Et godt eksempel på fattigdom?

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Den største andelen av befolkningen burde da være "normal", litt rik eller medium rik, og færre er veldig rike eller fattige? I hvert fall i Norge.

Å bo i Oslo-området med tre barn og en mindre bolig gjør i hvert fall at mange rundt oss (offentlig ansatte eller i tjenesteproduksjon) ikke ville rukket opp hånda om du spurte om de var veldig rike.

Neida folk vil ikke innrømme rikdom.
Har man 1,2 k i en husholdning har man valgfrihet og muligheter. De med en halv mill mindre har en halv mill mindre i valgfrihet på alle områder. Det er ganske mye penger og utgjør stor forskjell.
Mennesker med lav inntekt har samme primærbehov som dem med høy inntekt. Den delen må dekkes uansett.

Velger man å kjøpe bolig med stort lån har man brukt valgfriheten til det. Den muligheten er ikke den sammen for et par med en halv mill mindre.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Ok. Vi er nok et godt stykke unna 1.2 mill brutto, jeg ville nok følt meg rik om vi gjorde det spranget nu plutselig. Vi er jo langt fra fattige nå.

Folk lever jo veldig ulikt.

Jeg kjenner folk i grisgrendte strøk som har stor villa, to biler, to sydenturer, storbyferie - på en eller 1,5 helt vanlig lønning. Utopisk på to vanlige lønninger der jeg bor.

En lærer i Oslo vil jeg tro (jeg vet ikke altså) har veldig mye mindre å rutte med enn en lærer i utkantnorge.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Neida folk vil ikke innrømme rikdom.
Har man 1,2 k i en husholdning har man valgfrihet og muligheter. De med en halv mill mindre har en halv mill mindre i valgfrihet på alle områder. Det er ganske mye penger og utgjør stor forskjell.
Mennesker med lav inntekt har samme primærbehov som dem med høy inntekt. Den delen må dekkes uansett.

Velger man å kjøpe bolig med stort lån har man brukt valgfriheten til det. Den muligheten er ikke den sammen for et par med en halv mill mindre.

Poenget mitt er at jeg reagerer på terminologien VELDIG rik. Noen må jo ved en slik ordbruk også være LITT rike, bare rik og ha medianinntekt uten å være rik, kanskje også ligge litt under median uten å være fattig. For meg blir det veldig rart hvis man skal hoppe rett fra fattig til VELDIG rik.

Vi tjener selv over 1,2 - og jeg anser absolutt at vi har valgmuligheter og ok råd. Men VELDIG rik synes jeg ikke vi er. De jeg kjenner som tjener 4 mill derimot....

[Lavender]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Velger man å kjøpe bolig med stort lån har man brukt valgfriheten til det. Den muligheten er ikke den sammen for et par med en halv mill mindre.

Mitt inntrykk er at voksne med grei og trygg lønn er flinke til å øke gjelden sin. Dyrere bolig, en eller flere biler, ferie og fritid, og såpass grei inntekt at de egentlig ikke aner hvor pengene tar veien eller hvilke utgifter som er unødvendig høye og derfor heller ikke setter pris på at de er i den situasjonen at de ikke må vite hva alt koster.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Folk lever jo veldig ulikt.

Jeg kjenner folk i grisgrendte strøk som har stor villa, to biler, to sydenturer, storbyferie - på en eller 1,5 helt vanlig lønning. Utopisk på to vanlige lønninger der jeg bor.

En lærer i Oslo vil jeg tro (jeg vet ikke altså) har veldig mye mindre å rutte med enn en lærer i utkantnorge.

Det regnestykket er faktisk helt umulig å ta.
Jeg kjenner nemlig også folk i Oslo med 1,5 vanlig lønning som reiser til syden og har bra hus.

