Stigmatisering av overvektige

[Tjorven]

I ly av tråden om å være fornøyd med egen kropp.

Jeg har forståelse for at det kan være slitsomt å være undervektig og også å slite med å tro at man er overvektig selv om man ikke er det, men jeg synes den diskusjonen mangler et perspektiv; nemlig den stigmatiseringen som foregår av overvektige i samfunnet i dag.

Hvis man veier for mye, så er man teit, uopplyst og lat. Alle vet jo at det er bedre å være tynn, så hvorfor ikke bare slanke seg?

Det er også et kjent at overvektige får dårligere betalt enn normalvektige, men det kan jo være flere grunner til det. Dårlig selvtillit er jo ikke akkurat noen fordel i lønnsforhandlingene.

Nei, dette ble rotete, men jeg vil bare ha frem at det å være overvektig har en tilleggsfaktor utover det å ikke finne fine klær som passer, helsefare osv.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven75, her.

Nei, dette ble rotete, men jeg vil bare ha frem at det å være overvektig har en tilleggsfaktor utover det å ikke finne fine klær som passer, helsefare osv.

Det er jeg temmelig sikker på at det å være sterkt undervektig har også.
(Jeg har ikke lest den andre tråden du snakker om, så jeg aner ikek hva slags argumenter som har kommet opp der, altså)

[Maverick]

Åh, vi gidder ikke ta en "hva er verst"-diskusjon, gjør vi vel?

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Det er jeg temmelig sikker på at det å være sterkt undervektig har også.
(Jeg har ikke lest den andre tråden du snakker om, så jeg aner ikek hva slags argumenter som har kommet opp der, altså)

[Tjorven]

Nei, det er ikke en "hva er verst"-diskusjon, men jeg føler at dette er et element som aldri nevnes.

Eller mener dere at jeg tar feil. Er det bare jeg som føler meg beglodd når jeg kjøper godteri på en helt vanlig tirsdag eller er den desidert største i treningssalen på Sats?

[Ariel]

Hvorfor er det verre å være overvektig, enn undervektig?

[Maverick]

Jeg synes vel at det er elementer som blir nevnt, diskutert og analysert hele tiden. Og det er viktig.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven75, her.

Nei, det er ikke en "hva er verst"-diskusjon, men jeg føler at dette er et element som aldri nevnes.

Eller mener dere at jeg tar feil. Er det bare jeg som føler meg beglodd når jeg kjøper godteri på en helt vanlig tirsdag eller er den desidert største i treningssalen på Sats?

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Jeg synes vel at det er elementer som blir nevnt, diskutert og analysert hele tiden. Og det er viktig.

Hvordan tror du sterkt undervektige jenter føler seg beglodd og hvisket om når de sitter med en vannflaske og et eple i kantina? Eller spiser en sjokolade, for den saks skyld. Tror du ikke *alle* tenker at hun sikkert går på do og kaster den opp etterpå? Eller når hun trener på tredemølla og alle tenker at hun sikkert er anorektisk og er i ferd med å trene seg helt vekk?

Og jeg skal love deg at de ekstremt tynne jentene jeg har sett, de blir pekt på og hvisket og tisket om temmelig åpenlyst.

[HP]

Det må føles ganske håpløst å være undervektig, og ikke få aksept eller forståelse for at det kan være noe problem. Vi overvektige har synlige bevis på problemet. Klart, det er ikke lett å være overvektig, men det å bli undervektig er heller ikke noe å strebe etter.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Ariel, her.

Hvorfor er det verre å være overvektig, enn undervektig?

For å sette det veldig på spissen: Fordi samfunnet godtar undervektige, men ikke overvektige.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

For å sette det veldig på spissen: Fordi samfunnet godtar undervektige, men ikke overvektige.

Jeg syns du tar feil. Samfunnet godtar de som er litt undervektige ja, men de godtar også de som er litt overvektige. Når det blir ekstremt tror jeg stigmatiseringen er like ille begge veier.

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Ariel, her.

Hvorfor er det verre å være overvektig, enn undervektig?

