Hva legger du i uttrykket: "by på deg selv"?

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

I jentesjargongen betyr det en som har seg litt ukritisk.

Den varianten har jeg aldri hørt før.

Dette har for meg også vært et uttrykk som har en utelukkende positiv betydning. Det gjør det ikke nødvendigvis noe lettere av den grunn.

[Pelle]

Jeg byr på meg selv og synes det er et positivt uttrykk. Jeg tør å dumme meg ut i ny og ne og ler høyt og forteller om dumme ting. Også viste jeg fram puppen min i pøbels 50-årslag. :engel: (det skjer ikke så ofte da...) What you see is what you get, sånn ca for min del.

Jeg liker folk som byr på seg selv. Feks at en kollega forteller om gode og vanskelige ting fra privatlivet. Har også en daglig lunsjkollega som hverken forteller om ferier, helgeplaner eller død i nær familie.

[Luftslottet]

Jeg oppfatter det som det motsatte av passiv og sosialt tafatt.
Altså at man er på tilbudssida sosialt og tør å ta litt plass.

[Nessie]

Jeg oppfatter det positivt jeg også, når feks sjefen min sier det

[Katta]

Jeg oppfatter det som et positivt uttrykk med veldig uklart innhold.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg oppfatter det som et positivt uttrykk med veldig uklart innhold.

Ja, her mener vi noe positivt, men HVA, lissom?

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Jeg sitter ved siden av en fyr på jobben. Det tok 4 måneder før jeg skjønte at han hadde samboer. Og han synes ikke jeg har noe med hvor han har vært på ferie. Han er ikke av typen som byr på seg selv (i følge min definisjon).

Jeg er ikke 100 % sikker på akkurat hva jeg legger i å "by på seg selv", men dette er i alle fall den klare motsatsen. Herre min hatt, så traurig! Jeg blir så usikker rundt sånne totalt lukka folk. Ja, jeg kan bli lei av både meg sjøl og andre som plaprer i vei og "tar litt plass" også, men takke meg til plapreren, tross alt.

(Erfaring viser at når man selv er en plaprer, plasseres man ofte sammen østerser som i høyden svarer "ja" og "nei" og aldri spør tilbake i middagsselskaper. )

[Maverick]

Jeg synes ikke det er spesielt godt lederskap å tvinge veldig introverte til å lede allsang rundt lunsjbordet, da.

[Bluen]

Ser at mange av dere automatisk tenker jobb i forbindelse med dette uttrykket. Jeg tror aldri jeg har vært borti det i jobbsammenheng, egentlig, eller tenkt på det der.

[Guava]

Jeg tenker at folk som byr på seg selv kan være personlig uten å være veldig privat.

[Bluen]

Tenker du det er "privat" å fortelle hvor man har vært på ferie, f.eks., som i eksempelet til Tjorven?

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Tenker du det er "privat" å fortelle hvor man har vært på ferie, f.eks., som i eksempelet til Tjorven?

Det kan jo være det? Og det kan være de samme greiene som på en skole - noen er på fancy utenlandsreiser og forteller villig vekk, andre har sittet hjemme foran tv-en og synes ikke det er dødskult å fortelle om. Eller et hav av andre mer eller mindre gode grunner til å være reservert.

Min jobbkrets vet det aller meste om min hjemmesituasjon, men det er svært, svært få som vet at jeg har vokst opp i sekt, for eksempel. Og mener muligens at jeg er i overkant reservert rundt juletider.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Tenker du det er "privat" å fortelle hvor man har vært på ferie, f.eks., som i eksempelet til Tjorven?

Nei i en slik relasjon er det ikke "for" privat.

Jeg tenkte ikke utelukkende heller, men mer det at man ved å by på seg selv kan være enten både personlige og private eller bare personlige. Det behøver i mine øyne ikke utleveres privatliv for at folk skal fremstå som noen som "byr på seg selv". Akkurat det har modifikasjoner som går på kontekst og hvor lang tid relasjonen har vært.

Jeg vil ikke oppleve at en kollega byr på seg selv om han aldri snakker om noe privat, selv om han er personlig i kommunikasjon og fremtreden.

En person i yrkesrolle trenger ikke snakke om private ting for at jeg skal si det samme.

[Bluen]

Jeg er ellers enig i at man ikke trenger å snakke om "private" ting for å "by på seg selv", men det er ofte en del av pakka.

[Katta]

Jeg tenker ikke nødvendigvis så mye på hva som fortelles, men at man deltar med ekte engasjement, følelser og innlevelse på et vis.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg tenker ikke nødvendigvis så mye på hva som fortelles, men at man deltar med ekte engasjement, følelser og innlevelse på et vis.

Det tenker jeg også om det gjelder klient/pasient/konfidentrelasjon.

Nære kolleger synes jeg det blir annerledes med.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Det tenker jeg også om det gjelder klient/pasient/konfidentrelasjon.

Nære kolleger synes jeg det blir annerledes med.

Jeg synes jo det blir uhyre rart med en vennerelasjon eller nær kollegarelasjon der man ikke forteller om seg selv, men jeg legger likevel ikke dette i det uttrykket. Dvs det holder ikke å fortelle om seg selv for at jeg opplever at noen byr på seg selv kanskje. Men jeg synes det er et vanskelig definerbart uttrykk. Som jeg har inntrykk av at ofte gjenspeiler i hvilken grad den som bruker uttrykket har fått noe positivt ut av relasjonen.

[Fløyel]

Å by på seg selv trenger ikke å bety at man gir ut hele privatlivet sitt, mener jeg.

Det at man går ut av sin komfortsone, deltar i diskusjoner med oppriktighet og engasjement er også å by på seg selv, sin kunnskap og erfaring. Å sitte i møter hvor ingen har en mening i redsel for å si noe feil er ganske slitsomt. De som byr på seg selv blir da kanskje sett på som en som tar stor plass, men de har ihvertfall en mening.

Uttrykket er positivt ladet for min del. Men hvis personen byr for mye på seg selv, som å sitte på puben og utbrodere sexlivet sitt - da blir det å by litt for mye på seg selv. - en balansegang mao.

[Harriet Vane]

Å by på seg selv er en positiv egenskap, det betyr at man er åpen og personlig, gjerne litt morsom, uten å være klein eller pinlig privat. Jeg synes feks Bluen mestrer sjangeren utmerket i SoMe.

Å by på seg selv handler ikke om å lede allsang eller være i festkomiteen. Å assosiere "by på seg selv" med å være billig eller tarvelig slarvete høres veldig jantete ut, i grunnen.

[Blå]

Jeg synes at Lykken og Guava beskriver det godt.

Jeg tenker at en som "byr på seg selv" er en som tør være seg selv og er villig til å prøve å se og møte andre. Det betyr ikke at en introvert skal måtte være ekstrovert eller at jeg trenger å vite alt om mine kollegaers privatliv. Men at de viser meg noe av hvordan de er som mennesker og hva som betyr noe for dem.