Kjempefint eller kjempe fint?

[gurgle]

JEG mener det skal skrives kjempefint, men min venninne mener det er valgfritt om man skriver kjempefint eller kjempe fint.

Hva er riktig? Hvor finner jeg fasit?

[Claire]

Opprinnelig lagt inn av gurgle, her.

JEG mener det skal skrives kjempefint, men min venninne mener det er valgfritt om man skriver kjempefint eller kjempe fint.

Hva er riktig? Hvor finner jeg fasit?

Du kan hilse din venninne at du har rett. Det skrives kjempefint. Og kjempe fint er ikke noe alternativ. Med mindre du snakker om noen som kjemper på en fin måte.

[gurgle]

Ja, det var det jeg trodde også. Men hun sier hun har sjekket det opp? :???:

[Vimsen]

Orddeling. Igjen!

[gurgle]

Opprinnelig lagt inn av Vimsen, her.

Orddeling. Igjen!

Jeg vet, men hun sier hun har sjekket det opp.... og jeg mener jeg har rett. Så da må jeg få et sted jeg kan vise henne at hun tar feil! (Hun er ganske flink i norsk, sånn ellers)

[Apple]

Sjekket det opp? Bevis, takk!

[gurgle]

Hun sier hun har funnet det i en artikkel i Aftenposten.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Vimsen, her.

Orddeling. Igjen!

[erikthau]

Pudsigt, som at I nordmænd har samme problem med orddeling som vi danskere.
Og nej, jeg kan ikke anbefale udtryk som "veldigt fint", fordi "kjempefint" er så rigt på stilistiske konnotationer, som tilnærmer det talesproget og — eftersom det ikke findes i visse moderne ordbøger — også giver en tidsligt afgrænset stilistik (noget nutidigt).
Og "kjempe-" skal grammatisk set opfattes ikke som et adjektiv elller præposition, men som et præfiks. Og prælfikser skal i sagens natur indgå som en del af en helhed bestående af præfiks + kerne + suffiks + endelser.
Erik

[kisha]

Kjempefint, det er jo helt naturlig å si det.

[Vimsen]

http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html

[gurgle]

Sitat:

Ordet 'kjempefint' finnes ikke i Bokmålsordboka.

...

[Vimsen]

Å, faen. Fnis.

[gurgle]

Se link.

Utdrag som jeg mener tyder på at jeg har rett:
Dersom du les samansetningane høgt for deg sjølv, kan du som regel finne ut om dei skal skrivast i eitt eller to ord. Døme: våt mark – våtmark, billig bok – billigbok, ferdig hus – ferdighus, små kaker – småkaker, gammal ost – gammalost. Dersom du uttalar eit uttrykk som eitt ord, med trykk berre på det første leddet, skal det skrivast som eitt ord, men uttalar du det som to ord, med likt trykk på begge ledda, skal det skrivast som to ord.


Dette utdraget mener hun tyder på at hun har rett:
Det er valfritt samanskriving eller særskriving når slike ord står i preposisjonsuttrykk: fuglane flaug inn over eller innover landet, fuglane flaug ut over eller utover fjorden. Det kan ikkje setjast opp vasstette reglar på dette området av rettskrivinga. Ein regel seier at ord som kan stå aleine, oftast skal skrivast kvar for seg i faste uttrykk, til dømes i dag, over bord. Men det er mange unntak frå denne regelen. I nokre tilfelle skal det alltid vere samanskriving, til dømes igjennom sjølv om både i og gjennom er ord som kan stå aleine. Andre uttrykk skal delast, sjølv om delane ikkje kan stå aleine, t.d. i fjor, i hel / i hjel.



Så?

[Vimsen]

Personlig forstår jeg ikke at det skal være nødvendig å bevise at du har rett, gurgle.

[gurgle]

Opprinnelig lagt inn av Vimsen, her.

Personlig forstår jeg ikke at det skal være nødvendig å bevise at du har rett, gurgle.

Men hun vil jo ikke høre på meg. Hun skriver konsekvent kjempe fint, kjempe deilig, kjempe bra osv. Da MÅ jeg jo finne noe jeg kan vise henne slik at hun slutter med dette tøvet. Og når hun i tillegg mener å ha lest at det er valgfritt?

Joda, vi er ganske så sta begge to.

[Toffskij]

Det er ikke valgfritt. Ikke det aller minste valgfritt. Det heter kjempefint og BARE kjempefint.

Opprinnelig lagt inn av gurgle, her.

Dette utdraget mener hun tyder på at hun har rett:
Det er valfritt samanskriving eller særskriving når slike ord står i preposisjonsuttrykk: fuglane flaug inn over eller innover landet, fuglane flaug ut over eller utover fjorden. Det kan ikkje setjast opp vasstette reglar på dette området av rettskrivinga. Ein regel seier at ord som kan stå aleine, oftast skal skrivast kvar for seg i faste uttrykk, til dømes i dag, over bord. Men det er mange unntak frå denne regelen. I nokre tilfelle skal det alltid vere samanskriving, til dømes igjennom sjølv om både i og gjennom er ord som kan stå aleine. Andre uttrykk skal delast, sjølv om delane ikkje kan stå aleine, t.d. i fjor, i hel / i hjel.

Dette utdraget ditt viser bare at venninnen din ikke har peiling på grammatikk. Det handler om preposisjonsuttrykk. Kjempefint er ikke et preposisjonsuttrykk. Det er ingen preposisjoner å se i mils omkrets, faktisk. Det er derimot satt sammen av noe som egentlig er et substantiv (kjempe) og et adjektiv/adverb (fint). De som skriver "kjempe fint" må vel ha fått for seg at "kjempe" betyr omtrent det samme som "veldig", men de bør være i stand til å bruke ørene sine og høre at "kjempefint" uttales i ett, med ett trykk og ingen pause mellom, mens "veldig fint" uttales som to ord, med to trykk og pause mellom.

[gurgle]

Takk! Dette kan jeg kopiere og sende henne.

[gurgle]

Pøh! Hun er enig i det du skrev, men mener fortsatt hun har rett siden hun har lest det i aftenposten.

[Toffskij]

Hadde "kjempe" vært et adjektiv som betydde "veldig", sånn at man kunne skrive "kjempe fint", ville det vært et oppslag om det i Bokmålsordboka. Det er det IKKE.

Sitat:

I kjempe f1 el. m1 (norr kempa, besl med I *kamp)
1 uvanlig stor og sterk person k-n Goliat / uvanlig dyktig, framstående person en av åndslivets k-r / landslagsk- / stort eksemplar en k- av en bjørn, en furu
2 plante av slekten Plantago i kjempefamilien

II kjempe v1 (fra lty, besl med I *kamp) slåss, stride k- med tørre never / k- ved fronten / k- for retten sin, for en god sak / k- imot noe / k- med gråten / ha vansker å k- med / k- fram en sak / k- seg fram i verden, mot uværet / k- en håpløs kamp / kappes k- om førsteplassen

Vi har et substantiv, vi har et verb, vi har ikke noe adjektiv. I rest my case.