"Spesial"-mat eller "vanlig" mat?

[Skremmern]

Min venn som har cølikai bruker denne.

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av Brutus_, her.

Takker. Er det gjort undersøkelser på hvor dette er utberedt og om man kan vokse det av seg ved gradvis tilnærming til det man ikke tåler? Minstemann her ble rød og tørr rundt truten ved inntak av tomatsaus og og tomater, men det har aldri slått meg at det kan være at han ikke tåler det. Det er forøvrig det beste han vet. Det har imidlertid blitt mye bedre det siste året.

Cøliaki vokser man normalt sett ikke av seg. Enkelte allergier og overfølsomheter kan man vokse av seg, eller bli mindre plaget av med årene. Særlig melke- og egge-allergi, tror jeg (rett meg hvis jeg tar feil).

[Tjorven]

Problemet med Fajitas-krydderet er at det er fryktelig sterkt. Ungene våre klarer tacokrydderet helt fint, men ikke fajitas (ikke de små glutenallergiske vennene heller).

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

Det var nytt for meg. Jeg har brukt krydderpakkene fra Old El Paso, og så vidt jeg har kunnet se skal den være glutenfri.

Nytt for meg også - så rart?

[Syrin]

Eg har brukt tacopulver eg også, men mulig eg har blingsa på det? Uansett lagar eg mitt eige krydder nå, fordi det er betre (og så sterkt som vi sjølv vil ha det), men det var ikkje fordi det skulle vere glutenfritt.

[annemede]

Mange vegrer seg mot å spise allergimaten, da den er dyrere enn annen mat. Og på den måten utøver misforstått overhøflighet.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Brutus_, her.

Taco består vel omtrent bare av smaksforsterkere og kjøttdeig, så er nok ingen fare for å utløse noen reaksjoner..

Tacos er en rett som ikke er ensbetydende med ferdigløsninger.

[Brutus_]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Tacos er en rett som ikke er ensbetydende med ferdigløsninger.

Nei, selvsagt. Med kjøttdeig, mais, agurk og tomat har man fylt inn bra i pulverveldet.

Tipper at en god tradisjonell tacorett tilberedt av en på rett vis trenger et halvt døgn, hjemmeværende husmor og er utålelig for vestens matallergikere. Så det svenske "Et land i brun saus" i går, en meksikaner ble konfrontert med næringsmiddelindustriens "Taco", og vedkommende kalte det tex-mex, slik man får på supermarkeder i LA. Dette er hva dagligvarebransjen introduserte her i landet på 90-tallet. Vis meg en eneste meksikaner her i landet med ekte vare. Til og med de få som serverte ferdigvare på 90-tallet i Oslo er vekk. Meksikansk i Europa er innført av næringsmiddelbransjen for å øke inntjeningen. Du kjøper agurk og rømme, de stiller med pulver.

[Katta]

Jeg tror de fleste som har allergikere i hus er mer enn gjennomsnitlig opptatt av- og flinke med matlaging. Det er helt vanlig å ikke ane hva forskjellige ting inneholder, det er helt vanlig å ha kun noen få retter på selskapsmatmenyen som delvis inneholder halvfabrikata, det er helt vanlig å være avhengig av krydderpakker, buljongterninger og til og med sauspakker fra butikken for å få til et måltid som smaker godt. Og selv om det er fullt mulig (og ikke engang vanskelig) å lage god mat som er fri fra ymse ingredienser er det jo helt vanlig at foreldre vil ha en time hos ernæringsfysiolog for å lære seg hva som inneholder det barnet ikke kan spise. Og det er vanlig at de blir flakkende i blikket og litt småfrustrerte initialt, for hva kan de servere nå? Det samme gjelder foreldre til endel diabetikere, selv om utgangspunktet for dem er vanlig mat. Og det krever jo litt trening? Glutenfritt mel oppfører seg jo ikke helt som man er vant til. Og så blir man stressa.

Jeg tror de som er vant til slike problemstillinger (og forsåvidt også mange typiske FP'ere som vanker her hvor det er pk å kunne lage mat fra grunnen) ikke må glemme at det er ganske mange der ute som ikke har slik kunnskap. Da blir man usikker, og i sine forsøk på å være høflig og gjøre alt godt, kan man ende med å tråkke på noen tær man ikke visste stakk litt langt frem. Jeg synes allergiforeldre bør ha forståelse for at dette er ikke enkelt når man ikke kan det. Og så er det fint for oss andre å få vite hvordan ting oppleves. Så kan vi prøve å få de til så godt vi kan.

