Sære tradisjoner i deres slekt?

[Bokormen]

En veldig snål greie i familien min - som jeg til dels har motarbeidet:

17. mai-fenomen, men det kan også overføres til jul f.eks:

Familie 1 inviterer på kaffe til et gitt tidspunkt. Ok. Så plutselig inviterer familie 2 også til kaffe - et par timer senere. Og idet man tenker det holder i massevis, så inviterer søren meg enda en familie til kaffe. Altså, at akkurat de samme menneskene reiser rundt og drikker kaffe hos hverandre, og synger gamle viser om igjen. (Hvilket jeg synes er tullete. )


Er dette bare oss, eller er det flere rare skikker rundt om?

[Blondie]

Jeg har generelt en sær familie. Det er hel-, halv- og stesøsken som skal omgås. Akkurat de siste årene har vel utfordringen mer vært at vi ikke er sammen enn at vi blir bedt flere steder.

[Bokormen]

Ja, jeg føler at slike dager bringer fram det verste i familien, samme hvilken vei det faller, men jeg er nok litt kynisk.

[Millen]

Det har jeg aldri hørt om, og er enig med deg. Tullete.
Hyggeligere om en fordeler det utover.

[Bluen]

Det er mye rart hos oss også, egentlig. F.eks. er det slik at hvis man er på helgetur et sted 2-3 timers kjøring unna, forventes det at man skal komme innom flere slektninger så ofte som mulig i løpet av turen. Det holder ikke med f.eks. et totimers selskap fredag ettermiddag og et sekstimers besøk på lørdag - man må også komme innom i og bli i 1-2 timer på vei hjem igjen på søndag, slik at hjemreisen trekkes ut i det lengste og man blir sosialt utmattet. Har jeg hørt av noen som er veldig introverte.

Det er mulig dette verken er rart eller uvanlig, egentlig, men jeg er altså såpass sær at jeg sliter med å sette full pris på kvantitet framfor kvalitet når det gjelder familiebesøk. Det må jeg bare innrømme. Et slikt 3-etappers kaffemaraton som du beskriver, Bokormen, hadde sendt meg rett på sanatorium.

[Madicken]

Det jeg synes er rarest, er at alle inviterer til det samme (kaffe), og ikke til frokost hos noen, lunsj en annen plass og middag et tredje sted.

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Madicken, her.

Det jeg synes er rarest, er at alle inviterer til det samme (kaffe), og ikke til frokost hos noen, lunsj en annen plass og middag et tredje sted.

Det har nok hendt at noen har satt på en pølsekjele, det skal sies. Men likevel, jeg føler jo at vi er "ferdige" med småsnakk og disse menneskene idet vi tar farvel etter samling nr en. Ikke "sees om 10 min!"

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

En veldig snål greie i familien min - som jeg til dels har motarbeidet:

17. mai-fenomen, men det kan også overføres til jul f.eks:

Familie 1 inviterer på kaffe til et gitt tidspunkt. Ok. Så plutselig inviterer familie 2 også til kaffe - et par timer senere. Og idet man tenker det holder i massevis, så inviterer søren meg enda en familie til kaffe. Altså, at akkurat de samme menneskene reiser rundt og drikker kaffe hos hverandre, og synger gamle viser om igjen. (Hvilket jeg synes er tullete. )


Er dette bare oss, eller er det flere rare skikker rundt om?

Haha, unnskyld at jeg ler. Men det hørtes pussig ut for meg. Er det sånn at dere alle sitter hos familie 1, og så plutselig sier familie 2: «Dere, når drar vi alle hjem til oss!»? Er det ingen andre enn deg som reflekterer over denne tradisjonen heller?

[Hyacinth]

Jeg er vokst opp med en mor som alltid hevdet (og fremdeles hevder) at hun ikke var opptatt av tradisjoner, og rett skal være rett: hun er nokså liberal og bryr seg lite om hva andre mener, og hun gjør som hun vil, selv om hun har fått (teite) kommentarer fra slektninger. Dette førte til at jeg ble mer opptatt av tradisjoner da jeg selv fikk barn, jeg så liksom først da verdien i det. Men med årene har jeg blitt mer og mer lik moren min. Jeg liker ikke tradisjoner kun for tradisjonens skyld, det må være virkelig gøy og ikke stress for at jeg skal fortsette med tradisjoner.

Mannens familie har ihvertfall ingen tradisjoner (selv om mannen hevder at det er tradisjon, det også), men i motsetning til min familie så gjør de heller ingenting. De inviterer aldri og de forventer ingenting. Det medfører at vi sjelden ser hverandre, selv om vi bor svært nær hverandre og ikke har noe dårlig relasjon overhodet. Mine foreldre inviterer iallfall av og til, og de steller i stand juleselskap, for eksempel.

[tink]

Jeg har en familie som gjerne er mange sammen, men ettersom vi ikke bor geografisk nær hverandre så blir det gjerne mer planlagt når vi først treffes.

Det høres voldsomt ut med 3 spontane kaffebesøk på en dag. Det er ikke bare du som synes det er merkelig og slitsomt.

Med svigerfamilien som bor i byen så har vi ofte en kjøreplan for 17. mai.
Tog på formiddagen, lunsj hos oss, ulike familier på hver sin skole og gjerne noe grillings hos den andre familien. I år har den andre familien bestilt svigers til seg da det blir så stusselig for barna uten vanlig 17. mai. Vi får litt hurlumhei i nabolaget så vi klarer oss alltids.

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Haha, unnskyld at jeg ler. Men det hørtes pussig ut for meg. Er det sånn at dere alle sitter hos familie 1, og så plutselig sier familie 2: «Dere, når drar vi alle hjem til oss!»? Er det ingen andre enn deg som reflekterer over denne tradisjonen heller?

Jeg aner ikke hvorfor det har blitt slik. Det er gjerne avtalt litt på forhånd, men som regel med at en ber inn først, og så slenger flere seg på.

I år har vi bedt inn til litt rundstykker og påfølgende kaffe, og det var det liksom. Men i dag kom det tilbud om at vi kunne jo også drikke kaffe hos de vi har bedt etterpå. Jeg takket nei, i år skal det nytes at vi ikke "må" så mye. Jeg synes det er kjemperart - om noen har vært på besøk hos oss, setter vi oss da visselig ikke i bilen og dukker opp hos dem rett etterpå.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Det har nok hendt at noen har satt på en pølsekjele, det skal sies. Men likevel, jeg føler jo at vi er "ferdige" med småsnakk og disse menneskene idet vi tar farvel etter samling nr en. Ikke "sees om 10 min!"

Dette hadde jeg boikottet, tror jeg.

[sindrome]

Det høres veldig rart ut. Hvis man vil være sammen lenger så kan man bli der man var på første besøk. Når man drar så sier man ha det!

[Strå]

Vi har helt sikkert vår andel av sære tradisjoner i vår slekt også, men opplegg hvor man besøker hverandre samme dag driver vi ikke med på julaften en gang. I f.m. jul har vi ingen faste ting som er samme dag. 17. mai så er det slik at Broder'n har alltid en annen avtale, og det har vært fast i 25 år, mens mine gjør hva de vil og som passer det året og ev. avrunder med senlønsj hos oss. Mutter'n er med oss. Å legge opp dagene slik som HI beskriver er ikke noe jeg er vant til fra barndommen heller.

[amo]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Jeg aner ikke hvorfor det har blitt slik. Det er gjerne avtalt litt på forhånd, men som regel med at en ber inn først, og så slenger flere seg på.

I år har vi bedt inn til litt rundstykker og påfølgende kaffe, og det var det liksom. Men i dag kom det tilbud om at vi kunne jo også drikke kaffe hos de vi har bedt etterpå. Jeg takket nei, i år skal det nytes at vi ikke "må" så mye. Jeg synes det er kjemperart - om noen har vært på besøk hos oss, setter vi oss da visselig ikke i bilen og dukker opp hos dem rett etterpå.

Ja, jeg tror din familie er litt snål....

[liefje]

Ett selskap hos hver i løpet av juledagene hadde jeg kunnet leve med, men dette er jo bare kjemperart. Jeg tror jeg hadde vært "opptatt"/invitert til venner/naboer eller whatever etter at 1. besøket var over.

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Det er mye rart hos oss også, egentlig. F.eks. er det slik at hvis man er på helgetur et sted 2-3 timers kjøring unna, forventes det at man skal komme innom flere slektninger så ofte som mulig i løpet av turen. Det holder ikke med f.eks. et totimers selskap fredag ettermiddag og et sekstimers besøk på lørdag - man må også komme innom i og bli i 1-2 timer på vei hjem igjen på søndag, slik at hjemreisen trekkes ut i det lengste og man blir sosialt utmattet. Har jeg hørt av noen som er veldig introverte.

Det er mulig dette verken er rart eller uvanlig, egentlig, men jeg er altså såpass sær at jeg sliter med å sette full pris på kvantitet framfor kvalitet når det gjelder familiebesøk. Det må jeg bare innrømme. Et slikt 3-etappers kaffemaraton som du beskriver, Bokormen, hadde sendt meg rett på sanatorium.

I den settingen der, med bare en helg, hadde jo jeg tenkt at besøk på lørdag var nok. Fredag skal man komme seg på plass og lande, søndag er det utvask og hjemtur. I mitt hode.

[Nenne]

Jeg synes nesten det kan bli litt mye hvis det er mange julebesøk med de samme folka flere dager på rad, men flere besøk med de samme på flere steder på samme dag er skikkelig rart.

Jeg tror ikke vi har noen sånne supersære tradisjoner, men vi har et sammensurium av tradisjoner. Både norske, danske og sveitsiske i skjønn forening.

[kamp]

Vi har alltid en haug teite leker

[GeekyGirrrl]

Svigerfamilien feirer alle bursdager, absolutt alle. Med kake. Mange kaker.
I april er det bursdag 12. 14. 15. 24. og 26. Da feires det for hver enkelt, man kan jo ikke slå alle bursdagene sammen, for det er jo veldig synd for den som har bursdag. :koko:

Men så lenge svigermor gidder diske opp med kaker og middag og whatnot, så har jeg ikke giddet å legge meg opp i det.