La oss børste støv av noen andre dyder enn de sedvanlige FP-dydene!

[Pebbles]

Her inne har vi flere gode advokater for holdninger/egenskaper man er ment å strekke seg etter; miljøbevissthet, matlaging fra bunnen, forbrukerbevissthet, akademisk utdannelse, interesse for litteratur og rettskrivning.

Jeg synes dette er flott ( vel og merke så lenge det tar form av å dele eget engasjement, og ikke nedvurdere andre), og det er definitivt positivt å spre gode holdninger og bevissthet rundt temaer som er til det beste for mennesker, deres nærmeste og samfunnet generelt.

På den annen side, er det nok mange som uten skrupler serverer Toro (Satans Verk) og stort sett holder seg til kiosklitteratur som innehar andre dyder. Andre holdninger og egenskaper som beriker deres eget liv, deres families liv - og samfunnet generelt.

Kryp ut av skapet og fortell oss andre FPere hva DU er god på, og skinn litt i lyset av nettopp dine gode holdninger/egenskaper!

Jeg starter med å trekke fram noe jeg har fokus på og som jeg synes er viktigere enn veldig mye annet:

Barneoppdragelse. Eller rettere sagt, fravær av barneoppdragelse, og heller fokus på et godt, varmt , nært, ekte og respektfullt samvær med barna.

Jeg har øvd meg på samvær med barn i mange år før jeg fikk egne (lærer), og hadde gjort meg opp mange tanker rundt det å være sammen med barn.
Mine nyter godt av denne bevisstheten.
Det betyr slett ikke at jeg er en perfekt mamma.
Men det betyr at jeg har høye krav til meg selv i forhold til å ta ansvaret for hvordan mine barn utvikler seg og for hvor godt vårt forhold er.

Jeg tar mål av meg å unngå snarveier og lettvintløsninger. Om ett av barna mine er "vanskelig", så er jeg bevisst på at det ikke er hans skyld. Da er det noe i hans liv som ikke fungerer godt nok, og det er min oppgave å finne ut av dette. Og det bruker jeg tid på. Og hittil er min erfaring at den lange veien til en løsning er langt å foretrekke framfor den korte veien (gjennom kjefting, straff, kommandering, time-outs).

Jeg ble veldig glad da jeg leste "Ditt kompetente barn" av J. Juul for første gang. Den fanget mitt syn på barn og samværet i en familie 100%. Og den gir meg støtte på å holde på mitt, når venner og bekjente foretrekker å kommandere (Spis opp maten din! Si "tusen takk"!,Gå på rommet ditt!, Da blir det ikke kveldsmat! - og med alt dette ydmyker barnet og glatt overhører det de prøver å si, og hvordan de egentlig har det).

Standaren jeg gjør mitt beste for å leve etter er:
-Ikke kjefte/heve stemmen.
-Ikke kommandere, når man ved bruk av noen sekunder eksta kan uttrykke seg på en respektfull og ok måte.
-Lar barna velge selv fra middagsbordet, og har vi en rett de overhodet ikke liker, får de en brødskive.
-Fremmer empati gjennom å selv oppføre meg empatisk, og satser på at de overflatiske høflighetsfrasene som "takk" og "vær så snill" kommer av seg selv (noe de har gjort).
- er skjerpet på tegn fra barna om at de føler seg krenket, og ber om unnskyldning når jeg har vært skyld i krenkelsen ( høy stemme, kommandering, annen ydmykelse).

Dette er JEG opptatt av.

Nå gleder jeg meg veldig til å høre hva andre setter høyt i livet.
Jeg har også lyst til å si at det er viktig å ha en ydmykhet i forhold til at selv om andre ikke er like flink som en selv til å lese mye god kvalitetslitteratur eller hakke opp ferske urter til en "fra bunnen av" middag, så har de garantert andre gode kvaliteter - både som menneske, forelder og medlem av samfunnet.

Nei huff, så "flink" er jeg bare ikke...

Har lyst til å legge til litt på det du skriver om empati. Empati er ikke å være hyggelig og si "takk" mm. Empati er å virkelig kunne sette seg inn i andres situasjon.

Eks: Når noen er syk, tenke på at man sikkert gjerne vil ha litt vann, brus, frisk frukt eller lignende. Eller når noen blir ertet, tenke over at dette er sikkert ikke hyggelig, og dermed gjøre noe med det - ikke bare se på.

Hvordan "lærer" man barna empati? Jeg tror det dreier seg om å bevisstgjøre barna på det. Empati er en evne de har - noen veldig synlig, andre mer skjult - men man må "trene" på det. Hos oss betyr det at jeg tar initiativ til at ungene skriver kort til familie og venner, samt at de skal telefon til en syk venninne eller lignende. (Litt kjapt forklart, men håper poenget kommer gjennom...)

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av TBM, her.

Nei huff, så "flink" er jeg bare ikke...

Har lyst til å legge til litt på det du skriver om empati. Empati er ikke å være hyggelig og si "takk" mm. Empati er å virkelig kunne sette seg inn i andres situasjon.