Forresten, sist det var kakesalg utenfor barnehagen måtte de sette bort allergikaken for å sikre at barnet med allergi også fikk. Den så nemlig utrolig god ut. Så det er ikke alltid slik at folk ikke plukker allergivennlige utgaver. Og når de ikke gjør det, har det ofte med høflighet å gjøre, i hvertfall i store forsamlinger.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Problemet med Fajitas-krydderet er at det er fryktelig sterkt. Ungene våre klarer tacokrydderet helt fint, men ikke fajitas (ikke de små glutenallergiske vennene heller).

Å, er den? Alle mine tre spiser den! Jeg har aldri smakt den. En meksikaner hadde sikkert skutt meg for å kalle det jeg spiser taco, men det får så være. Grønnsaker i pitabrød toppet med rømme og ost er sjitgodt.

[Syrin]

Joda, Katta, men eg syns ikkje at det er så veldig mange allergikerar som har så lange tær egentlig Allergikerar er jevnt over svært fleksible og villige til å tilpasse seg andre sine matvanar, for dei som tåler alt er jo i fleirtal. Vi snakkar mykje om dette med jentungen - at ho skal lære seg å tåle at det av og til ikkje vil vere mat ho kan ete - for dette blir viktig å tåle utan å mukke, utan å bli sur, utan å lage eit stort poeng av det. Det meiner eg verkeleg. Og eg forstår også at mange er avhengig av halvfabrikata - det brukte eg jo masse av sjølv før. Sånn sett har eg prøvd begge "verdener", men det har ikkje dei som aldri har hatt ein allergiker i familien. Dei har litt mindre kompetanse på mat rett og slett. Eg forstår jo det da, men meiner likevel at det må vere lov å utfordre dei på matlaging - det har ein jo ikkje vondt av! Ein må jo kunne diskutere dette utan at ein blir sett på som veldig... tja.. sutrete kanskje?

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Syrin, her.

Joda, Katta, men eg syns ikkje at det er så veldig mange allergikerar som har så lange tær egentlig Allergikerar er jevnt over svært fleksible og villige til å tilpasse seg andre sine matvanar, for dei som tåler alt er jo i fleirtal. Vi snakkar mykje om dette med jentungen - at ho skal lære seg å tåle at det av og til ikkje vil vere mat ho kan ete - for dette blir viktig å tåle utan å mukke, utan å bli sur, utan å lage eit stort poeng av det. Det meiner eg verkeleg. Og eg forstår også at mange er avhengig av halvfabrikata - det brukte eg jo masse av sjølv før. Sånn sett har eg prøvd begge "verdener", men det har ikkje dei som aldri har hatt ein allergiker i familien. Dei har litt mindre kompetanse på mat rett og slett. Eg forstår jo det da, men meiner likevel at det må vere lov å utfordre dei på matlaging - det har ein jo ikkje vondt av! Ein må jo kunne diskutere dette utan at ein blir sett på som veldig... tja.. sutrete kanskje?

Jo, på et forum som dette må man kunne diskutere dette, og jeg oppfatter ikke deg som sutrete på noen som helst måte. HI derimot oppfatter jeg som litt hårsår. Og jeg har mye samme holdningen som deg. Det hadde vært veldig fint om alle hadde kunnskaper nok til å lage bra mat til alle. Og det er bra å øke kunnskapene i befolkningen. Men at man må ta folk i beste mening selv om de bommer litt.

[ingling]

Jeg har stor forståelse for at ikke alle synes det er lett å lage mat som er tilpasset ulike allergier og intoleranser, bare så det er sagt. Men det er slitsomt når det blir gjort stort vesen ut av det i stilen "Og så må vi jo ha noe sånn rar mat til dere", "dere særingene" etc. En føler seg som en særing, og som om en gjør livet veldig vanskelig for folk. Jeg er heldig og har familie og venner som ikke tenker sånn, og som får det til helt fint så lenge de får en liten repetisjon på hva som er greit og ikke. I jobbsammenheng er det derimot betydelig mer slitsomt, og det er der jeg (og andre som har spesielle mathensyn) stort sett får særingkommentarene. Det er ikke hyggelig, rett og slett, og da blir en sliten og får kanskje litt lange tær. Som med mange ting som preger hverdagen til folk og som de kan bli slitne og touchy av. Det er vel ikke så rart?

[ingling]

Hjemmelaget tacokrydder er forøvrig supergodt, og til og med min mann som var relativt "tung bruker" av ferdig tacokrydder foretrekker nå egenkrydring av tacokjøttet.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Brutus_, her.

Minstemann her ble rød og tørr rundt truten ved inntak av tomatsaus og og tomater, men det har aldri slått meg at det kan være at han ikke tåler det.

Tomatsaus og tomater er vel ganske syrlige, er det ikke slik? Slik at det rett og slett er syren som gjorde gutten din sår rundt munnen, ikke tomatene i og for seg.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Syrin, her.

