Skolestart for 5-åringer?

[Polyanna]

Og virkelig, å ikke bli bekymret av det - da lever man i lala-land, altså!

[Bille]

Hun SV-dama klarer åpenbart ikke å ha to tanker i hodet samtidig. Det var vissvass på ånkli, gitt.

[Polyanna]

Jeg syns denne hadde et godt svar, som peker på det sørgelige i at barna av de ressurssterke jo alltid klarer seg. Men smarte barn fra ressurssvake hjem ikke får det løftet de skulle fått i en "likhetsskole". Er set ikke sånn at vi har ekstremt lav "klassemobilitet" i Norge? Kanskje dette er en del av det bildet?

http://m.db.no/2014/01/16/kultur/men...1314568/?www=1

[Kirsebær]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Tyske barn gjør det bedre enn norsk barn på PISA-undersøkelsene, som egentlig er det eneste vi har å bruke for å sammenlikne. Tyske barn starter på skolen som seksåringer og har 9 år obligatorisk skolegang. Av de som ligger på "PISA-toppen" i matematikk har rundt halvparten av landene skolestart ved sju år, bare noen få har skolestart ved fem år. Altså antar jeg at alder ved skolestart på ingen måte er noen avgjørende faktor.

Jeg driver og argumenterer for hvorfor jeg kan tro/mene/påstå at Norske barn holdes tilbake.
Dårligere skoleresultater skulle være en grunn for hvorfor jeg kunne si noe så udokumentert.
Det var ikke ment som et argument for tidligere skolestart.

[Kirsebær]

(Lister meg ut. Jobbings...)

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Nei, jeg gjør jo ikke det? Jeg har et barn som går på en god skole med gode lærere, og barnet mitt ligger helt på gjennomsnittet, men det er likevel jeg som får hjem en unge jeg må lære hva brøk og brøkregning er. Det er jeg som lærer henne om desimaltall og kilo og hvordan man gjør overslag. De går gjennom det på skolen, men jeg nekter å tro at samtlige barn "tar alt" på den måten? De har ikke nok tid på skolen til at pedagogene skal rekke å lære de alt de går gjennom. De går gjennom det på skolen, og så må vi jobbe med innlæringen hjemme.

Nå blir dette jo ren svigermorforskning, med min skole mot din skole og mitt barn mot ditt barn, men nei, jeg synes ikke det vitner om en god læringsprosess hvis et barn helt på snittet ikke har lært grunnleggende teknikker på skolen, og at foreldrene må ta seg av innlæring. Det har jeg aldri opplevd - jeg har måttet oppklare misforståelser og hjelpe med enkeltpppgaver, og har ofte forklart videre i pensum.

Men om disse forskjellene skyldes våre barn, lærer eller skole er jo helt umulig å konkludere på. Og om det er generell lærerkvalitet (auauau, ikke slå, rine), ressursmangel eller for få skoleår som er årsaken til at vi gjør det dårlig på PISA pr investert krone er i hvert fall umulig å se.

Man må jo se på evt problem, og se hva som kan løse det. Ikke finne en mulig løsning og finne ut hvilket problem det kan løse.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Jeg driver og argumenterer for hvorfor jeg kan tro/mene/påstå at Norske barn holdes tilbake.
Dårligere skoleresultater skulle være en grunn for hvorfor jeg kunne si noe så udokumentert.
Det var ikke ment som et argument for tidligere skolestart.

Ok, da forstår jeg.

[Tjorven]

Jeg skjønner ikke helt hvorfor det både skal diskuteres tilpasset undervisning og enda tidligere skolestart i samme tråd.

Min erfaring er at de tingene kan, men slett ikke trenger å henge sammen.

Jeg mener helt oppriktig at knerten min var i minste laget til å begynne på skolen i høst. Han var ikke moden nok. Sitte stille lenge, ansvar for egne klær, dobesøk, liten voksenkontakt. Alt dette har vært fryktelig vanskelig. Det har gått fint, men jeg mener at han godt kunne ventet et år til ... og heller gått i en relativt velfungerende barnehage. Han lærte masse der og trivdes godt.

Og dette samtidig som han er svært faglig sterk. Han både trenger og får (!) godt tilpasset undervisning. Læreren hans vet ikke hva godt hun kan gjøre for ham.

