Jenter og rosa

[Katta]

Og ungene oppfatter reklamen, selvfølgelig gjør de det. Og jeg ser at noe av konsekvensen av at det lages en rosa utgave av veldig mye er at mine barn tolker det som at leker som ikke er rosa ikke er ment for jenter. (Og rosa leker ikke er ment for gutter, men akkurat når det gjelder leker er det et mindre problem bortsett fra når man skal ha lekekjøkken).

[Levic]

Jeg må si jeg har gått helt i vranglås de siste årene, når det gjelder jenter og prinsessestæsj. Klart det er foreldrenes feil, og jeg syns det blir verre og verre.
Foreldre som omtaler jentene sine som prinsesser, og kler dem i gigantiske hårbånd fra dag 1. Store ballskjørt og digre hårbånd er det mye av for tiden.

Nå liker ikke jeg Spiderman eller Angry Birds stilen heller.

Syns Karsten og Petra filmene poengterer det ganske bra. Petra er en skikkelig real jente-jente, selv om hun ikke svømmer over i prinsessestilen.

[Isbjørn]

Poenget med hele greia er vel at alle barn, uansett kjønn, skulle kunne velge etter hjertet. Vi kommer vel aldri dit så lenge mye av leker, klær og utstyr er kjønnsinndelt. En Om man bare var individer? Og at vi så på hverandre som det?

Jeg ser ett- og toåringene på avdelingen ikke tenker på farger. De velger det de vil. Sånn skulle de ha hatt det resten av livet.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg synes det er hjerteskjærende (sett utifra et i-landsperspektiv) at min lille fireåring har justert sine følelser etter omverden og ikke lenger føler seg komfortabel med å velge de fargene han synes er finest. Han elsker glitter og rosa paljetter, står med stjerner i øynene og ser på, men han vet at omverden ikke er klar for sånt, for mammaene og pappaene til andre små barnehagebarn har bestemt at rosa passer seg ikke for en gutt, og det har de sannelig latt sine små få vite, også. For hvor har de små det ellers fra?

Det har min treåring oppfattet også, og jeg synes det er så trist. Ikke bare klær og utseende, men alt det han ikke kan gjøre fordi han er gutt. Her om dagen fortalte han at han sluttet å "hoppegå" fordi det er noe bare jenter gjør. To og et halvt år gammel spurte han meg om jeg skulle bli mann da jeg fant fram verktøy for å fikse noe på sykkelen min. Det er jo rett og slett bare grusomt.

[Pelle]

Jeg begrenser Junior på Angry birds- effekter, så jeg ser ingen grunn til å ikke begrense Lille og andre jenter på prinsessestæsj.

Jeg tror per i dag vi nesten ikke har kjøpt et eneste rosa plagg til henne. Vi har vært så heldige å arve og få en del, så hun har like fullt en garderobe som er ganske så rosa. Noen må jo kjøpe alle disse klærne, og det er i stor grad voksne som handler til barn under skolealder!! Har selv tilbudt andre å arve klær fra oss, og fikk til svar at de helst kun ville arve de skikkelig feminine jenteklærne (til ettåring).

Så klart man ikke så lett kan påvirke hva man får av andre, og at noen barn er enklere å ikle andre farger enn andre. Noen ganger når vi har arvet av andre, er det pose på pose med rosa klær. Jeg krangler i liten grad på farge selv - vil hun ha rosa, så blir det rosa, men de dagene Lille er i godt humør legger jeg bevisst frem andre farger. I går gikk hun i lysegrønt og mørkegrønt.

Så jeg er ikke helt enig med artikkelen det linkes til. Rosa er greit nok, men ikke som eneste farge som skal gå igjen på ALT av klær og tilbehør. Tilsvarende hadde jeg nok begrenset hvis gutter kun skulle bruke gult eller orange, og dette gjenspeilet seg i alt fra bøtter til tannbørste, tapet, gardiner, skolesekk, underbukser og kosedyr.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Jeg begrenser Junior på Angry birds- effekter, så jeg ser ingen grunn til å ikke begrense Lille og andre jenter på prinsessestæsj.

Jeg tror per i dag vi nesten ikke har kjøpt et eneste rosa plagg til henne. Vi har vært så heldige å arve og få en del, så hun har like fullt en garderobe som er ganske så rosa. Noen må jo kjøpe alle disse klærne, og det er i stor grad voksne som handler til barn under skolealder!! Har selv tilbudt andre å arve klær fra oss, og fikk til svar at de helst kun ville arve de skikkelig feminine jenteklærne (til ettåring).

Så klart man ikke så lett kan påvirke hva man får av andre, og at noen barn er enklere å ikle andre farger enn andre. Noen ganger når vi har arvet av andre, er det pose på pose med rosa klær. Jeg krangler i liten grad på farge selv - vil hun ha rosa, så blir det rosa, men de dagene Lille er i godt humør legger jeg bevisst frem andre farger. I går gikk hun i lysegrønt og mørkegrønt.

Så jeg er ikke helt enig med artikkelen det linkes til. Rosa er greit nok, men ikke som eneste farge som skal gå igjen på ALT av klær og tilbehør. Tilsvarende hadde jeg nok begrenset hvis gutter kun skulle bruke gult eller orange, og dette gjenspeilet seg i alt fra bøtter til tannbørste, tapet, gardiner, skolesekk, underbukser og kosedyr.

Artikkelen sier ikke at rosa skal være den eneste fargen som går an, artikkelen sier at vi skal slutte å betrakte det å like rosa som mindreverdig og noe man helst bør unngå.

[Filifjonka]

Jeg skjønner bare ikke hvor alle disse mødrene som unngår rosa og mener det er en mindreverdig farge befinner seg. I artikkelen skriver hun om rosa klær som blir gitt i gave og ikke brukt - jeg syns det ser ut som rosa er en ekstremt dominerende farge i barnehagejenters liv. Jeg syns ikke det er noe galt med fargen rosa eller at jenter liker den, men jeg syns det er noe galt med at nesten alt av leker, klær og utstyr som produseres til små jenter er i den fargen.

[Pelle]

Å like rosa er ikke mindreverdig. Å se ned på en million farger fordi rosa er det eneste som fungerer synes jeg er innsnevrende. Rett og slett. Og jeg ønsker å forsøksvis gi mitt barn mer bredde enn som så. Det er vi voksne som tilrettelegger, og som tillater ballkjoler fremfor praktisk gymtøy - for å ta et eksempel.

[Katta]

Jeg lever ikke i samme miljø som forfatteren tror jeg, for jeg er mer vant til at ikke-rosa plagg blir byttet i skikkelige jenteklær og at man må kjøpe nye ski til jenta fordi hun ikke kan ha de sorte etter storebror. Selvfølgelig vil jentene ha rosa. Det er en fin farge og fine klær. Men det er foreldrenes fortjeneste at det blir så ekstremt som det er.

[Pelle]

Selv om jeg hele mitt liv har vært relativt innbitt rosamotstander, har jeg jo aldri gjort narr av datteren min av den grunn. Så hvordan jeg liksom skal få henne til å føle seg mindreverdig, vet jeg ikke (basert på artikkelforfatterens syn).

Veldig innprentet rasanevrose fører jo feks noen ganger til at enkelte jenter kun vil tegne med rosa, og derigjen gjør narr av gutter som har tegnet med rosa, fordi det er en "jentefarge". Veldig leit.

Så for øvrig at noen over her skrev at slike utsagn hadde man fra sine foreldre - det kan jeg for vårt vedkomne avkrefte på det sterkeste. Her i huset har Lille kommet hjem og sagt slike ting helt uoppfordret, noe vi aldri har hørt Junior på 7 år si.

(Og PS hun sitter nå i rosa t-skjorte, rosa briller og hadde rosa støvletter på seg før i dag - klærne er arvet og fått i gave men blir selvsagt brukt)

[Pelle]

Kan jo legge til at en kollega syntes synd på datteren min som (fornøyd) har gym i fotballdrakt fremfor prinsessetyllskjørt, fordi vi frarøvet henne muligheten til å føle seg fin og fjong.

[celebelen]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Kan jo legge til at en kollega syntes synd på datteren min som (fornøyd) har gym i fotballdrakt fremfor prinsessetyllskjørt, fordi vi frarøvet henne muligheten til å føle seg fin og fjong.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Kan jo legge til at en kollega syntes synd på datteren min som (fornøyd) har gym i fotballdrakt fremfor prinsessetyllskjørt, fordi vi frarøvet henne muligheten til å føle seg fin og fjong.

En bekjent mente at det å ikke kle eldstemann i superhelt- og dødninghodeklær, og i tillegg la ham få både dukke og dukkevogn, var å gjøre ham homofil.

[Tjorven]

Jeg har en datter som virkelig levde ut sin indre prinsesse i en del år. Hun hadde massevis av prinsessekostymer, brukte stort sett bare rosa/lilla klær, bukser eide hun ikke og det var virkelig full pakke. Jeg synes ikke at det var feil da og jeg angrer ikke på at hun fikk lov til dette. Nå er hun 9 år, og skyr rosa som pesten.

En tøff og sterk jente med meningers mot har hun vært hele tiden; helt uavhengig av fargen på klærne hennes.

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Jeg har en datter som virkelig levde ut sin indre prinsesse i en del år. Hun hadde massevis av prinsessekostymer, brukte stort sett bare rosa/lilla klær, bukser eide hun ikke og det var virkelig full pakke. Jeg synes ikke at det var feil da og jeg angrer ikke på at hun fikk lov til dette. Nå er hun 9 år, og skyr rosa som pesten.

En tøff og sterk jente med meningers mot har hun vært hele tiden; helt uavhengig av fargen på klærne hennes.