Nemlig - det var akkurat det jeg mente.
Det er fint med høflighetsfraser for det gjør samvær med andre hyggelig.
Men det som virkelig teller, er det som foregår inni et menneske.
Det er ikke sjelden jeg støter på elever som er drillet i høflighetsfraser, men som utestenger andre, ler av andre som ikke har det greit og dytter barn av den forsiktige sorten. Da er "Tusen takk" og "Vær så snill" ikke verdt noenting.


Og når det gjelder dette med å være "flink".
Jeg er ikke så veldig glad i det uttrykket. Jeg synes ofte behovet for å være "flink" kan stå i veien for god menneskelig kontakt og godt og meningsfullt innhold i livet.

Jeg er her mer opptatt av å høre hva folk er opptatt av. Hva de setter høyt i livet og følgelig prioriterer.
Og du er helt sikkert flink til noe. Det er vi alle. : )



( og sånn for sikkerhets skyld - de aller fleste barn er heldigvis utstyrt med en god porson av både fasadehøflighet og empati. Heldigvis.)

[Line*]

Jeg er opptatt av å prøve å være en ressurs for de rundt meg, og ikke en belastning.
Jeg legger mye energi ned i å støtte andre, og å holde andre oppe både i humør og andre ting.
Andre mennesker, alt fra nære til fjerne, interesserer meg veldig.

[Libra]

Jeg er opptatt av å være positiv. Jeg har stor tro at man gjennom positivitet kommer mye lengere og har det mye bedre med seg selv.

[Marian]

Jeg innser at folk er forskjellige og liker det.

[Sitron]

dyd m1 (da., norr dygð f, besl med duge) 1 (moralsk) verdifull egenskap kardinald- / kristne d-er / d-er og laster / måtehold er en d- / en d- av nødvendighet tvingende nødvendig
Jeg har ikke særlig mange dyder, tror jeg.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

dyd m1 (da., norr dygð f, besl med duge) 1 (moralsk) verdifull egenskap kardinald- / kristne d-er / d-er og laster / måtehold er en d- / en d- av nødvendighet tvingende nødvendig
Jeg har ikke særlig mange dyder, tror jeg.

Av dette kan jeg lese at dyd bl.a betyr "verdifull egenskap".

Og det har du vel, Sitron?

Ærlighet, f.eks.!

[Sitron]

Om ærlighet er en dyd er noe som kan diskuteres.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Om ærlighet er en dyd er noe som kan diskuteres.

Sikkert.

Men se gjerne bort fra ordet "dyd". Det var humoristisk og uhøytidlig ment.

Det jeg er opptatt av, er som sagt hva andre setter høyt i livene sine - hva dere andre prioriterer og synes er viktigere enn det meste annet.

[Billa]

Nå er ikke jeg helt enig i at barneoppdragelse, IKKE er en dyd som FPerne ikke er opptatt av. Jeg er helt sikker på de fleste legger like mye sjel i å hjelpe barna sine til å bli flotte voksne, som de gjør når det gjelder å lage økologisk gryterett og å holde seg oppdatert i litteraturens verden.

Det er mange ting jeg skulle ønske jeg var bedre på, og mange ting som helt sikkert kunne stjele enda mer av mitt fokus. I det hele så tror jeg min styrke er at jeg kjenner mine mangler og er klar over at jeg ikke alltid strekker til.

Jeg har også innsett at det er menneskelig å ikke alltid være 100% perfekt, men prøver å være så nær som mulig på områder som handler om relasjoner til mennesker jeg bryr meg om. Jeg prøver å være en god mor, sterk partner, hjelpsom datter, rettferdig sjef, forståelsesfull venninne osv. Jeg tror de rundt meg setter pris på at jeg i det minste prøver.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Nå er ikke jeg helt enig i at barneoppdragelse, IKKE er en dyd som FPerne ikke er opptatt av. Jeg er helt sikker på de fleste legger like mye sjel i å hjelpe barna sine til å bli flotte voksne, som de gjør når det gjelder å lage økologisk gryterett og å holde seg oppdatert i litteraturens verden.

Nå har jeg nå aldri gitt uttrykk for at det ene utelukker det andre! ; )

[Sitron]

Vel, etter nøye gjennomtanke vil jeg si at min dyd er at jeg er særdeles lite sutrete og kjerringaktig.

[mammamia]

Opprinnelig lagt inn av Libra, her.

Jeg er opptatt av å være positiv. Jeg har stor tro at man gjennom positivitet kommer mye lengere og har det mye bedre med seg selv.

Dette er også et mantra for meg. Jeg ønsker og være ovenpå for barna mine. Jeg sier svært sjelden at jeg er sliten og prøver som best jeg kan og unngå å vise det på andre måter. (av og til sier jeg jo det, men jeg er så lei av foreldre som øser ut av seg at de er så sliten) Da får det heller være greir og servere litt toro feridgmat innimellom Dessuten er jeg fornøyd med at jeg og min mann er smastemte, vi samarbeider bra om barna og vi er likeverdige i forhold til dem. Blir helt rystet av å se enkelte mødre hvordan de overkjører barnefaren.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Vel, etter nøye gjennomtanke vil jeg si at min dyd er at jeg er særdeles lite sutrete og kjerringaktig.