[millact]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor det både skal diskuteres tilpasset undervisning og enda tidligere skolestart i samme tråd.

Min erfaring er at de tingene kan, men slett ikke trenger å henge sammen.

Jeg mener helt oppriktig at knerten min var i minste laget til å begynne på skolen i høst. Han var ikke moden nok. Sitte stille lenge, ansvar for egne klær, dobesøk, liten voksenkontakt. Alt dette har vært fryktelig vanskelig. Det har gått fint, men jeg mener at han godt kunne ventet et år til ... og heller gått i en relativt velfungerende barnehage. Han lærte masse der og trivdes godt.

Og dette samtidig som han er svært faglig sterk. Han både trenger og får (!) godt tilpasset undervisning. Læreren hans vet ikke hva godt hun kan gjøre for ham.

Spent på hvordan det blir for min til høsten. Han er høstgutt. Er ikke din også det?

[Mira]

Det hadde jo blitt noe annet om 5 åringene hadde startet på skolen som 5 åringer.
Da hadde jo førskolegruppene vært for 4 åringer. De hadde øvd mye mere på å klare ting selv tidligere en de gjør nå.
Selvfølgelig er det noen som vill være litt urolige og slite med å sitte stille. Noen vill ha uhell og noen trenger litt mere hjelp til påkledning.

Men slik er det jo uansett om barna begynner som 4-5-6 eller 7 åringer.

Uansett blir det feil å sammenligne med at man skulle sendt 5 åringene inn på den vanlige skolen slik det er nå, hvor det er lagt opp til at det er 6 åringer som starter.

[sindrome]

Jeg liker denne:

http://www.cam.ac.uk/research/discus...e-the-evidence

I 1995 var jeg på AMO-tiltak, og jobbet som assistent i en 1. klasse, og på SFO på en barneskole. På denne skolen var det et prøveprosjekt med 6-åringer på skolen. Det var kun lek og bli vant til skolen som var målet der. Fullstendig andre boller enn da min 8-åring begynte på skolen.

Jeg har vært au-pair i England, og hatt gråtende 4-åring som ikke ville gjøre lekser (lesing, som han ikke kunne). Surprise, surprise! Jeg har alltid vært sjeleglad for at vi ikke har hatt så tidlig skolestart i Norge. Da jeg tok min universitetsutdannelse i England, både BA og MSc, følte jeg aldri at jeg hadde noen ulempe ved å være utdannet i Norge, (sidespor, I know), heller tvert imot.

Vi trenger ikke å la barna gå lenger på skolen, men vi trenger å få litt ordnede forhold, der lærere kan konsentrere seg om det de kan, å lære bort, å tilrettelegge for elevene, få lov til å være superlærere. Så får vi heller ha andre ressurser som kan hjelpe til med evt. sosiale ting og hva det nå ikke er som lærere også må håndtere i dag. Men jeg skal ikke påstå at jeg har noe godt svar på hvordan dette kan løses i praksis.

[mkj]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor det både skal diskuteres tilpasset undervisning og enda tidligere skolestart i samme tråd.

Min erfaring er at de tingene kan, men slett ikke trenger å henge sammen.

Jeg mener helt oppriktig at knerten min var i minste laget til å begynne på skolen i høst. Han var ikke moden nok. Sitte stille lenge, ansvar for egne klær, dobesøk, liten voksenkontakt. Alt dette har vært fryktelig vanskelig. Det har gått fint, men jeg mener at han godt kunne ventet et år til ... og heller gått i en relativt velfungerende barnehage. Han lærte masse der og trivdes godt.

Og dette samtidig som han er svært faglig sterk. Han både trenger og får (!) godt tilpasset undervisning. Læreren hans vet ikke hva godt hun kan gjøre for ham.

Det er to forskjellige diskusjoner - men de er i "slekt" synes jeg. Jeg synes det er 200% uinteressant å diskutere dette før skolen fungerer bedre enn det gjør i dag. Å få ett år til med skole som ikke fungerer for alle elever - jeg forstår ikke hvordan det kan hjelpe. Hvis alt annet var på skinner kunne man ta en slik diskusjon om det var lurt eller ikke å la mindre unger starte på skolen eller ikke.