Det er geografiske forskjeller på boligpriser, men det er ikke sånn at grisgrendt er bra økonomisk og sentralt er dårlig.
Det er mer nyansert enn som så.
Vedlikehold av boliger, svingninger lokalt, hvorvidt en bolig er omsettelig er faktorer som betyr mye:
Mange som kjøpte bolig i Oslo for 20 år siden har opplevd en eventyrlig utvikling og om man da kjøper seg hus i Engerdal kan man virkelig leve bra.
De som kjøpte seg bolig i Engerdal for 20 år siden har ikke samme muligheter motsatt. Vedlikehold av bolig koster det samme og oppussing som kan bety verdiøkning i enkelte strøk er rent tapsprosjekt andre steder.

[Tjorven]

Det er jo akkurat det som er så vanskelig i denne diskusjonen. Jeg sier selv at jeg er rik. Grunnen til det er at jeg har vært et helt annet sted tidligere i livet. Sammenlignet med hvordan jeg hadde det som barn, så har jeg nå enormt økonomisk slingringsmonn. Det verdsetter jeg utrolig høyt. Men relativt sett er jeg ikke rik.

Hadde vi bosatt oss på motsatt side av byen, så er det godt mulig at ungene mine hadde oppfattet oss som, i hvert fall litt, fattige. Særlig det av barna mine som har en tendens til å se på glasset som halvtomt. Inntekten vår ville vært de samme, men enten ville vi bodd mye trangere eller så ville vi hatt MYE høyere boutgifter. Og vi hadde ikke hatt/gjort alle de samme tingene som naboungene gjør.

Men dette er jo greia siden Oslo er en by med ganske enorme forskjeller. Vi har bevisst valgt å bo i områder med mer blandet befolkning (men langt mindre nå enn da vi flyttet for et par måneder siden).

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Poenget mitt er at jeg reagerer på terminologien VELDIG rik. Noen må jo ved en slik ordbruk også være LITT rike, bare rik og ha medianinntekt uten å være rik, kanskje også ligge litt under median uten å være fattig. For meg blir det veldig rart hvis man skal hoppe rett fra fattig til VELDIG rik.

Vi tjener selv over 1,2 - og jeg anser absolutt at vi har valgmuligheter og ok råd. Men VELDIG rik synes jeg ikke vi er. De jeg kjenner som tjener 4 mill derimot....

Jeg hadde synes du var veldg rik og hadde drømt om din tilstand om jeg hadde hatt elendig økonomi.
Jeg snakker ikke om definisjoner, men om opplevelsen mange sitter med som minoritet i en gruppe hvor det store flertall har det dobbelte i inntekt, noe som utgjør veldig mye mer enn det dobbelte i valgfrihet fordi basisbehov må trekkes fra.


Jeg synes denne tråden er interessant mtp tråden om å hjelpe sine ungdommer i studietiden.

[Niobe]

Selvsagt er det mye som spiller inn. Vi når nok ikke helt 1,5 lønn en gang og vi bor relativt Stavanger-nært. Men vi etablerte oss ganske unge og solgte leilighet med grei gevinst. Å ha vår inntekt og begynne fra scratch nå ville selvsagt vært mye hardere.

[Chablis]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Ok. Vi er nok et godt stykke unna 1.2 mill brutto, jeg ville nok følt meg rik om vi gjorde det spranget nu plutselig. Vi er jo langt fra fattige nå.

Jeg hadde også følt meg rik om vi hadde så mye i inntekt, vi har en god del mindreverdig det nå og klarer oss veldig greit.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Det regnestykket er faktisk helt umulig å ta.
Jeg kjenner nemlig også folk i Oslo med 1,5 vanlig lønning som reiser til syden og har bra hus.

Det er geografiske forskjeller på boligpriser, men det er ikke sånn at grisgrendt er bra økonomisk og sentralt er dårlig.
Det er mer nyansert enn som så.
Vedlikehold av boliger, svingninger lokalt, hvorvidt en bolig er omsettelig er faktorer som betyr mye:
Mange som kjøpte bolig i Oslo for 20 år siden har opplevd en eventyrlig utvikling og om man da kjøper seg hus i Engerdal kan man virkelig leve bra.
De som kjøpte seg bolig i Engerdal for 20 år siden har ikke samme muligheter motsatt. Vedlikehold av bolig koster det samme og oppussing som kan bety verdiøkning i enkelte strøk er rent tapsprosjekt andre steder.