Joda, Katta, men eg syns ikkje at det er så veldig mange allergikerar som har så lange tær egentlig Allergikerar er jevnt over svært fleksible og villige til å tilpasse seg andre sine matvanar, for dei som tåler alt er jo i fleirtal. Vi snakkar mykje om dette med jentungen - at ho skal lære seg å tåle at det av og til ikkje vil vere mat ho kan ete - for dette blir viktig å tåle utan å mukke, utan å bli sur, utan å lage eit stort poeng av det. Det meiner eg verkeleg. Og eg forstår også at mange er avhengig av halvfabrikata - det brukte eg jo masse av sjølv før. Sånn sett har eg prøvd begge "verdener", men det har ikkje dei som aldri har hatt ein allergiker i familien. Dei har litt mindre kompetanse på mat rett og slett. Eg forstår jo det da, men meiner likevel at det må vere lov å utfordre dei på matlaging - det har ein jo ikkje vondt av! Ein må jo kunne diskutere dette utan at ein blir sett på som veldig... tja.. sutrete kanskje?

Absolutt ikke sutrete, men reflektert og fin!

[Hjertensfryd]

Spesial mat ja. Eg blir litt oppgitt til tider. Som mamma til tre unger med ulike intoleranser havner me borti ein del.
I besøk når eg hadde med sjokoladekake blei det annonsert høgt til alle som var der, at dette var allergikaka ( med andre ord, ikkje rør den for den kan ikkje vera god ) Dei andre ungane hadde så lyst til å smake mi saftige sjokoladekake i staden for den tørre som var berekna på dei. Men foreldra lot dei ikkje få lov.
I sommer var me i eit større besøk der ungane var spesielt inviterte. Dei skulle ordne maten, men det hadde dei vist gløymt. Det var ikkje noko gøy.
( familie er artig til tider )
Så me har lært at me alltid må ha med matpakke til ungane. Uansett besøk.
Ungane tar det stort sett greit, men det er ikkje gøy å bli pekt ut som den som ikkje kan eta maten som dei andre har.

[Katta]

Om det er rart? Jeg skal være forsiktig, for jeg har ikke vært i de skoene selv. Men jeg synes kanskje det er litt rart. Altså, hvis folk faktisk sier det sånn at her er sjuklingematen eller "her har vi litt mat uten smak for de som ikke tåler vanlig kost" skjønner jeg det jo, men det er vel ikke det folk gjør? Det kommer litt an på hvordan man velger å se på det også. Det folk ofte mener å si er "Her har jeg gjort så godt jeg kan, jeg er trygg på at du kan spise, dette, dette og dette". Løsningen kunne selvfølgelig ofte vært bedre, men man kan vel velge å tolke folk litt i beste mening også? Det er jo litt trist egentlig når "her har jeg laget mat spesielt for deg" blir tolket som "her er særingmaten".

[ingling]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Om det er rart? Jeg skal være forsiktig, for jeg har ikke vært i de skoene selv. Men jeg synes kanskje det er litt rart. Altså, hvis folk faktisk sier det sånn at her er sjuklingematen eller "her har vi litt mat uten smak for de som ikke tåler vanlig kost" skjønner jeg det jo, men det er vel ikke det folk gjør? Det kommer litt an på hvordan man velger å se på det også. Det folk ofte mener å si er "Her har jeg gjort så godt jeg kan, jeg er trygg på at du kan spise, dette, dette og dette". Løsningen kunne selvfølgelig ofte vært bedre, men man kan vel velge å tolke folk litt i beste mening også? Det er jo litt trist egentlig når "her har jeg laget mat spesielt for deg" blir tolket som "her er særingmaten".

Det er ikke snakk om tolkning, det er snakk om at de sier "særingmat", "rar mat" etc. De som faktisk har gjort en innsats for å prøve å få det til og som sier fra om hva som er trygt og ikke, setter jeg kjempestor pris på og takker dem alltid veldig. Det er bare deilig når det ikke blir gjort et stort nummer ut av det, at det gjøres litt diskret.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av ingling, her.

Det er ikke snakk om tolkning, det er snakk om at de sier "særingmat", "rar mat" etc. De som faktisk har gjort en innsats for å prøve å få det til og som sier fra om hva som er trygt og ikke, setter jeg kjempestor pris på og takker dem alltid veldig. Det er bare deilig når det ikke blir gjort et stort nummer ut av det, at det gjøres litt diskret.

Sier de sånne ord, mener jeg det er helt hårreisende, stigmatiserende og helt på sin plass å bli både lei seg og sint over. Men seriøst, sier folk sånn? Det blir jo nærmest som å bruke ord som krøplingtoalettet istedenfor handicaptoalet.