Bilder av døde barn

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Mams, her.

Dette er et spørsmål med tusen svar.
Det må nesten bli opp til hver enkelt hva de vil gjøre med bilder de har av sine døde barn. Det som kan føles helt feil for en person, kan føles helt riktig for et annen menneske.

Så man skal ikke ta hensyn til fellesskapet?

[SmarteSmelt]

Jeg har full forståelse for at en mamma/pappa har behov for å vise frem og snakke om barnet sitt. Det er på en måte noe man kan gjøre for å holde det "med seg". At man snakker om det, viser det frem, ikke glemmer.

Samtidig må man dessverre da også kunne forvente negative reaksjoner. Ikke alle synes det er greit å se bilder av døde barn, hverken på nett eller på en kontorpult. Og da må man kanskje også tenke på om man har lyst til å oppleve negative reaksjoner.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Det tror jeg noen gjør og som jeg nevnte over her; de har gjerne trang til å vise at også de har barn. Det gjelder jo ikke mindre for dem.

Eg trur vel strengt tatt at foreldre i ein slik situasjon gjer lurt i å spørre utvalgte personar om dei vil sjå biletet av barnet deira. Dei har så klart også eit behov for å bli sett som foreldre - og å få vise fram sitt barn. Det kan fort oppstå vanskelege situasjonar dersom foreldre ønsker å vise fram bilete som andre ikkje vil sjå.

[Blondie]

Jeg kjenner at jeg egentlig ikke hører hjemme i denne tråden. Har fått bakoversveis av noen meninger allerede.
(men det er vel kanskje jeg som er skrudd...)

Jeg synes det er rart at man skal måtte gå rundt og tenke på om slike ting kan støte andre. Skal jeg ta hensyn til hvordan andre oppfatter mitt døde barn?

Vi tok endel bilder etter at Sigurd døde, de har vi i albumet, men jeg opplyser alltid om det før jeg overrekker bildene.
Jeg respekterer at det for noen er vanskelig å se slike bilder, men jeg nekter å la meg styre av at andre kan føle seg støtt av mine dyrebare minner.

Jeg har vurdert mye frem og tilbake på om jeg skulle legge ut bilder av Sigurd på dette forumet, og jeg gjorde det tilslutt. Det er viktig for meg å vise han frem, samtidig som jeg selvsagt ikke ønsker å støte noen.

En grei regel hva angår slike bilder; skal man vise dem frem eller legge dem ut på forum, så er det greit å "advare" om hva det er bilde av.
Litt for å beskytte seg selv også, jeg har hørt om foreldre som har fått kommentaren "Æsj, så grusomt" når de har vist frem bilder av sitt døde barn.

[Alfa]

Ein bør vel også tenke gjennom motivasjonen for å ha framme bilete av borna sine på arbeidsplassen el.l. Eg har bilete av sonen min fordi EG likar å sjå på det med jamne mellomrom - ikkje fordi eg ønsker at alle andre skal sjå det.

Når alt kjem til alt så har dei fleste ei eller anna personleg kontakt med den/dei som dei ønsker å "vise" foreldrerolla si for.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Eg har bilete av sonen min fordi EG likar å sjå på det med jamne mellomrom - ikkje fordi eg ønsker at alle andre skal sjå det.

Om man skal pirke på dette, så kan jeg jo argumentere med at da kunne jo bildet ligge i skuffen og du kunne åpnet den når du ville se på sønnen din.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Jeg kjenner at jeg egentlig ikke hører hjemme i denne tråden. Har fått bakoversveis av noen meninger allerede.
(men det er vel kanskje jeg som er skrudd...)

Jeg synes det er rart at man skal måtte gå rundt og tenke på om slike ting kan støte andre. Skal jeg ta hensyn til hvordan andre oppfatter mitt døde barn?

Vi tok endel bilder etter at Sigurd døde, de har vi i albumet, men jeg opplyser alltid om det før jeg overrekker bildene.
Jeg respekterer at det for noen er vanskelig å se slike bilder, men jeg nekter å la meg styre av at andre kan føle seg støtt av mine dyrebare minner.

