små barn for eksempel) ville være rett og rimelig. Det siste særlig. Jeg har to ganger hatt ulønnet permisjon. Da jeg tok permisjonen fikk det ingenting å si for pensjonen min, men etter omleggingen med tilbakevirkende kraft har dette plutselig fått noe å si for størrelsen på pensjon. Den gode inntekten må man skatte av, hver eneste krone, men bare deler teller som opptjeningsgrunnlag. Det er ikke rimelig.

[-ea-]

For å spore tilbake til fagsnakk; denne nasjonale sjømatlinja i Vardø dukket opp i feeden min idag:
https://www.xn--sjmatlinja-1cb.no/
Sjømatbransjen har uhorvelig mange ansatte, og de tjener godt.

[Muskat]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Før:
Det å fått fylle opp de årene der med det man tjente over 7,1 G som 40-, 50- , 60-åring hadde vært rett og rimelig.

Er det ikke vanlig at arbeidsgiver kompenserer for at man ikke får pensjon fra folketrygden over 7,1 G? Tror vi sparer 7 % opp til 7,1 G, og i tillegg spares det 18,1 % av lønn mellom 7,1 og 12 G.

Jeg syns det er vel så urettferdig at det ikke har vært sparing fra første krone, for dette rammer jo de lavtlønte mest. Her er det vel endringer på gang, og det er bra.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Muskat, her.

Er det ikke vanlig at arbeidsgiver kompenserer for at man ikke får pensjon fra folketrygden over 7,1 G? Tror vi sparer 7 % opp til 7,1 G, og i tillegg spares det 18,1 % av lønn mellom 7,1 og 12 G.

Jeg syns det er vel så urettferdig at det ikke har vært sparing fra første krone, for dette rammer jo de lavtlønte mest. Her er det vel endringer på gang, og det er bra.

Sparing fra første krone burde være en selvfølge.

Det er ikke alle arbeidsgivere som gjør det. De aller dårligste pensjonsordningene fra arbeidsgiver sparer 2 % av lønna per år. Det er krav til AT arbeidsgiver må ha pensjonsordning, men ikke at den må være god.

Men dette er et sidespor, som kanskje bør gafles ut.

[Tussa]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Sparing fra første krone burde være en selvfølge.

Det er ikke alle arbeidsgivere som gjør det. De aller dårligste pensjonsordningene fra arbeidsgiver sparer 2 % av lønna per år. Det er krav til AT arbeidsgiver må ha pensjonsordning, men ikke at den må være god.

Men dette er et sidespor, som kanskje bør gafles ut.

Dette er vel no vedtatt innført frå 2023?