Jeg synes det er greit som det er. Minsten min har kjempeutbytte av det siste barnehageåret. Men han er ikke spesielt langt fremme på noe vis, han er en guttegutt, supersosial, elsker å leke, elsker å tegne, bygge osv. Så får man heller være litt mer fleksibel i forhold til at enkelte unger er mer eller mindre moden for å starte på skolen.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Mira, her.

Uansett blir det feil å sammenligne med at man skulle sendt 5 åringene inn på den vanlige skolen slik det er nå, hvor det er lagt opp til at det er 6 åringer som starter.

Da man startet opp med 6-åringer i skolen var det ment å være en myk start med høyere voksentetthet og mer plass til lek. Slik er det ikke lenger. Nå er skolestart for 6-åringer slik det var for 7-åringer da jeg startet på skolen.

Det jeg frykter er at det samme vil skje hvis man nå vil sende 5-åringene på skolen.

Et annet poeng er at forskjellen på å være født tidlig eller sent på året blir større jo mindre ungene er.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Da man startet opp med 6-åringer i skolen var det ment å være en myk start med høyere voksentetthet og mer plass til lek. Slik er det ikke lenger. Nå er skolestart for 6-åringer slik det var for 7-åringer da jeg startet på skolen.

Det er faktisk ikke slik det var da du var 7 engang, det er tøffere. Læringstrykket til dagens 6-åringer er langt høyere enn de var da jeg begynte som 7-åring i -92.

[sindrome]

Noe jeg syntes at var positivt i England er at der sender de ikke årskull på samme klassetrinn, men deler det slik at skolestartsdatoen er datoen de skiller på. Praktisk eksempel om vi hadde hatt samme regel i Norge: skolestart er 18. august og 6 år er skolealder. I år ville de som starter på skolen som være født fom. 18.08.07-17.08.08. Dvs. alle som starter på skolen er fylt 6 år. Det er fortsatt ett år mellom eldste og yngste, men det betyr at man får litt mer tid på seg til å bli moden til skolestart, og alle har samme årsdag ila skoleåret. It makes sense to me.

[sindrome]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Det er faktisk ikke slik det var da du var 7 engang, det er tøffere. Læringstrykket til dagens 6-åringer er langt høyere enn de var da jeg begynte som 7-åring i -92.

Jeg var 7 år og 3 mnd da jeg begynte på skolen i 82, vi begynte med lesing om Fiffi og Foffo, skriving og regnestykker med pluss og minus. Jeg syntes det var veldig enkelt. Jeg gikk i første klasse til jeg var 8 år og 1 mnd.

Min eldste begynte på skolen da hun var 5 år og 8 mnd.er, i dag er hun 8 år og 1 mnd, hun går i 3. klasse, har hatt pluss, minus, multiplikasjon og starter nå med divisjon. Hun har hatt engelsk siden dag en.

Det er så stor forskjell siden jeg gikk på skolen..... Jeg blir stadig sjokkert når jeg sammenlikner.
For meg er det ikke bare negativt, jeg synes det er bra at de får til mye, men samtidig synes jeg det er ganske hardt, de har vært små i 1., 2. og 3. klasse. Nå begynner de å bli større og jeg synes at de passer bedre inn med det faglige og kravene som stilles.

[Tjorven]

Min 3. klassing holder i dag en presentasjon for sin medelever om landsdelen Nord-Norge. Hun har hentet informasjon fra diverse bøker og fra internett. Dette gjorde definitivt ikke jeg, verken i 2. eller 3. klasse.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av mkj, her.

Det er to forskjellige diskusjoner - men de er i "slekt" synes jeg. Jeg synes det er 200% uinteressant å diskutere dette før skolen fungerer bedre enn det gjør i dag. Å få ett år til med skole som ikke fungerer for alle elever - jeg forstår ikke hvordan det kan hjelpe. Hvis alt annet var på skinner kunne man ta en slik diskusjon om det var lurt eller ikke å la mindre unger starte på skolen eller ikke.