Jeg har vurdert mye frem og tilbake på om jeg skulle legge ut bilder av Sigurd på dette forumet, og jeg gjorde det tilslutt. Det er viktig for meg å vise han frem, samtidig som jeg selvsagt ikke ønsker å støte noen.

En grei regel hva angår slike bilder; skal man vise dem frem eller legge dem ut på forum, så er det greit å "advare" om hva det er bilde av.
Litt for å beskytte seg selv også, jeg har hørt om foreldre som har fått kommentaren "Æsj, så grusomt" når de har vist frem bilder av sitt døde barn.

Det Blondie skriv her er heilt i tråd med mine meiningar kring dette temaet. Eg synes det vert ganske fordomsfullt å tru at foreldre til døde barn heilt ukritisk viser fram groteske bilete utan å ha vurdert problemstillinga.

[Pastill]

Jeg syntes det er helt ok. Er tragisk når babyer dør, men det er en del av livet det og. Ser ikke noen grunn til at de som vil vise frem får gjøre det.
Jeg mener selv jeg ikke har vondt av å se slike bilder. Det gjør meg bare enda mer bevisst på hvor heldig jeg har vært.

[Blondie]

En annen ting; jeg har alltid bilde av Sigurd med meg, men som bakgrunn på mobilen min. Da kan jeg se han, men ingen andre.
En veldig god løsning for meg, selv om enkelte mener at det er å henge seg opp i barnet man har mistet.

[Mams]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Så man skal ikke ta hensyn til fellesskapet?

Nei, det synes jeg ikke.
Da kan man jo kontre det med at man av hensyn til felleskapet ikke skal vise bilder av noen barn. Hverken døde eller levende. Noen kan bli støtt uansett.

Å miste et barn må være det mest traumatiske et menneske kan oppleve.
Man må få lov til å være stolt over og vise fram sitt barn selv om det aldri fikk puste eller hadde hejrteslag på utsiden av magen.
Men jeg for min del tror de fleste som er i en slik situasjon ikke føler for å blotte sin sorg for alle og enhver ved å ha et bilde av sitt døde barn på f.eks arbeidsplassen.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Om man skal pirke på dette, så kan jeg jo argumentere med at da kunne jo bildet ligge i skuffen og du kunne åpnet den når du ville se på sønnen din.

Ja, det er faktisk det eg har

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Det Blondie skriv her er heilt i tråd med mine meiningar kring dette temaet. Eg synes det vert ganske fordomsfullt å tru at foreldre til døde barn heilt ukritisk viser fram groteske bilete utan å ha vurdert problemstillinga.

Jeg har tatt spørsmålsstillingen fra et leserinnlegg, hvor innsenderen stilte spørsmål ved dette å ha medarbeidere med bilde av barnet som døde i magen på pulten sin i kontorlandskapet. Så hvor fordomsfullt det er å tro det vet jeg nå ikke, når det kan se ut til at det skjer.

[Pastill]

Er ikke mye man kan tillate seg hvis man hele tiden skal ta hensyn til fellesskapet.

[Sitron]

Så da kan jeg altså si neger med god samvittighet, siden man ikke trenger å ta hensyn til fellesskapet?

[Pepper Lemon]

Jeg blir veldig støtt av bilder av døde barn. Jeg blir ikke støtt av bilder av barn som senere har dødd. Jeg har også bilder av min datter etter at hun døde, som jeg aldri, aldri, aldri har vist til noen. Jeg kunne langt mindre brukt det som avatar eller hatt det på kontorpulten min. Jeg husker for en tid tilbake at det var en bruker på et annet forum som hadde bilde av sitt døde barn i signaturen. Jeg fikk alltid panikk av å se brukernavnet, fordi jeg ikke ville se det bildet. Med andre ord; jeg synes ABSOLUTT ikke det er greit å vise frem bilder av døde barn uten å advare om det på forhånd. For mange mennesker er dette veldig vondt og sårt. Det bør hensyntas.

