Kaste, kaste, sa kjerringa

[veobra]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

Eksen var på ferie i flytteperioden, så han merket ikke noe til meg og mine foreldres mere, eh, usentimentale forhold til skrot sånn ift kasting.
Ikke savnet han noe i ettertid heller, så. Bortsett fra mine store mengder ølkrus fra studietiden, men de var mine (egenhendig lånt fra RF-kjelleren og diverse andre studenthangouts) og vi har aldri brukt dem og jeg kastet dem med andakt... Og rulleskøytene sine fra 1980, men de hadde han sagt jeg skulle bli kvitt og ble sur fordi jeg kastet dem istedet for å selge dem på finn (jeg var sur, og ingen ville ha dem på finn, så det var litt terapi i å kaste dem også )

Kastet du de nummererte også! :skingrestemme:

Men sånn helt ærlig, er det ikke deilig å være kvitt de enorme krusene.

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av veobra, her.

Kastet du de nummererte også! :skingrestemme:

Men sånn helt ærlig, er det ikke deilig å være kvitt de enorme krusene.

Neinei, er du gal, de (par-tre) fiine nummererte steintøykrusene står trygt forvart i esken sin ... men sånne glasskrus (og ølstetteglass) som man liksom syntes man måtte ha, som student

[veobra]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

Neinei, er du gal, de (par-tre) fiine nummererte steintøykrusene står trygt forvart i esken sin ... men sånne glasskrus (og ølstetteglass) som man liksom syntes man måtte ha, som student

Det er greit å ha kommet dit at krusene ikke trenger stå fremme lenger. De er jo ikke så fine akkurat.

[Pelle]

Mannen min påstår at jeg samler på alt. Men det gjør jeg IKKE! Jeg har kastet minnebøker, skoledagbøker, glansbildebøker. Men når han maser for at jeg skal kaste esken med dagbøker fra oppveksten, da protestere jeg altså. Samme med at han vil jeg skal kaste kaffeserviset jeg har arvet, som står i en eske i boden. Makan.

[star]

Noen fordeler skal det nå være å være enslig gitt. Bare mitt eget rot og jeg kan kaste og styre som jeg vil

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av veobra, her.

Det er greit å ha kommet dit at krusene ikke trenger stå fremme lenger. De er jo ikke så fine akkurat.

og ikke lengre utstilt sammen med Sangboka (1995?), signert med passende frekk kommentar av selveste Petter B. som har illustrert, og Lillebjørn Nilsen på "tanta"-sida
(foooor jeg er født, evt. heeeeer er bacchus osv.)

Og der sporte jeg visst av kastetråden med litt mimring istedet

[veobra]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

og ikke lengre utstilt sammen med Sangboka, signert med passende frekk kommentar av selveste Petter B. som har illustrert, og Lillebjørn Nilsen på "tanta"-sida
(foooor jeg er født, evt. heeeeer er bacchus osv.)

Og der sporte jeg visst av kastetråden med litt mimring istedet

Jeg har snakka med Lillebjørn.

fra meg også.

[Najade]

Jeg syntes tråden gikk rett til kjernen med veobra og m^2 sine innlegg. For er det ikke minner det handler om da?

At man ikke klarer å kaste ting fordi de en gang hadde stor verdi, ikke fordi det fortsatt har verdi. Jeg har noen ting jeg kan være ganske så sentimental til, men jeg prøver å begrense dem.
Vi bor på 100 kvm, med en innvendig bod og en liten bod i kjelleren. Vi har ikke sjans til å ta vare på fanden og hans oldemors gamle glansbilder.

Jeg har mast en del på mannen for at vi skal kvitte oss med ting, fordi det vokser ut av lagringssonene og plager oss i dagliglivet. Men jeg må definitivt ta noen oppgjør med meg selv og eget skrot samtidig, så vi er vel ganske like gode.
Nei, en ting forresten: mannen min har en for utenforstående uforklarlig hang up på emballasje (for meg er det ikke lenger uforklarlig, svigerfar er helt lik). Fine esker er som sølv for en kråke, de blir nesten blanke i øynene. :henger ut både mann og svigerfar: