I lys av en del andre tråder

[Zefid]

Jeg må si jeg sitter med en bittersøt smak i munnen etter å ha både fulgt og deltatt i diskusjoner som omhandler ungdom og seksualitet på forskjellige plan, alt fra kondomutdeling av natteravner, "vennesex" og når og hvordan man skal fortelle våre håpefulle om blomster og bier og seksualitet generalt og ikke minst prevensjon osv osv osv

Jeg syns det er en del holdninger ute å går som ikke faller i god fisk hos meg i det hele tatt, jeg kjenner meg selv veldig godt, jeg har et sunt, åpent og veldig godt forhold til mine barn på alle plan og jeg tør absolutt være en tydelig men forståelsesfull voksen og ikke en kul kompisfigur.
Jeg prater med mine barn om absolutt alt og jeg følger godt med på hva de går gjennom på skolen slik at jeg/vi kan følge det opp hjemme, og det hender det dukker opp temaer som jeg kanskje ikke hadde tenkt å ta opp på noen år enda, men dukker det opp tar jeg det der og da uten bortforklaringer eller feilinformasjon som at barn blir født ut av rompa eller lignende (ja, det er det faktisk noen som sier)

Jeg ser min viktigeste oppgave som forelder å hjelpe barna mine til å bli selvstendige individer med trygghet på hvem de er og en stolthet for sine meninger, holdninger og en stor respekt for seg selv og med det mener jeg respekt for andre kommer naturlig.

Etter min mening kan man ikke ha særlig selvrespekt hvis man utleverer det mest personlige man har, nemlig kroppen og seksualiteten sin, til hvem som helst når som helst barte fordi det er drifter vi er født med og den naturligste ting i verden.
Sex ER en av de sterkeste driftene vi har, men det er ikke det samme som at det er helt naturlig eller riktig å ha seg med kompiser eller andre tilfeldig utvalgte.
Det går fint an å styre sine lyster, det fine med seksualitet, alkohol, røyk, piercing, tatoveringer og andre ting ungdommer ønsker å eksprimentere med når de kommer i 12-13-14 årsalder alt ettersom interesser og personligheten til barna, det er at det er aldri for sent å prøve, det er aldri for sent å ha sex for første gang eller drikke alkohol for første gang. Men det er for sent å ha det ugjort når det først er gjort og det er en viktig ting å lære ungene våre. De får fryktelig hastverk med å bli voksne og de har ikke særlig begrep om konsekvenser eller erfaring eller tid for den saks skyld.
Spør en gruppe i tjue-trettiårene om de har samme innstilling til disse tingene som de hadde når de var 12-14-16
Det er garantert et mer gjennomtenkt valg en 25-åring tar hvis h*n tatoverer seg feks enn det vil være når vedkommende er 16.

Det er viktig at ungene føler det er greit å si NEI, det er greit å vente og det er greit å ikke ønske å prate om det hvis de ikke føler seg klare for det, har man et godt forhold til ungene sine kommer de å spør når tiden er inne og da gir man de alderstilpasset samt personlighets-tilpasset informasjon.
Jeg forklarer ikke på samme måte hverken til 13-åringen, 9-åringen eller 4-åringen hvordan lillebrøster kom inn i magen ei heller hvordan babyen kommer ut, men de får svar alle tre og ser jeg de er tilfreds med svarene ser jeg ingen grunn til å pøse på med informasjon de ikke er klar for.
Lurer de på mer spør de mer eller jeg skjønner på kroppsspråk osv at de ikke helt har forstått og fortsetter forklaringen.

Både jeg og Jessica blir sett på som strutser som ikke egner oss til å være rundt ungdommer, som ikke forstår hvordan verden ser ut osv osv osv.
For alle som kjenner oss irl er dette ikke tilfelle, vi er derimot reflekterte, gjennomtenkte og sterke personer som absolutt har masse å bidra med både i egen familie og til andre ungdommer.

Veldig mange her inne tror tydeligvis at man må være enig i ungdomskulturen for å forstå sine barn og kunne veilede de best mulig på deres ståsted, min erfaring er at ungdommene VIL ha klare grenser og følelsen av at vi som foreldre bryr oss nok om dem til at vi sier NEI.
De omtaler oss da som teite og gammeldagse, men på innsiden er de glad for å vite at vi ikke er i deres verden og at de er trygge på rammene.