DET er en dyd jeg vet å sette pris på!

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Line*, her.

Jeg er opptatt av å prøve å være en ressurs for de rundt meg, og ikke en belastning.
Jeg legger mye energi ned i å støtte andre, og å holde andre oppe både i humør og andre ting.
Andre mennesker, alt fra nære til fjerne, interesserer meg veldig.

Opprinnelig lagt inn av Libra, her.

Jeg er opptatt av å være positiv. Jeg har stor tro at man gjennom positivitet kommer mye lengere og har det mye bedre med seg selv.

Opprinnelig lagt inn av Marian, her.

Jeg innser at folk er forskjellige og liker det.

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Jeg har også innsett at det er menneskelig å ikke alltid være 100% perfekt, men prøver å være så nær som mulig på områder som handler om relasjoner til mennesker jeg bryr meg om. Jeg prøver å være en god mor, sterk partner, hjelpsom datter, rettferdig sjef, forståelsesfull venninne osv. Jeg tror de rundt meg setter pris på at jeg i det minste prøver.

Opprinnelig lagt inn av mammamia, her.

Dette er også et mantra for meg. Jeg ønsker og være ovenpå for barna mine. Jeg sier svært sjelden at jeg er sliten og prøver som best jeg kan og unngå å vise det på andre måter. (av og til sier jeg jo det, men jeg er så lei av foreldre som øser ut av seg at de er så sliten) Da får det heller være greir og servere litt toro feridgmat innimellom Dessuten er jeg fornøyd med at jeg og min mann er smastemte, vi samarbeider bra om barna og vi er likeverdige i forhold til dem. Blir helt rystet av å se enkelte mødre hvordan de overkjører barnefaren.

Alt dette synes jeg er verdifulle holdninger og egenskaper.

Men dere kunne godt breiet dere litt mer ut med å fortelle mer detaljert - og gjerne sagt litt om hva dere synes andre bør bli flinkere til også!

[Maverick]

Akkurat nå synes jeg at jeg er et så fantstisk menneske. Min fremste dyd er nok beskjedenhet også, jeg liker ikke å fremheve meg selv.


Nei, altså. Det er viktig for meg å stille opp for de rundt meg når de trenger det. Egoisme er en lite flatterende egenskap, og jeg prøver å unngå den så godt som mulig.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Akkurat nå synes jeg at jeg er et så fantstisk menneske. Min fremste dyd er nok beskjedenhet også, jeg liker ikke å fremheve meg selv.

Tanken bak denne tråden, er at det er mange som synes det er vanskelig å fortelle om hva de er flinke til og prioriterer.
Men her på FP er det flere som er flinke til å snakke om sine hjertesaker og ikke går av veien for å fortelle andre hva de burde bli flinkere til.

Jeg synes som sagt det er flott å snakke om det man selv brenner for. Men i og med at man slett ikke kan gå utifra at egne hjertesaker og egenskaper nødvndigvis bør være mal for andres prioriteringer, synes jeg det er storartet om andre stemmer med andre egenskaper og prioriteringer også trer litt tydeligere fram.

Det å stille opp for andre, og ikke bare ha nok med seg selv, er en storartet egenskap.
Samtidig synes jeg det er en vanskelig balansegang mellom å stille opp for andre og det å ta egne behov og ønsker på alvor.
Er du flink til den balansegangen, alfaCharlie - eller går hjelpsomheten på bekostning av deg selv noen ganger?

[vimjer]

Opprinnelig lagt inn av Line*, her.

Jeg er opptatt av å prøve å være en ressurs for de rundt meg, og ikke en belastning.
Jeg legger mye energi ned i å støtte andre, og å holde andre oppe både i humør og andre ting.
Andre mennesker, alt fra nære til fjerne, interesserer meg veldig.

Jeg knabber like godt denne.
Kan legge til at det gir meg energi å støtte og oppmuntre andre.

[Libra]

Opprinnelig lagt inn av mammamia, her.

Dette er også et mantra for meg. Jeg ønsker og være ovenpå for barna mine. Jeg sier svært sjelden at jeg er sliten og prøver som best jeg kan og unngå å vise det på andre måter. (av og til sier jeg jo det, men jeg er så lei av foreldre som øser ut av seg at de er så sliten) Da får det heller være greir og servere litt toro feridgmat innimellom Dessuten er jeg fornøyd med at jeg og min mann er smastemte, vi samarbeider bra om barna og vi er likeverdige i forhold til dem. Blir helt rystet av å se enkelte mødre hvordan de overkjører barnefaren.

Da har vi nok litt forskjellig definisjon på hva positivitet er for noe. Er man sliten og trøtt så skal man jammen santen få lov til å vise det eller fortelle om det. Men, sutre om det er liksom ikke helt greia mi.

Jeg tenker mer på en positiv tilnærmning til de aktiviteter, oppgaver og utfordringer som kommer vår vei.