Magisk opprydding - flere som skal i gang?

[Kanutte]

Jeg kjenner at jeg blir litt gretten av den boka, selv om jeg ikke har lest den. Det høres ut som at den har et urealistisk familieperspektiv. Ja, jeg liker å rydde og å ha det ordentlig, strøkent og rent rundt meg. Men jeg bor sammen med andre som har helt andre plass- og ryddighetsbehov enn meg. Mens mine husaktiviteter kan avgrense seg til å sitte i sofaen med en bok, spise ved spisebordet og bake på kjøkkenet, liker de andre jeg bor med å reparere pc'er ved kjøkkenbenken, bygge legoborger over hele gulvet, tegne magiske fantasivesener over flere ark, med mange farger og tusjer, og bygge huler og slott i sofaen. Siden jeg er veldig glad i disse menneskene og tenker at dette også er deres hjem, biter jeg tennene sammen, og tenker at jeg kan vente med å ha det ryddig og pent når de flytter ut. Det vil si, PC mekking må jeg visst holde ut til døden skiller oss ad. Det handler tross alt om å lære seg å leve sammen.

[frukt]

Den passer nok ikke for alle, nei. Selv hadde jeg sikkert hatt glede av den.

[007]

Jeg er ryddig av meg, og bor i et ryddig hjem. Jeg får neller av rot, så det meste er på stell her.
Men ut fra det jeg leser om boka: Kjære vene! Forfatteren kan jo umulig bo i en familie med barn, der rydding en gang for alle bare er en vits. Ja, man kan ha mindre ting/klær (men kaste?), og ja, man kan ha system i kaoset. Men rydde en gang for alle? Og kvitrende brettekanter i alle skap? Særlig!

[Carpe Diem]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Cape Diem: Sorry, ikke meningen av å gjøre narr. Jeg ser jo at om man bare trenger et fokus, så kan det være greit å forholde seg til en slik metoden. Jeg syns bare den anmeldelsen er hysterisk morsom, og at det nok ville blitt en ørliten kulturkræsj og realismekræsj mellom Kondo og meg.

... og skal du i gang, så ber jeg deg arve bort og gjenbruke, ikke kaste i søpla slik hun mener er best.

Det går fint! Jeg har rygg til å tåle litt harselering

Nå er ikke jeg typen som sluker alt rått, jeg er tilhenger av å implementere det JEG liker. Det betyr at jeg blir inspirert av hovedlinjene i denne tankegangen.


De klisjefylte og snodige tankene som ikke fungerer i et vanlig familieliv, de blar jeg glatt forbi og bruker ikke noe energi på.

Jeg kommer også selvfølgelig til å fortsette med å gi bort mye slik jeg allerede gjør. Både til venner og flyktningmottaket.
Design/interiør-stash legger jeg ut på FB, slik jeg gjorde med bl.a fjærlampen og Kahler vasen forrige helg

Rapport følger ..!

[Carpe Diem]

Opprinnelig lagt inn av Kanutte, her.

Jeg kjenner at jeg blir litt gretten av den boka, selv om jeg ikke har lest den. Det høres ut som at den har et urealistisk familieperspektiv. Ja, jeg liker å rydde og å ha det ordentlig, strøkent og rent rundt meg. Men jeg bor sammen med andre som har helt andre plass- og ryddighetsbehov enn meg. Mens mine husaktiviteter kan avgrense seg til å sitte i sofaen med en bok, spise ved spisebordet og bake på kjøkkenet, liker de andre jeg bor med å reparere pc'er ved kjøkkenbenken, bygge legoborger over hele gulvet, tegne magiske fantasivesener over flere ark, med mange farger og tusjer, og bygge huler og slott i sofaen. Siden jeg er veldig glad i disse menneskene og tenker at dette også er deres hjem, biter jeg tennene sammen, og tenker at jeg kan vente med å ha det ryddig og pent når de flytter ut. Det vil si, PC mekking må jeg visst holde ut til døden skiller oss ad. Det handler tross alt om å lære seg å leve sammen.

Jeg har ikke rukket å lese den enda heller


Men hvorfor bruke energi på å bli gretten?

Jeg synes det er viktig å skille mellom det ha det ryddig og ha gode systemer for oppbevaring i hyller og skap, og det å tåler hverdagsrot. Der mennesker bor sammen vil rommene bli brukt, og slik skal det være. Men det er forskjell på å ha rot og overfylte skap, slik at alt er et kaos, og det å ha leker utover hele stuegulvet når barna leker og koser seg

[Elise]

Det der kunne sikkert vært noe for oss. Vi har alt for mye, alt for mye vi ikke bruker, alt for mye vi ikke vet hva er, og alt for mye som ikke har en egen plass å bo, og er alt for slappe med å legge ting tilbake på plass.

Vi burde egentlig tømt hele leiligheten og bare tatt inn igjen det som er nødvendig i hverdagen.

[Polyanna]

Jeg liker å grunnrydde. Tenke ut systemer som kan funke, en plass for alt, NOK plass for alt, enkle løsninger som gjør at man kan finne ting lett og legge det bort lett.

Men så er det vedlikeholdet av det, da. Nå KUNNE jeg harselert med resten av familien (eller, mannen og sønnene. Datteren min er familiens aller, aller ryddigste), men hvis jeg skal være ærlig med meg selv så må jeg vel tilstå at jeg ikke alltid klarer å opprettholde systemene like godt... Men ikke så ille som mann og sønner, vil jeg likevel påstå!

Vi har et stort lagringsloft. Der lagrer vi nok mer "det kan sikkert komme til nytte en dag" enn de fleste, men vi har plassen til det, og jeg liker å kunne hente noe her på loftet når jeg trenger leker eller seng til en besøkende baby, nye bokhyller til en krok eller en ekstra stol et sted vi ikke hadde kommet på at vi trengte en stol.

En gang i året storrydder jeg der oppe, kaster en del, lager plass til ting, setter opp en hylle. Sånn at det skal være kjempelett å gå opp dit og finne plass til å plassere kofferter og gjestedyner og gjestemadrasser og leker som skal settes bort og ekstrastoler og telt og soveposer og primus og kostymer og julepynt og møbler vi ikke trenger akkurat nå og så videre.

Mannen kjører bort skrotet etter oppryddingen , bejubler det ryddige resultatet, og begynner sporenstreks å sabotere.

Jeg skulle opp med et par dyner nå i sted, men kom meg ikke opp trappa en gang, for der lå det en saccosekk. Oppå litt julepynt. Da jeg fikk buksert meg opp trappa møtte jeg en VEGG av madrasser, hyller, stoler og ja, alt mulig, som alt sammen var satt MIDT I ROMMET, akkurat i gangsonen. Slik at det neste gang er umulig å få satt noe på riktig sted, fordi da trenger du machete for å komme frem.

Flaks for ham at han er kjekk og snill, sier jeg bare.

[frukt]

Jeg blir stressa bare av å tenke på loftet ditt Polyanna.

[Maverick]

Poly!

Jeg har en mann som både lager systemer OG roter. Han er en ekte skrotnisse, men siden han er flink til å utnytte "bits and pieces" til å både lage nye greier og å reparere gamle, og siden jeg digger gjenbruk, klager jeg ikke. Fniser litt, da.

Selv vil jeg helst ha det ryddig, men har ikke gidd eller tid til å alltid ha det strøkent, så jeg har lært meg å sette på mentale skylapper.

[Chanett]

Poly er min lofttvilling.

[millact]

Opprinnelig lagt inn av frukt, her.

Jeg blir stressa bare av å tenke på loftet ditt Polyanna.

Jeg og! Min bod er til tider slik, men nå er det ryddet ganske så grundig der slik at man kan gå på gulvet og se det. Det som ligger der av arveklær er klær jeg faktisk regner med kommer til å bli brukt. Resten ble gitt bort denne uken. Men, til våren når varmen kommer skal jeg rydde mer.

[gajamor]

De ryddebøkene som har vært mest nyttige for meg er Unstuff your life av Andrew Mellen, og flere av de Peter Walsh har skrevet. Hadde en temmelig stor utrenskingsrunde med de bøkene på øret.

[kokosbolle]

Jeg har en loftsbod som Poly sitt loft, og mann og barn saboterer gangsonen hele tiden.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

En gang i året storrydder jeg der oppe, kaster en del, lager plass til ting, setter opp en hylle. Sånn at det skal være kjempelett å gå opp dit og finne plass til å plassere kofferter og gjestedyner og gjestemadrasser og leker som skal settes bort og ekstrastoler og telt og soveposer og primus og kostymer og julepynt og møbler vi ikke trenger akkurat nå og så videre.

Jeg skulle opp med et par dyner nå i sted, men kom meg ikke opp trappa en gang, for der lå det en saccosekk. Oppå litt julepynt. Da jeg fikk buksert meg opp trappa møtte jeg en VEGG av madrasser, hyller, stoler og ja, alt mulig, som alt sammen var satt MIDT I ROMMET, akkurat i gangsonen. Slik at det neste gang er umulig å få satt noe på riktig sted, fordi da trenger du machete for å komme frem.