Men det er jo også masse snille, empatiske gutter som går kledd i superheltantrekk. Det jeg misliker er ikke hverken rosa klær eller batmankostymer, men at det påvirker hvordan barna møtes av andre. Og til en viss grad tror jeg hva vi fyller barnerommene med kan slå uheldig ut. Frøkna og hennes kusiner og venninner lekte annerledes med barbie og utkledningsklær a la prinsesse enn de gjorde med mer nøytrale leker. Og det blir lett mer aggressiv lek om det er flust av lekevåpen tilgjengelig.

Jeg tror også noen barn har mer, tja, anlegg for å oppføre seg som minidivaer eller -bøller, men jeg tror det førstnevnte blir mer oppmuntret til enn det siste. Som jeg skrev tidligere kan jeg bli matt over hvor langt både små og store jenter kan komme ved å gjøre seg søte og hjelpesløse og bittesmå. Jeg tror ikke de blir slik av å ikle seg rosa klær, men irl kjenner jeg meg ikke helt igjen i dette med at typiske mannlige egenskaper dyrkes.

[Tjorven]

Jeg tror ikke at jeg helt skjønner hva du sier, Bokormen.

For meg har fargen på klærne vært totalt atskilt fra barneoppdragelsen. Vi jobber for å få selvstendige unger. Det har vært enklere med datteren enn med sønnen, selv om førstnevnte druknet i rosa da hun var 3-6 år.

Men du mener at de to tingene er negativt korrelert når n er litt større enn 2?

[Skremmern]

Jeg husker i barnehagen de to minste går i nå, bare at dette var en del år siden da mellomsøs gikk der, var det en gutt som gledet seg så mye til to av jentene skulle dukke opp. De hadde nemlig med seg sine Barbiedukker, og han simpelthen elsket å leke med dem.

[millact]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg lever ikke i samme miljø som forfatteren tror jeg, for jeg er mer vant til at ikke-rosa plagg blir byttet i skikkelige jenteklær og at man må kjøpe nye ski til jenta fordi hun ikke kan ha de sorte etter storebror. Selvfølgelig vil jentene ha rosa. Det er en fin farge og fine klær. Men det er foreldrenes fortjeneste at det blir så ekstremt som det er.

Det er jeg enig i!

Vi har vært på besøk hos noen i dag som har gutt og jente. Min yngste, gutt, arver alt fra hennes eldste fordi det er blått. Det er jo fint for oss, men litt ekstremt synes jeg.

Mine to har aldri vært veldig opptatt av klær og farger. Eldste som er jente har selvsagt hatt endel rosa, men hun har kledd andre farger bedre. Yngste bryr seg fint lite om klær, bare de ikke strammer og er gode å ha på.

[nokon]

Eg liker artikkelen veldig godt. Samtdig er eg blant dei mødrene som etterstreber å kle Ungen i nøytrale fargar. Ikkje fordi det er noko i vegen med blått og svart og tøft og superheltete, men eg synest det blir litt voldsomt tøfft på ein Toddler. Eg elsker for eksempel den kjønnsnøytrale mummi-kolleksjonen til Lindex (som og har god kvalitet) og vel grønt og orange ulltøy over lyseblått og mørkt. På mange måtar reagerer eg meir på at så små barn helst skal gå i dystre fargar, slik guttar skal, enn på at jenter skal vere rosa og glitrete, dei er i det minste fargerike.

Men før vi kan komme tilbake til at rosa bare er ein farge, må det gjerast noko med den ekstreme kjønnsdelinga i butikkane. For rosa er ikkje bare ein farge, det er eit image, nå.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

For meg har fargen på klærne vært totalt atskilt fra barneoppdragelsen. Vi jobber for å få selvstendige unger.

Helt enig i den.

Jeg startet ut i 2003 litt over på andre siden, og når vi ser i album spør gjerne eldste om hvorfor hun hadde gutteklær. Var nok veldig anti en stund. Men så i tråd med at hun vokste opp, så fikk hun sine meninger et sted fra, og hun fikk fra 3-4 år til 5-6 gå i rosa og glam. Så ble hun 'ordinær' og variert som ventet. Broren hadde en fase i tilsvarende år der han ofte var Ben-10, eller annen inspirasjon i barnehagen. Minstemor derimot tok litt mer av, og hadde i hvert fall 1,5 år en periode med ikke nødvendigvis rosa, men kjoler - bare kjoler - og stor blomst i håret daglig. Hun har også gått i bunadsko i bhg etter jul. Men nå går det mot skolestart, og 'olabukse' har kommet inn i vokabularet.

Vi har verken styrt, kommentert, dillet eller gjort noen av dem til noe mer spesielt, enn det de er i sin unikhet som våre barn. Men de har fått bestemme mye selv. Så lenge de hadde nok klær på seg var det ikke så nøye hva. Rosa har i dette vært en farge. Etter hvert kommer andre farger.

Men ja, jeg har også vært av dem som har ledd litt unnskyldende over bekledningen. Det har bunnet i tanken om at andre kanskje trodde at jeg hadde kledt dem opp ut fra egne ønsker. Samtidig har jeg jobbet med å prøve å riste sånt av meg, fordi det spiller jo egentlig ingen rolle.