Sliter dere med å finne mat alle liker?

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Jeg er helt enig i dette, men jeg tror ikke barn lærer matglede og mathygge av kun å få servert favorittmaten. Jeg opplever ikke at så mange i tråden er strenge ift mat? De fleste påpeker at man ikke kan ha favorittmat hver dag og at de ønsker at barna smaker på det meste av det som serveres og at om de liker veldig lite jobber de gjerne med at de skal bli vant til nye ting. Jeg ser ikke hva som er så strengt med det.

Jeg tenker at barn som fra de er små opplever at det blir servert variert mat etter hvert i de fleste tilfeller vil begynne å spise mer variert også. Det kan selvsagt ta lenger tid for noen enn for andre, og de fleste foreldre tilrettelegger nok til en viss grad, men jeg tror ikke nøkkelen til matglede og mathygge er kun å servere mat som barna synes er aller best. Det blir også ganske trøblete når barna blir eldre og skal spise andre steder at de liker veldig lite, det er en fordel at de er vant til litt ulik servering når de er 10.
Jeg har selv et barn som alltid har spist det meste og en atskillig særere lillesøster der vi har jobbet mer, men vi ser at hun smaker på stadig flere ting og spiser mer variert. Ingen av dem har vært glade i blandet mat som små, og det har vi tatt hensyn til. Storebror spiser nå blandet mat, mens lillesøster fremdeles ikke gjør det i så stor grad. Vi serverer grønnsaker i ulike skåler som oftest og har alltid noe alle liker, men ikke alle liker alt. Jeg har ingenting imot å tilpasse litt, men det skal ikke være ved kun å servere p-mat eller gi barna egen mat.

For en som har hatt store problemer med kresenunge gjennom 13 år, er dette ganske irriterende lesning. Dette er virkelig ikke problemet. Jeg kjenner ganske mange etter hvert som har problemer med å få i barna sånn nogenlunde variert og sunn kost, og jeg vet ikke om noen hvor problemet er forårsaket av mangel på tilgang på variert mat. Hadde det bare vært så enkelt.

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Jeg kjenner ganske mange etter hvert som har problemer med å få i barna sånn nogenlunde variert og sunn kost, og jeg vet ikke om noen hvor problemet er forårsaket av mangel på tilgang på variert mat. Hadde det bare vært så enkelt.

Jepp. Vi som har barn med spiseutfordringer burde kanskje være flinkere til å svare i slike diskusjoner, for å spre kunnskap. Men det er lite fristende, for det kan være vanskelig å forstå for de som ikke har sett det på nært hold. (Og det skjønner jeg godt! Jeg sliter jo med å forstå at det ikke bare er manglende oppdragelse som gjør at barn ikke gjør som de blir bedt om, for eksempel. Selv om jeg har lært litt av å være på forum.)

Anyways - det er svært utbredt at barn sliter med å spise. For de fleste går det over, for andre gjør det ikke det. Jeg hadde et barn som ble født uten appetitt. Han ble aldri sulten, og selv om han fikk servert det beste han visste om, så kunne han fint la være å spise. Mat var ikke interessant.. Vi har vært heldige, for det har gått over. (Njæ, nesten da. Han blir fortsatt sjelden sulten, men kan finne på å fyse på sushi for eksempel.) Men det har selvfølgelig ikke gått an å servere ham hva som helst, og tenke at "blir han sulten nok så spiser han". Han gjør nemlig ikke det. Men nå spiser han det han liker, og det er helst fisk og grønnsaker og slike milde smaker. Han liker ikke pizza og taco og sånt. Og det er en utfordring, for det er det barn får servert når de er på besøk, i selskaper etc. Han sier ikke høyt at han ikke liker det, han bare pirker i maten. Vi får kommentarer fra andre at vi bør tvinge ham til å smake på alt. Hadde vi tvunget ham til noe som helst så er jeg sikker på at hans mataversjoner hadde vært betydelig verre. Jeg tror grunnen til at vi nå er tilnærmet i en normalsituasjon er at han har blitt møtt med forståelse fra vår side hele veien.