Det jeg egentlig hadde tenkt med dette innlegget var å spørre dere hvordan dere stiller dere til sex som forhandlings-verktøy, det er nemlig også en del av ungdomskulturen, "vi har jo sex allikevel, hvorfor ikke få noe mer ut av det" sex for penger er bare en del av det, sex for smykker, klær, middager osv osv osv
I forhold til endel holdninger jeg har sett her inne vil jeg tro dette er like "greit" som vennesex, det er jo noe to parter blir enige om på forhånd og derfor ikke noen form for overgrep.........

*lener meg tilbake og venter på at tyttebærskogen min vokser ytterligere*

[HP]

Jeg tviler på at uenigheten rundt dette er så stor som du skal ha det til. Forskjellen er måten vi alle forholder oss til tema/situasjonen/ungdommene, hva som er vår komfortsone.

[Zefid]

Opprinnelig lagt inn av HP, her.

Jeg tviler på at uenigheten rundt dette er så stor som du skal ha det til. Forskjellen er måten vi alle forholder oss til tema/situasjonen/ungdommene, hva som er vår komfortsone.

Så stor som JEG skal ha det til, har du lest de trådene jeg sikter til?!

[HP]

Opprinnelig lagt inn av Zefid, her.

Så stor som JEG skal ha det til, har du lest de trådene jeg sikter til?!

Jepp.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Zefid, her.

Så stor som JEG skal ha det til, har du lest de trådene jeg sikter til?!

Det er enkelte i de trådene som slenger med leppa om strutsementalitet mm, men det er ikke alle som gjør det.

[Mams]

Velger å svare på det siste, det du ville ha svar på.
Nei det er ikke greit å selge sex, for det er det som er temaet. Ikke å ha det som forhandlingsverktøy.
Den dagen man har sex med noen og mottat noe tilbake som motytelse om det så er i form av penger, kontantkort osv er man i mine øyne en hore.
En hore er en som selger sex, hva man får som betaling er meg knekkende likegyldig.

Å sammenligne dette med vennesex synes jeg er å dra det langt.
For det første tar jeg utgangspunkt i at vennesex er noe begge to har lyst til og at ikke er en "tjeneste" man må betale for.

Å lære barna sine at de har lov til å si nei, har jo ingen ting med når man mener at det er ok å ha sex, om man mener det er ok/ike ok å ha vennesex.
Å lære barna at de har lov til å si nei går på å lære barna å tenke over at de har en valgmulighet og at de ikke skal gjøre ting som de føler er galt.
Om det så er å ha sex, ta en røyk eller en pils, eller noe så enkelt som å dra hjem til noen, selv om de ikke ønsker det.
Å lære barne å si nei er for meg også å lære de at de skal ha egne meninger, og tørre å si fra selv om de mener noe helt annet en de andre.
Altså er det å lære barna å si nei noe som dekker mye mer en sex.

Vi har alle våre holdninger og verdier.
I de fleste tilfeller skal det meget god argumentasjon til for at man skal endre mening. Noen vil se på den andre parten som trengsynt og noen vil se på den andre parten som halvt hjernedød.
Slik er det alltid med diskusjoner, poenget er at man må prøve å holde seg til sak og ikke til person.

Når det gjelder meningen om det og Jessica føler jeg meg i allefall ikke truffet. Så den velger jeg å avstå fra å kommenterer videre.

[DM]

Opprinnelig lagt inn av Zefid, her.

Veldig mange her inne tror tydeligvis at man må være enig i ungdomskulturen for å forstå sine barn og kunne veilede de best mulig på deres ståsted, min erfaring er at ungdommene VIL ha klare grenser og følelsen av at vi som foreldre bryr oss nok om dem til at vi sier NEI.
De omtaler oss da som teite og gammeldagse, men på innsiden er de glad for å vite at vi ikke er i deres verden og at de er trygge på rammene.