Jeg synes det er greit som det er. Minsten min har kjempeutbytte av det siste barnehageåret. Men han er ikke spesielt langt fremme på noe vis, han er en guttegutt, supersosial, elsker å leke, elsker å tegne, bygge osv. Så får man heller være litt mer fleksibel i forhold til at enkelte unger er mer eller mindre moden for å starte på skolen.

Yes!

[Zulu]

Generelt er jeg ganske lei av at PISA slenges fram i tide og utide som en støtte for temmelig tabloide og overforenklede argumenter. PISA er en enorm og kompleks undersøkelse som de færreste har grundig kjennskap til utover hva journalistene velger ut i sine overskrifter. Og vi vet jo alle hvor gode journalister er til å gjengi og tolke kompleks forskning korrekt.

Det er viktig å vite at:

- PISA-resultatene er særdeles omstridt som kvalitetsindikatorer på et skolesystem.
- PISA måler bare en liten del av de ferdighetene elevene skal tilegne seg på skolen, for eksempel er ikke skriveferdigheter en del av undersøkelsen.
- Oppgavene i PISA er identiske (om enn oversatt til det enkelte lands språk) i alle land, og vektlegger derfor på ingen måte de verdiene og kunnskapene Norge prioriterer som grunnlag for vårt skole- og samfunnssystem.
- PISA hevder å skulle måle hvor rustet elevene er for framtidas samfunn. Testen gjennomføres på to timer uten mulighet for samhandling eller bruk av digitale verktøy, to av de viktigste hovedområdene i det som er definert som 21st Century Skills.

PISA-resultatene er viktige for de som har kompetanse til å bruke dem til noe fornuftig, men de egner seg ikke som kildemateriale for å trekke skråsikre, tabloide konklusjoner rundt lunsjbordet.

Her er forresten et annet PISA-resultat som ikke får like mye medieoppmerksomhet, nemlig hva som kjennetegner det OECD definerer som vellykkede utdanningssystem:

Sitat:

De har en fellesskole, og skiller ikke elevene i grupper, klasser eller skoler etter atferd, prestasjonsnivå eller sosial bakgrunn. Desto tidligere elevene deles inn etter evner, desto dårligere er resultatene i PISA og desto større utslag får sosioøkonomisk bakgrunn. Små forskjeller mellom skolene gir samlet sett bedre resultater. Norge er blant de landene med minst forskjeller mellom skolene i PISA-undersøkelsen.

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Og når en femtedel går ut av skolen som funksjonelle analfabeter så syns jeg det er en åpenbar indikasjon på at noe ikke er som det skal være.

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg har lest den, det var derfor jeg brukte begrepet funksjonell analfabet. Da tenker jeg på dette (fra lenken):

Det kan tenkes at politikerne viser til de diagnostiske prøvene i 9. klasse som viser at 20 prosent av elevene har leseferdigheter som ligger på eller under bekymringsgrensen, sier avdelingsleder ved senteret Ragnar Gees Solheim. Han opplyser at disse prøvene er for å følge opp elevene det siste skoleåret i grunnskolen.

Skjønte du hva dette betydde? Diagnostiske kartleggingsprøver er laget for å fange opp de som presterer under en gitt kritisk grense. Denne grensen settes på bakgrunn av nasjonale resultater på de 20 % dårligst presterende. Det vi si at bekymringsgrensen ligger alltid på 20 % på nasjonalt nivå. Det er sånn bekymringsgrensen defineres.

[Polyanna]

Det kan ikke leses ut fra artikkelen at 20% er en fast grensen, slik jeg leser den, men jeg tror deg når du sier det.

Men han sier også dette:

Sitat:

Undersøkelsen viser hvordan 16-åringene leser, blant 16- til 25-åringer var det faktisk en av tre som ikke var funksjonelle lesere. Andelen svake lesere økte med alderen, forteller Solheim.

Solheim forklarer at manglende funksjonell leseferdighet ikke betyr at man ikke kan lese, men at man ikke kan forholde seg til skriftlig informasjon som bruksanvisninger, skjemaer vi får på postkontoret og selvangivelsen.

Men det er store variasjoner i leseferdighetene i gruppa personer som har funksjonelle lesevansker. Flertallet av dem opplever at de kan lese, men de unngår situasjoner hvor de må forholde seg til skriftlig informasjon.

Er ikke det alvorlig, altså?