Mobbing på arbeidsplassen en myte?

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Ord og blikk har bare den makten man tillegger dem.

Det kommer jo litt an på hvordan ordene brukes, da. Ord brukes jo gjerne ikke bare til mennesker, men også om dem. Og gjerne for å isolere, gjøre arbeidsforholdet vanskelig osv. F.eks. ved gjentatte påstander om en medarbeider til leder. Et stygt tilfelle jeg vet om, som jeg heldigvis ikke har vært utsatt for selv: Å komme med påstander om stjeling fra medisinrommet bare for å "ta" en kollega.

Eller når en medarbeider overlesses med oppgaver og deretter klages inn til sjefen for å ikke ha rukket over alt. (En kjempeulempe med turnusjobbing der sjefen ikke alltid er tilstede og ser med egne øyne.) Dette er en velkjent mobbemetode. (Nei, jeg snakker ikke om klager på reelle ting.)

Det jeg vil frem til er at det i arbeidslivet ikke nødvendigvis er bare en selv som vektlegger ordene. Det kreves også at man har en leder som klarer å se et mønster, gjennomskuer når h*n blir misbrukt for å "ta" noen og ser at det å legge opp til en "sladrekultur" ikke er det samme som å vite hva som foregår på arbeidsplassen. Det er utrolig tøft å måtte forsvare seg mot påstander uansett hvor lite reelle de er og man frykter jo alltid litt for at man ikke skal bli trodd neste gang. Og selve oppklaringsprosessen er en belastning i seg selv. Spesielt i forhold til grove påstander.

Men igjen: Dette handler jo om et mønster som skal ha pågått i en tid. Ikke enkelttilfeller. Og over tid tror jeg det vil gå inn på de fleste å ha det slik på jobben, altså.

Men kie - om det fantes gode nok rutiner da du sa fra hvordan du hadde det, så kunne du jo fått skikkelig hjelp isteden?

Å lage rutiner for å sikre at alle har det hyggelig på jobben går ikke an tror jeg. Men å lage rutiner for at feks utdeling av oppgaver og krav til gjennomføring, lønnsutvikling og denslags ikke blir mobbeverktøy burde være helt greit å lage.

Dernest tror jeg at dersom man skiller mellom de sakene som inneholder fravær av sosial tilfredsstillelse fra de som inneholder mobbing så blir det ikke like stigmatiserende å varsle om mobbing heller? Kanskje?
Er ikke noe av det man kvier seg for at man ikke tas på alvor, pekes ut som sutrekopp og sånn? Dersom mobbevarsling trigger en bestemt reaksjon og undersøkelser så vil det ikke være like lett for en som faktisk ikke er utsatt for mobbing å påberope seg dette, mens terskelen forhåpentligvis vil være lavere å komme over for de som mobbes?

Det er ikke dermed sagt at man ikke skal gjøre noe med de som mistrives på jobb så mye at de ikke orker være der - men som likevel ikke kan sies å mobbes i tillegg. Men for disse vil det trengs andre virkemidler. Jeg tror at å dra i gang virkemidler mot mobbere overfor disse omkringstående vil bli hundre prosent forverrende. Om jeg ser på meg selv så vil jeg føle omsorg om noen ber meg ta meg av en eller annen som ikke får til å komme med i gjengen. Men om en eller annen ber meg slutte å mobbe og få stakkaren med i gjengen, så har jeg mest sannsynlig snakket avslappet med vedkommende for siste gang.

[Floksa]

Men smilefjes, hva er mobbing på en arbeidsplass da?
Er det kun mobbing dersom man forfordeles med oppgaver/lønn/ansvar?

Er ikke det sosiale en del av arbeidsplassen overhode?
Følgende scenario:

du er sykmeldt og har hatt besøk av en vennine hjemme og skriver i FB statusen din at det var jammen koselig.
Dette taes opp på personalmøte, et møte du ikke er på, og beskrives som upassende. En som er sykmeldt skal ikke ha besøk og kose seg.
(som enkelthendelse er det ikke mobbing, men slikt kommer sjelden alene)'
Er det helt ok altså, og vedkommende er en syter, ikke en som bli mobbet?

Floksa - det der er overhodet ikke mobbing altså. Virkelig ikke. Det kan være usmakelig, men mobbing er det ikke. Det er ikke mobbing å ikke like en kollega heller. Alle liker ikke alle, og noen ganger må man jobbe sammen likevel. Sånn er det bare. Om man avstår fra å være sosial med noen så er heller ikke det mobbing.

Det kan kanskje være mobbing om man går inn for å danne gjeng med samtlige på en arbeidsplass - og å holde en bestemt utenfor. Ihvertfall om dette griper inn i arbeidssituasjonen. Men selv ikke det trenger i alle tilfeller å være direkte mobbing. Det kan faktisk hende at den ene som ikke får delta er medlem i Vigrid, erklært kvinnehater, eller har noe annet ved seg. Eller kanskje vedkommende bare virkelig ikke passer inn og ikke er interessert i å gjøre noe for å passe inn heller. Det er mange miljøer jeg ikke vil løfte en finger for å delta i uten at jeg vil si at det er mobbing at jeg ikke inkluderes der.

Det er forresten en viktig ting jeg prøver å si: Det at noe er utrolig dumt, vondt, ikke ok og kjempeuheldig betyr ikke at det er mobbing.

Og - det at noe ikke er mobbing betyr ikke at det automatisk er greit og fint.

[Floksa]

Jeg kjenner at jeg nok er litt glad for at jeg ikke jobber i smilefjesuniverset
Jeg tror vi er veldig uenige.

Men finnes det noen faktisk definisjon på hva mobbing er, både i skole og på arbeidsplass? Jeg mener vi fikk utdelt et ark da poden begynte på¨skolen, som definerte ganske klart hva som var mobbing og hva som var erting. Det hadde noe med styrkeforhold å gjøre.

Har du forresten samme syn på seksuelltrakkasering?

Det er ganske høy trivselsfaktor i jobbuniverset mitt altså. Men om det ikke hadde vært det så hadde det gått fint det og. Det er en jobb - ikke hele verden.

Mobbing på skole og på arbeidsplass er veldig ulikt. Man har et helt annet forhold til en skole, og man har et helt annet ansvar som voksen.

Hva mener du med samme syn på seksuell trakassering?

Jeg mener at det minste som må være tilstede for at du skal ha en mobbesituasjon er en som mobber. Du kan ha konflikter og problemsituasjoner ellers også - men for å ha mobbing må du nesten ha en som mobber. En som mobber må fikses med helt andre midler enn en som er en del av en annen type konflikt.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Det er ganske høy trivselsfaktor i jobbuniverset mitt altså. Men om det ikke hadde vært det så hadde det gått fint det og. Det er en jobb - ikke hele verden.

Mobbing på skole og på arbeidsplass er veldig ulikt. Man har et helt annet forhold til en skole, og man har et helt annet ansvar som voksen.

Hva mener du med samme syn på seksuell trakassering?

Jeg mener at det minste som må være tilstede for at du skal ha en mobbesituasjon er en som mobber. Du kan ha konflikter og problemsituasjoner ellers også - men for å ha mobbing må du nesten ha en som mobber. En som mobber må fikses med helt andre midler enn en som er en del av en annen type konflikt.

Men hvem/hva er det som definerer mobberen?
Når er du en mobber/utsatt for mobbing?



Med seksuelltrakassering tenker jeg på om du mener det skal mer til enn blikk/kommentarer før det er trakassering

[Maverick]

En enkeltstående konflikt er ikke det samme som mobbing.
Et upassende blikk eller en platt kommentar er ikke det samme som seksuell trakassering.

Det er ikke til det beste for noen å vanne ut begrepene.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

En enkeltstående konflikt er ikke det samme som mobbing.
Et upassende blikk eller en platt kommentar er ikke det samme som seksuell trakassering.

Det er ikke til det beste for noen å vanne ut begrepene.

Det er vel heller ingen som snakker om enkelthendelser som mobbing?
Men slik jeg oppfatter smilefjes så er det ikke mobbing uansett, så sant det ikke dreier seg direkte om arbeidsrelaterte ting.
En arbeidsplass med 15 ansatte, der 14 av dem er ute å pilser 3 fredag i mnd, i 12 år, uten at sistemann noensinne blir invitert eller spurt.

Mobbing?

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Det er vel heller ingen som snakker om enkelthendelser som mobbing?
Men slik jeg oppfatter smilefjes så er det ikke mobbing uansett, så sant det ikke dreier seg direkte om arbeidsrelaterte ting.
En arbeidsplass med 15 ansatte, der 14 av dem er ute å pilser 3 fredag i mnd, i 12 år, uten at sistemann noensinne blir invitert eller spurt.

Mobbing?

Jeg synes ikke et sånt tilfelle er mobbing nei.

Mobbing på arbeidsplass går heller på aktive ting som latterliggjøring, spørsmål om kompetanse, aggressive utsagn og ikke minst at det går bare på en person og at andre stilltiende ser på. Det er spesielt det siste som gjør at jeg definerer det som mobbing egentlig.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Det er vel heller ingen som snakker om enkelthendelser som mobbing?
Men slik jeg oppfatter smilefjes så er det ikke mobbing uansett, så sant det ikke dreier seg direkte om arbeidsrelaterte ting.
En arbeidsplass med 15 ansatte, der 14 av dem er ute å pilser 3 fredag i mnd, i 12 år, uten at sistemann noensinne blir invitert eller spurt.

Mobbing?

Absolutt ikke greit gjort, men ikke mobbing i mine øyne.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Det er vel heller ingen som snakker om enkelthendelser som mobbing?
Men slik jeg oppfatter smilefjes så er det ikke mobbing uansett, så sant det ikke dreier seg direkte om arbeidsrelaterte ting.
En arbeidsplass med 15 ansatte, der 14 av dem er ute å pilser 3 fredag i mnd, i 12 år, uten at sistemann noensinne blir invitert eller spurt.

Mobbing?

Jeg ser heller ikke på det som mobbing. Uheldig, ja. Ikke mobbing.

Og så er det jo ørten gråsoner i den.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg synes ikke et sånt tilfelle er mobbing nei.

Mobbing på arbeidsplass går heller på aktive ting som latterliggjøring, spørsmål om kompetanse, aggressive utsagn og ikke minst at det går bare på en person og at andre stilltiende ser på. Det er spesielt det siste som gjør at jeg definerer det som mobbing egentlig.

Jeg vil jo si at 2 av 4 er tilstede her, latterliggjøring er det å utelate så bevisst. Og det er ganske mange som stilletiende aksepterer at en blir utestengt.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Jeg vil jo si at 2 av 4 er tilstede her, latterliggjøring er det å utelate så bevisst. Og det er ganske mange som stilletiende aksepterer at en blir utestengt.

Nei, jeg synes ikke det er latterliggjøring at man ikke inviterer med seg noen på kafé, fordi det er faktisk ikke det ordet betyr.

Og så lenge folk oppfører seg anstendig på jobb, så er det helt opp til dem hva de gjør på fritiden.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Jeg ser heller ikke på det som mobbing. Uheldig, ja. Ikke mobbing.

Og så er det jo ørten gråsoner i den.

Ikke sant? Og det er gråsonene som avgjør.
Om 15mann er eneste muslim på arbeidsplassen er det ikke bare mobbing.
Om nr 15 er arbeidsplassens eneste dame....
Om nr 15 bare er sær og ikke har noe sosialt liv uansett og ingen tenkte på å invitere, og hadde man invitert hadde svaret vært nei.
Om de 14 andre bruker fredagspilsen til å snakke dritt om sistemann...

Det er mange gråsoner ja.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Nei, jeg synes ikke det er latterliggjøring at man ikke inviterer med seg noen på kafé, fordi det er faktisk ikke det ordet betyr.