Dette diskuterte jeg og mamma her om dagen. Hun har alltid vært liten og egentlig litt undevektig. Jeg er overvektig, heldigvis ganske mye mindre overvektig enn i sommer Jeg tror ikke det er værre å være det ene eller det andre. MEN som jeg sa til mamma, som overvektig blir man veldig ofte tillagt egenskaper som lat, bare spiser usunn mat, ikke så smart osv. Det tror jeg ikke undervektige føler på samme måte. Hun var helt enig. Og jeg synes det er viktig at dette nevnes nå og da. Jeg kan innrømme at jeg er litt lat, men de andre negative egentskapene vil jeg ha meg frabedt å bli tillagt.......

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Hvordan tror du sterkt undervektige jenter føler seg beglodd og hvisket om når de sitter med en vannflaske og et eple i kantina? Eller spiser en sjokolade, for den saks skyld. Tror du ikke *alle* tenker at hun sikkert går på do og kaster den opp etterpå? Eller når hun trener på tredemølla og alle tenker at hun sikkert er anorektisk og er i ferd med å trene seg helt vekk?

Vet du, dette har jeg aldri tenkt på. Jeg har nemlig ikke tenkt sånn selv. Jeg har bare tenkt hvor utrolig heldige de er som ikke veier for mye.

[Tjorven]

AnneC skriver det jeg prøvde å si.

[HP]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg syns du tar feil. Samfunnet godtar de som er litt undervektige ja, men de godtar også de som er litt overvektige. Når det blir ekstremt tror jeg stigmatiseringen er like ille begge veier.

Stigmatiseringen blir på en annen måte. Vi forholder oss forskjellig ovenfor undervektige og overvektige. Hva som er verst kan da ikke direkte sammenlignes, men hvor ille det føles tror jeg er ganske likt.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Og jeg skal love deg at de ekstremt tynne jentene jeg har sett, de blir pekt på og hvisket og tisket om temmelig åpenlyst.

Det tviler jeg ikke på. Og den personlige belastningen er sikkert like tung. Men jeg tror helt oppriktig at årsakene til at det tiskes og hviskes om en undervektig jente kan være atskillig mer sammensatte enn hvis det tiskes og hviskes om en overvektig jente. Det kan tiskes om den undervektige ut fra fasinasjon, (ubevisst) misunnelse, forundring eller vemmelse og avsky. De to første elementene her vil IKKE være til stede når det tiskes og hviskes om en overvektig person. Da tar jeg for gitt at reaksjonen er udelt negativ.

[Anne C]

Med en mamma som har hatt spiseforstyrrelser fra jeg ble født til jeg var ca 25 år, mener jeg har jeg har litt innsikt i akkurat det temaet. Og hvis jeg ser en syklig tynn person så tenker jeg nettop det. Ofte tenker jeg at de nok har anorexi, eller en eller annen veldig alvorlig sykdom. Men da skal de være tynne altså.

[HP]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven75, her.

Vet du, dette har jeg aldri tenkt på. Jeg har nemlig ikke tenkt sånn selv. Jeg har bare tenkt hvor utrolig heldige de er som ikke veier for mye.

Det at du tenker at en undervektig er heldig, og kanskje til og med sier det til vedkommende som et kompliment, kan føles like ille for en som er ufrivillig undervektig som at noen kommenterer en annens overvekt.

[Maverick]

Vel. Som undervektig blir jeg tillagt egenskaper som forfengelig, med et skrudd forhold til mat (det kan jo forsåvidt stemme), svak o.l. Ikke veldig festlig det heller. I tillegg kommer alle de som da mener at "det er jo bare fint å være tynn, og deg kan jeg si hva faen jeg vil til om skjelett, stankelben og hva jeg egentlig vil."

Nå tror jeg ikke at det er bedre å være overvektig, men jeg tror at det er forskjellige måter det er kjipt på, og at det ikke kan sammenlignes. Og ikke bør sammenlignes.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg syns du tar feil. Samfunnet godtar de som er litt undervektige ja, men de godtar også de som er litt overvektige. Når det blir ekstremt tror jeg stigmatiseringen er like ille begge veier.

Jeg er ikke enig. Jeg sier ikke at det IKKE er stigmatiserende å være sterkt undervektig. Men jeg har enda ikke sett en samfunnsdebatt hvor det diskuteres hvor mye de undervektige er med å ødelegge for samfunnet.