Jeg fikk en liten følelse av at du tolket mitt innlegg slik, og vil bare si at det overhodet ikke er det jeg mente. Jeg er enig i det meste av det du skriver her. det jeg prøvde å si var ikke at man skulle være enig i kulturen, men være oppdatert på hvordan den er i dag, for å ha forståelse for at ungene møter andre utfordringer i dag. SLik at vi kan møte dem med litt mer forståelse fremfor fordømmelse.
Jeg mener, at dersom noen i min omgangskrets hadde fortalt hjemme at de hadde sex pr sms på den tiden, så hadde de nok fått en seriøs overhøvling og husarrest, mens jeg mener man må ha litt forståelse for hvordan det fungerer for både å møte dem på en ordentlig måte, og ikke aldeles få dånedippen og bli hysterisk. Og ikke minst vite hva en skal ta opp med dem. Hva de søker på på internett var ikke noe å snakke om når jeg vokste opp. Men jeg ser for meg at det blir en veldig vesentlig samtale å ta med poden når han blir eldre. Å ha samtaler på det å bestemme over egen kropp og at man har lov å si nei, og fortelle om hvordan media fungerer og blåser ting opp så de virker mer vanlig enn de er er også viktig (når jeg vokste opp besto den samtalen i : "Jeg synes ikke Romantikk er noe blad for deg å lese" ). Osv.

[Jessica]

Jeg er vel egentlig litt ferdig med dette temaet
Jeg skal egentlig plukke inn tyttebærene mine tenkte jeg

Vi må nok innse at vi klarer aldri å henge med i ungdomskulturen uansett hvor mye vi vil. Det er en "åpen" ungdomskultur som er lett å se for foreldregenerasjonen, men så er det en mer "lukket" som er vanskeligere å se. Som Desembermamma sier så fint så er det viktig å ikke fordømme ungdommen.
Jeg har vært veldig bevisst, som deg Zefid, på å ha en god dialog med barna. Det må man ha hele veien fra de er små. Det nytter ikke å komme når poden er 16 år og si: Hør nå her!
Jeg vet om en far som fikk klar beskjed fra poden om at han hadde aldri brydd seg før og hvorfor i all verden skulle han plutselig begynne å bry seg nå som poden var kommet i tenårene.

Jeg er en god venn med mine barn, men jeg er mest mor og det er det jeg skal være.

Sønnen min på 13 år sa til meg en dag: Mamma jeg er glad for at du bryr deg. Jeg takket og spurte hva han tenkte på da. Jeg fikk til svar: At jeg alltid lurte på hvordan de hadde det og når de skulle ut så ville jeg vite hvor.
Han hadde lagt merke til en mamma som aldri spurte om noe som helst når han var på besøk hos en kamerat.

Å bry seg er omsorg.

Så til spørsmålet ditt Zefid: Selvfølgelig er det ikke greit å selge sex mot ting. (ingen overraskende svar fra meg )

Som du sier så er det også en trend i enkelte ungdomsmiljøer. Skremmende. Jeg får inderlig håpe at det er svært få miljøer dette skjer i. Media blåser det opp og man får inntrykk av at det er "vanlig", men det kan jeg ikke tro.

[Michelle]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Som du sier så er det også en trend i enkelte ungdomsmiljøer. Skremmende. Jeg får inderlig håpe at det er svært få miljøer dette skjer i. Media blåser det opp og man får inntrykk av at det er "vanlig", men det kan jeg ikke tro.

Ja jeg mener også det blåses opp. Media kan være farlig og gi inntrykk av at jenter/gutter i tenårene som ikke har sex er unormale osv..
At fyll er helt vanlig.
Jeg nekter å tro at alle tenåringer kun har en tanke i hodet. Naiv vil vel noen kalle meg.

Jeg mener jeg er rimelig oppdatert om hva som skjer i tenåringsmiljøet. Joda det kan være et tøfft miljø men ikke alle er i slike miljøer.

Jeg har ei datter på 15 år som er med i en stor vennegjeng. Også vi som er foreldre er meget involert i våre barns gjøremål og ofte finner vi på ting sammen. Vi snakker også mye sammen. Har inntrykk av at ungdommene våre setter pris på det.
På den måten får vi tillit og jeg tror/håper om det er noe så kommer de til oss.

Det viktigste jeg kan lære min datter er si nei og sette grenser for seg selv.
Den dagen hun er klar for sex og føler det er riktig så er det ok. Da skal jeg gjerne være der for henne.

Det er ikke alle 14-15 åringer som kun tenker på sex og fyll.
I helgen skal de forøvrig på skitur i marka på jakt etter elg. Her vi bor kryr det av slike dyr.

[Zefid]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Det er enkelte i de trådene som slenger med leppa om strutsementalitet mm, men det er ikke alle som gjør det.

Nei, det er ikke alle. Men det ble såpass mye av det at istedet for å fortsette å argumentere i de diskusjonene laget jeg denne for å "redegjøre" for mitt ståsted og mine meninger fordi jeg er blitt tildelt endel meninger og holdninger jeg ikke har.

Jeg er også enig med Jessica at det er synd ikke folk føler de orker alt pepperet som kommer av å være veldig uenige i en diskusjon og derfor heller velger å gi sin støtte i pm eller prikk.

At noen er kun ute etter å kverulere og "vippe folk av pinnen" har jeg også skjønt og selvom man fortsetter en diskusjon er jeg absolutt i stand til å heve meg over deres usakligheter.

Takhøyde er vel ikke det samme som at man ikke trenger vise respekt for hverandre...eller...?

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Zefid, her.

Jeg er også enig med Jessica at det er synd ikke folk føler de orker alt pepperet som kommer av å være veldig uenige i en diskusjon og derfor heller velger å gi sin støtte i pm eller prikk.

Jeg klarer ikke å få meg til å synes at det er så synd, jeg. Det er da virkelig den enkeltes valg om de vil stå for sine meninger offentlig eller ikke. Og, som Skilpadda påpekte i Jessicas tråd, det er gjerne mange på den andre siden av diskusjonen også, som ikke orker å være med på diskusjoner hvor man vet det vil bli mange såre tær og martyrminer. Det er ofte sånn for meg, i hvert fall.

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Det handler vel mest om hva man gidder å bruke tid på.

Det er klart. Mitt poeng er at det går begge veier. Folk kan la være å skrive innlegg fordi de synes motdebattantene er for skarpe i tonen, men folk kan også la være å skrive innlegg fordi de synes motdebattantene sutrer for mye.

Til sjuende og sist er det uansett sånn at de som velger å skrive, setter tonen. Særlig i et forum med så lite moderatorinngripen som vårt. Vil man forandre på noe, bør man si i klartekst og offentlig hva man mener. Vil man heller trekke seg og la være å uttale seg, har man selvsagt all mulig rett til det, men da vil det også bli noen andre som avgjør hvordan tonen og nivået på forumet skal være.

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av Desembermamma, her.

Jeg fikk en liten følelse av at du tolket mitt innlegg slik, og vil bare si at det overhodet ikke er det jeg mente. Jeg er enig i det meste av det du skriver her. det jeg prøvde å si var ikke at man skulle være enig i kulturen, men være oppdatert på hvordan den er i dag, for å ha forståelse for at ungene møter andre utfordringer i dag. SLik at vi kan møte dem med litt mer forståelse fremfor fordømmelse.
Jeg mener, at dersom noen i min omgangskrets hadde fortalt hjemme at de hadde sex pr sms på den tiden, så hadde de nok fått en seriøs overhøvling og husarrest, mens jeg mener man må ha litt forståelse for hvordan det fungerer for både å møte dem på en ordentlig måte, og ikke aldeles få dånedippen og bli hysterisk. Og ikke minst vite hva en skal ta opp med dem. Hva de søker på på internett var ikke noe å snakke om når jeg vokste opp. Men jeg ser for meg at det blir en veldig vesentlig samtale å ta med poden når han blir eldre. Å ha samtaler på det å bestemme over egen kropp og at man har lov å si nei, og fortelle om hvordan media fungerer og blåser ting opp så de virker mer vanlig enn de er er også viktig (når jeg vokste opp besto den samtalen i : "Jeg synes ikke Romantikk er noe blad for deg å lese" ). Osv.

Jeg kan bare dulte og signere her.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg synes det er synd om stemningen i tråder er så dårlig at folk velger å la være å skrive seriøse innlegg. Det er ikke særlig morsomt å bruke tid på et innlegg for så å bli en del av f.eks en tissebæsjediskusjon. Man kan selvsagt mene at det er feigt å la være, men jeg synes grensen for at folk blir latterliggjort er ganske lav noen ganger. Selv om man etterhvert kjenner de som nesten utelukkende er på nett for å skrive dritt synes i hvert fall jeg at det ødelegger såpass mye av stemningen at jeg velger å trekke meg framfor å delta.

Det handler vel mest om hva man gidder å bruke tid på.

Det er veldig, veldig, veldig vanlig at de som er litt mot strømmen kommer med "jeg har fått mange grønne prikker av maaaange som er enige med meg, men som ikke tør å skrive meningen sin i tråden". Litt patetisk, spør du meg, litt usaklig også.

[Skilpadda]

Det er forståelig at noen blir lei eller irritert dersom de føler at de blir latterliggjort eller at forsøksvis seriøse tråder blir ødelagt. Jeg synes det er synd, om enn litt forståelig, om man gir opp å skrive seriøse innlegg av disse grunnene. Erfaringen min er at det ofte går an å styre tråden inn på et mer saklig spor dersom bare et par brukere hever seg over tullet og skriver skikkelige innlegg.

Men å bruke "det er mange som er enige med meg, men ikke tør si det" som et slags argument i diskusjonen, holder ikke. Blant annet fordi det i slike tilfeller stort sett alltid er temmelig mange som er på den andre siden, og som heller ikke engasjerer seg i tråden.

[Mams]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Det er veldig, veldig, veldig vanlig at de som er litt mot strømmen kommer med "jeg har fått mange grønne prikker av maaaange som er enige med meg, men som ikke tør å skrive meningen sin i tråden". Litt patetisk, spør du meg, litt usaklig også.

Kanskje ikke patetisk, men et utrolig dårlig argument.
(husker en tråd med slike argumenter, men ikke hva tråden var om)

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av Mams, her.

Kanskje ikke patetisk, men et utrolig dårlig argument.
(husker en tråd med slike argumenter, men ikke hva tråden var om)

Vel, å sende pm'er i en diskusjon fordi man får en rød prikk for meningene sine, og i den pm'en forklare hvor mange grønne prikker/støttepm'er man har fått, at det er mange som ikke tør stå frem i forumet med meningene sine, med argumenter MOT å være uenig, etc.

Jeg vet ikke, men jeg føler at det er et overtramp. Å prøve å presse andre brukere til å mene noe annet fordi mange har sendt dem grønne prikker og pm'er, at man bare må være klar over at det ikke er populært å mene det man mener i en aktuell diskusjon...

Det er vel egentlig en slags "trussel", eller forsøk på en. Og lite modent/voksent i mine øyne. Det virker i hvertfall mot sin hensikt på meg.

Jeg mener det ikke passer seg, og jeg blir irritert over slike hendvendelser pr. pm.

"Nå fikk jeg en rød igjen, jeg har en tyttebærskog, men maaaaaaange er enige med meg, de tør bare ikke si det!"

Det er å insinuere at andre brukere er uærlige, og det liker jeg faktisk dårlig når det er en diskusjon om et tema som faktisk er hovedfokus. Ikke prikker og hvem som mener hva.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Selv om man etterhvert kjenner de som nesten utelukkende er på nett for å skrive dritt

Du kjenner til mange slike her altså? Er du noe bedre når du kommer med slike påstander?

[Røverdatter]

Jeg syns det ser ut som om vi er på to helt forskjellige planeter, og at det er feiltolkning og misforståelser som blir litt i overkant meningsbærende. Jeg tror det er viktig å understreke den store forskjellen i å anerkjenne at ungdom i puberteten veldig ofte tenker mye på sex, og at de utforsker og nysgjerrige på sin egen seksualitet. Det kan være ukomfortabelt som mor å tenke at det er sånn, men det tar ikke bort kjensgjerningen at dette er veldig vanlig. Jeg tror de fleste tenåringer vegrer seg stort for å snakke med moren eller faren sin om den gryende seksualiteten og at de utforsker den på egenhånd. Jeg har vanskelig for å tro at det er uproblematisk for en gjennomsnittlig ungdom å ha en åpen dialog med foreldrene sine den dagen man blir bevisst sin egen seksualitet.

Når da endel her inne skriver at de syns det er greit at ungdom debuterer i trygge former og oppfordrer til bruk av kondom og opplysning rundt kjønnssykdommer, så er det ikke fordi man oppfordrer ungdom til å gå ut å ha sex med hvem som helst hvor som helst. Det er fordi man innser og anerkjenner at ungdom faktisk har sex – ofte vel vitende om at de trosser foreldrenes ønske. Den dagen det skjer, så er det et stort fortrinn å ha lært om prevensjon og viktigheten av det, på lik linje med at det er viktig å ha lært at man kan si nei om man ikke vil. Det er jo et stort antall ungdom som debuterer før de fyller 18, og selv man er skeptisk til det og mener det ikke burde være sånn, så betyr det ikke at det ikke skjer. Jeg tror de fleste foreldre oppfordrer ungdommene sine til å vente, og ikke minst til å ikke ha tilfeldig sex. Det er jo ikke det man ønsker at tenåringene skal drive med. Allikevel er det kjensgjerning at ungdommen gjør det likevel. Puberteten er en tid for løsrivelse på mange måter, og ikke minst fra foreldrene.