Og så lenge folk oppfører seg anstendig på jobb, så er det helt opp til dem hva de gjør på fritiden.

Det er jo ikke snakk om noen, det er en helt bestemt avgrenset gruppe som i 12 år har oversett et enkeltindivid. Jeg mener at det i det ligger en god porson latterliggjøring.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Det er jo ikke snakk om noen, det er en helt bestemt avgrenset gruppe som i 12 år har oversett et enkeltindivid. Jeg mener at det i det ligger en god porson latterliggjøring.

Nei. Floksa. Å gjøre noen til latter er ikke det samme som å ikke invitere noen. Man kan si at man isolerer noen, det kan man si. Det er ikke noe spesielt ålreit å gjøre det heller, men det er ikke automatisk mobbing.

Latterliggjøring vil si om man spurte om å få være med og de andre hadde sagt "Haha, tror du at du får være med? Du som er så teit? Hahaha særlig." Det hadde vært latterliggjøring.

Spørsmålet er likevel: Blir man behandlet anstendig på jobb?

[Fadese]

Floksa, jeg tenker heller ikke på det som mobbing.
Men dersom ansatt nummer 15 hadde bedt om å få bli med, satte seg med de andre og fikk en type syrlige kommentarer som gjorde at vedkommende følte seg mindre og mindre, så hadde det vært noe jeg tenker kunne gå inn under mobbe-kategorien. Og dersom vedkommende neste gang også hadde bedt om få blitt med, og de resterende 14 istedet satte seg på nabopuben og humret over stakkaren som satt alene og ventet på de andre, så hadde det i mine øyne vært som mobbing å regne.
Og i tillegg tenker jeg at det må være noe systematisk over det. Ikke én hendelse, men flere forhold (og det kan være konkrete hendelser som eksemplifisert her, verbale ytringer, kroppsspråk). Vi kan jo alle gjøre bommerter, for eksempel gjøre en practical joke for å nærmest gjøre "stas" på en kollega - fordi man gir morsom oppmerksomhet - og så tar kollegaen det i stedet ille opp. Jeg synes ikke man gå hen og si at det er mobbing. Men dersom det flere ganger legges opp til slike spøker rettet mot en kollega som klart ytrer at hun/han ikke opplever det som ok, så kan vi diskutere om man beveger seg inn i mobbegata. Tenker jeg.

[Charlie]

Arbeidstilsynet definerer det slik: Det er mobbing når en person gjentatte ganger og over tid utsettes for negative handlinger. Dette kan dreie seg om trakassering, plaging, utfrysing, sårende erting o.l. Det er typisk for situasjonen at offeret ikke er i stand til å forsvare seg.
Dersom partene som står mot hverandre er like sterke eller det handler om enkeltstående episoder, defineres det ikke som mobbing.

http://www.jobbingutenmobbing.no/

På vår jobb som er en ganske stor arbeidsplass, er det slik at ulike avdelinger ofte setter seg på samme bord i kantina. Setter du deg på et bord hvor en annen avdeling pleier å sitte, vil de syns det er litt "fremmed" at du er der, og kanskje ikke vite helt hva de skal si til deg, og antakelig snakke (mest) med hverandre. Det er ikke mobbing for det. Men du kan kanskje føle deg utenfor. Har noen gått ut og drukket øl sammen i 12 år, er det ikke nødvendigvis mobbing om de ikke ber med seg noen. Har man lyst til å være med en gang, kan man jo bare spørre. Kanskje det rett og slett kommer av at ingen har kommet på å spørre den personen av ulike grunner (fordi man tenker noen andre har gjort det, fordi man har hørt at den personen har andre planer, fordi man regner med at hvis den personen hadde hatt lyst til å være med, hadde h*n sagt det el.l.).

Men for min egen del har jeg mange hyggelige kolleger, jeg har bare ikke noe behov for å omgås dem på fritida, så lønningspilser ol. har ikke jeg noe forhold til, da.