Syn på damefotball vs. fotballspillende døtre
Jeg har aldri vært noen fan av damefotball. Jeg er rett og slett litt for glad i herrevarianten, og fotballdamene er og blir i mine øyne en slapp skygge av "the real thing". Men, nå har det seg sånn at jeg tror storesøster (5) fort vekk kan ende opp med å begynne med fotball med tiden. Hun har en fotballspillende far som ivrer veldig for dette, og flere lokale idrettsklubber i nærheten som kan være aktuelle når den tid kommer. Hun er også veldig fysisk og sterk, og jeg tror dette er en idrett som kan passe for henne etterhvert. Jeg har også et veldig positivt syn på fotball som treningsform, siden man jo både trener fysikk, teknikk og har denne lagspillbiten. Det er en flott idrett, men så var det dette med damer/ jenter og fotball da. Jeg ser for meg en mulig, fremtidig samvittighetsgreie her nemlig.
Av den grunn lurer jeg på - dere som har fotballspillende døtre her inne, hadde dere fra før av et udelt positivt syn på damefotball? Endret dere kanskje syn underveis? Eller, skiller dere litt på fotball på "grasrotnivå" ift. landslag/ toppserie? Går det an å være kritisk i det skjulte til damefotball generelt, samtidig som man er gæern supporterforelderTM på sidenlinjen, liksom?
|