[Pastill]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Så da kan jeg altså si neger med god samvittighet, siden man ikke trenger å ta hensyn til fellesskapet?

Jeg syntes det. Så lenge det ikke ligger rasistiskemotiver bak.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg har tatt spørsmålsstillingen fra et leserinnlegg, hvor innsenderen stilte spørsmål ved dette å ha medarbeidere med bilde av barnet som døde i magen på pulten sin i kontorlandskapet. Så hvor fordomsfullt det er å tro det vet jeg nå ikke, når det kan se ut til at det skjer.

Men det er langt frå denne problemstillinga til å dra inn situasjonar der bileta er av eit såkalla grotesk slag, der barnet er prega av å ha vore dødt i mors liv lenge.

[Maz]

Vanskelig tema dette blir langt og rotete.

Jeg har bildene av Ericka i et skrin som står fremme. Jeg har dem ikke i ramme. Jeg deler dem en sjelden gang med andre.

For meg er det en stor forskjell på å vise bilder av et dødt barn når det er de eneste bildene en har, og å velge bilder av det døde barnet når en har bilder av barnet i live.

Jeg kan ikke forstå at det er døden en da vil huske og at det er det som fremheves. I noen tilfeller virker det nesten slik.

Jeg hadde faktisk en periode Erickas gravstein på PCen min på jobb. Den er veldig spesiell og vakker. Fikk reaksjoner på det. Jeg måtte i en periode unngå en kollegas kontor da jeg slet veldig med å se UL bilder akkurat da og de dekket en stor PC skjerm. Dette var et par måneder etterpå og jeg fant det tøfft.

Jeg forventet ikke da at folk skulle spare meg for ul, bilder eller barn. Men jeg satte utrolig stor pris på de som viste meg at de ønsket å ta hensyn. De som fortalte meg på tomannshånd om svangerskapet eller sendte melding til meg blandt de første etter fødsel, slik at jeg fikk mulighet til å takle dette uten masse folk rundt meg.

Venninnen min som gikk ut av rommet på et påtatt ærend og lot meg være alene med sin nyfødte var spesielt sterkt. Jeg fikk nærme meg, og kjenne på smerten (og gleden) alene. En liten avsporing det.

Min egen svigerfar. Erickas bestefar ville ikke se henne, og har heller ikke sett bilder. Det gjorde vondt veldig vondt å ikke få vise hvor vakker hun var, men det måtte vi jo respektere. For oss var det å dele henne en gest fra oss og ikke noe folk gjorde for oss.

Jeg har slitt med en del av bildene som blir lagt ut i fora. Fordi jeg har lurt på om jeg ikke er stolt nok som ikke viser frem min engel. Er jeg ikke glad nok i henne, osv.

[Sitron]

Er det? Det står da ingenting om hvor lenge barnet har vært dødt, kun at det døde i mors liv. Skal man da, i en diskusjon, ikke kunne se på alle mulige faktorer som kan spille inn?

[Polyanna]

Interessant problemstilling.

Jeg lurer, kanskje det vil være mer belastende for den som har bildet enn for andre? For det vil jo vekke spørsmål. Og det er sjelden det blir med en kort og lettvint samtale, kanskje? Og det er vel ikke alltid det "passer" å ta hele "barnet mitt døde fordi xxx. Ja, det var fælt. Det er bedre nå, men det vil alltid være et tap. Hun het..... Nei, vi har ikke blitt gravide igjen" osv. Motta enten omtanke eller pussigheter fra folk som blir tatt på senga. Det er jo ikke alltid like lett å si det "riktige" i sånne situasjoner, særlig til en fremmed.

Det er jo relativt hypotetisk, dette. Jeg ser jo at de færreste faktisk setter opp slike bilder. Kanskje det er mer av hensyn til seg selv enn til andre?