Hvis du, Zefid, tror at dine barn er annerledes fordi du er en bedre mor, eller at du er flinkere til å kontrollere barna dine enn andre, så får det være så. Det er det jo uansett ikke mulig å argumentere mot. Jeg velger å tro at mitt barn kommer i puberteten på normalt vis, og at hun blir en tenåring med normale behov og tanker for den alderen. Jeg kommer overhodet ikke til å oppfordre henne til å ha sex, men jeg ville sviktet henne om jeg totalt fornektet at det var en sjanse for at hun kan komme til å ha det likevel.

Det du skriver om salg av sex syns jeg understreker hvor mye på hver vår planet vi er. Det har ingenting i denne diskusjonen å gjøre.

Når det gjelder det med outing av prikker og sutring over støtte på prikker og manglende støtte i tråd, så er jeg enig med flere av de andre her. Det er veldig lite sjarmerende.

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Jeg syns det ser ut som om vi er på to helt forskjellige planeter, og at det er feiltolkning og misforståelser som blir litt i overkant meningsbærende. Jeg tror det er viktig å understreke den store forskjellen i å anerkjenne at ungdom i puberteten veldig ofte tenker mye på sex, og at de utforsker og nysgjerrige på sin egen seksualitet. Det kan være ukomfortabelt som mor å tenke at det er sånn, men det tar ikke bort kjensgjerningen at dette er veldig vanlig. Jeg tror de fleste tenåring vegrer seg stort for å snakke med moren eller faren sin om den gryende seksualiteten og at de utforsker den på egenhånd. Jeg har vanskelig for å tro at det er uproblematisk for en gjennomsnittlig ungdom å ha en åpen dialog med foreldrene sine den dagen man blir bevisst sin egen seksualitet.

Når da endel her inne skriver at de syns det er greit at ungdom debuterer i trygge former og oppfordrer til bruk av kondom og opplysning rundt kjønnssykdommer, så er det ikke fordi man oppfordrer ungdom til å gå ut å ha sex med hvem som helst hvor som helst. Det er fordi man innser og anerkjenner at ungdom faktisk har sex – ofte vel vitende om at de trosser foreldrenes ønske. Den dagen det skjer, så er det et stort fortrinn å ha lært om prevensjon og viktigheten av det, på lik linje med at det er viktig å ha lært at man kan si nei om man ikke vil. Det er jo et stort antall ungdom som debuterer før de fyller 18, og selv man er skeptisk til det og mener det ikke burde være sånn, så betyr det ikke at det ikke skjer. Jeg tror de fleste foreldre oppfordrer ungdommene sine til å vente, og ikke minst til å ikke ha tilfeldig sex. Det er jo ikke det man ønsker at tenåringene skal drive med. Allikevel er det kjensgjerning at ungdommen gjør det likevel. Puberteten er en tid for løsrivelse på mange måter, og ikke minst fra foreldrene.

Hvis du, Zefid, tror at dine barn er annerledes fordi du er en bedre mor, eller at du er flinkere til å kontrollere barna dine enn andre, så får det være så. Det er det jo uansett ikke mulig å argumentere mot. Jeg velger å tro at mitt barn kommer i puberteten på normalt vis, og at hun blir en tenåring med normale behov og tanker for den alderen. Jeg kommer overhodet ikke til å oppfordre henne til å ha sex, men jeg ville sviktet henne om jeg totalt fornektet at det var en sjanse for at hun kan komme til å ha det likevel.

Det du skriver om salg av sex syns jeg understreker hvor mye på hver vår planet vi er. Det har ingenting i denne diskusjonen å gjøre.

Når det gjelder det med outing av prikker og sutring over støtte på prikker og manglende støtte i tråd, så er jeg enig med flere av de andre her. Det er veldig lite sjarmerende.

Veldig godt skrevet, Kasia. Men det var nære på du fikk en rød prikk av meg for ALT for liten skrift. Du skaffet meg tre ekstra rynker da jeg satt her og myste meg gjennom innlegget ditt! Hrmf!