Vi har to ganske små boder, en ute og en inne, og i begge to er det slike tilstander- også på tross av rydding en gang annethvert år, intens kasting og oppretting av smarte oppbevaringssteder. Vel, hjelper ikke med smarte løsninger når vi er fire (!) som "skal bare legge det akkurat her en liten stund" når vi rydder bort noe.

[Joika]

Magisk eller ikke. Syntes det er gode ideer hun har, og har tenkt det samme selv lenge. Så blir nok å tømme veeeldig mye her i løpet av våren.

[Mistral]

Haha, Poly! Jeg har akkurat samme mannemodell.

Vi har en liten kjellerbod, bygd ca 1902 og veldig vanskelig å innrede (trekantformet, vindeltrapp, en bærevegg midt i rommet, ingen rette vinkler noe sted etc). Jeg klarte nå likevel for noen å siden å få demontert, buksert ned og satt opp igjen et hylle- og skuffesystem fra IKEA som vi ikke trengte noe annet sted. Her skulle det ble orden i sysakene!

Det tok ca to dager, så hadde mannen parkert en diger skriver foran skuffeseksjonen sånn at de nederste skuffene ikke lenger kunne åpnes. Skriveren brukes nå til å stable tomme sekker og bager på, slik at vi ikke kommer inn i de øverste skuffene lenger heller.

Jeg har gitt opp.

[Charlie]

Jeg får en veldig zen-følelse av at det er ryddig. Det er ryddinga som ikke gir meg glede. Når barna er opprørte over å rydde noe som ikke tilhører dem, foreslår jeg alltid at vi innfører en regel om at hver person rydder etter seg selv, og kun seg selv. Det er de aldri interessert i, av en eller annen grunn.

Jeg kjenner at denne boka vil gjøre meg full av ilske følelser, og at det gir meg aller mest glede å ikke kjøpe den eller lese den.

Jeg ser for meg at siden hun allerede som barn fikk stor glede av å rydde, vil hun ha stor glede av å ta et lite opphold hos oss. Vi skal ikke ta noe for det, og jeg skal løfte på beina når hun rydder. Velkommen skal hun være!

[MegaMie]

Jeg er litt treig på trender, men etter å ha lest boka til Synnøve Skarbø har jeg så smått begynt å lage meg noen systemer i huset. Og de virker! Altså, vi har det til tider veldig rotete fortsatt. Men de tingene som er i systemet kommer seg tilbake på plass. Og det er veldig deilig. Vi har vaskehjelp annenhver uke og vi bruker mye mindre tid på å rydde først enn vi gjorde før.

[Pappalille]

Opprinnelig lagt inn av Carpe Diem, her.

Anmelderen i Dagsavisen kan man neppe kalle begeistret..!

Jeg tenker at å følge opplegget slavisk kan bli "over-kill" Men jeg merker på meg selv at dess mere ryddig og organisert jeg har det hjemme, dess mere i balanse føler jeg meg/det frigjør tid og dermed energi.
Jeg har uendelig mange ting lagret og spart på. Jeg har begynt en gi bort/kaste/selge prosess og merker allerede nå at det føles godt.
I helgen solgte jeg f eks blant annet noen Kahler vaser og annet design interiør stash. Ikke fordi det var umoderne eller stygt, men fordi det var ikke helt "meg" og gav meg ingen glede. Klær sorteres med hard hånd og gis til akuttmottaket for flyktningene.

Jeg elsker farger i harmoni, så det er jo selvfølgelig et pluss

Rapport om hvordan det går kommer etter hvert

Neineinei. Du må kaste det!

[Strå]

Jeg skal nok verken kjøpe boka eller gå i gang med den store ryddingen. Jeg innser at vi har alt for mye vi ikke har bruk for, og mye er gitt bort tidligere. Da Mellomste flyttet tok hun med seg alt sitt og overtok mye av vårt så det kan vel krysses av som rydding.

Helten mener at alt kan brukes en gang og ofte har han rett også, men jeg skulle likevel gjerne gjort noe med verkstedet og med garasjen. Det er (selvsagt) ikke plass til en bil der til tross for at vi nå teoretisk har en bil som burde fått plass der.

Jeg ryddet kjellerboden for tre år siden, bare for å oppleve at den ble fyllt opp da Eldste flyttet hjem igjen rett etterpå. Hun er ennå ikke flyttet ut igjen.