Du leser jo ikke hva jeg skriver og trekker ting ut av sammenhengen. Vi drar også til Syden. Vi har ok råd. Vi er absolutt ikke fattige. Men stor villa, to sydenturer, to biler osv hadde vært uaktuelt for oss pga økonomi. I min verden må de som er veldig rike sjelden prioritere i det hele tatt. Og å si at de fleste med høy utdanning som jobber i offentlig sektor er veldig rike blir for meg bare rart.

[Pelle]

Jeg ville også hatt min inntekt om jeg var fattig. Herlighet.

[Niobe]

«Vi er ikke rike, vi har bare råd til én sydentur i året, og huset vårt er en vanlig enebolig!»

[Niobe]

Nei, jeg bare tuller. Vi kan godt kutte ut veldig.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Du leser jo ikke hva jeg skriver og trekker ting ut av sammenhengen. Vi drar også til Syden. Vi har ok råd. Vi er absolutt ikke fattige. Men stor villa, to sydenturer, to biler osv hadde vært uaktuelt for oss pga økonomi. I min verden må de som er veldig rike sjelden prioritere i det hele tatt. Og å si at de fleste med høy utdanning som jobber i offentlig sektor er veldig rike blir for meg bare rart.

Javel de er nok rare disse som kaller folk veldig rike når de «bare» har en vanlig offentlig lønn.
Jeg tenker at for min del må det være lov å bruke relative definisjoner av og til.

Vi ligger et godt stykke under 1,2, men kan likevel bli betraktet som ganske så rike sett fra noen av våre venners utgangspunkt. Jeg synes det er nyttig å ha den tanken i hodet.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Jeg hadde synes du var veldg rik og hadde drømt om din tilstand om jeg hadde hatt elendig økonomi.
Jeg snakker ikke om definisjoner, men om opplevelsen mange sitter med som minoritet i en gruppe hvor det store flertall har det dobbelte i inntekt, noe som utgjør veldig mye mer enn det dobbelte i valgfrihet fordi basisbehov må trekkes fra.

Ja, det med opplevelse blir jo veldig subjektivt, og man snakker jo fort forbi hverandre i en diskusjon hvis "veldig rik" for noen betyr fravær av store økonomiske bekymringer, gitt en viss måtehold, mens det for andre betyr inntekt langt over gjennomsnittet, og høy grad av luksus. Det kommer jo an på hvor man setter nullpunktet, eller normalen. Det samme gjelder motsatt. Hvis en familie med inntekt som ligger på medianen kalles "veldig rik", så må man jo et godt stykke under dette for å kunne kalles "på normalen", og tilsvarende lenger ned for å kalles "fattig", eller "veldig fattig".

[Polyanna]

Jeg syns det blir rart å kalle "middels" for "rik".

Greit hvis man sier "rik i forhold til...", selvsagt. Men ikke alene. Det blir rart rent definisjonsmessig.

Man kan kalle folk med inntekt på 200 000 også for "rik i forhold til udokumenterte innvandrere som tjener 50 kroner dagen og sover bakerst i vaskehallen", noe som også kan være greit å ta med seg i gitte diskusjoner og sammenhenger.

[Guava]

Jeg har aldri hevdet at definisjonen jeg kom med var absolutt og objektiv. Det var snakk om hvordan det kan synes fra et utgangspunkt som er vanskelig og hvor majoriteten har mange ganger større valgfrihet på det som overstiger primærbehov.

[Lavender]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg syns det blir rart å kalle "middels" for "rik".

Jeg tenker rik nok til å ikke beklage seg høylytt over dårlig råd, eller plassere seg selv i kategorien familie med dårlig råd.
Uten at jeg tenker på utsagn her i denne tråden. Har ikke hatt tid til å lese alt.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Nei, jeg bare tuller. Vi kan godt kutte ut veldig.

Men "veldig" var altså med i det jeg diskuterte. Og jeg oppfattet ikke at det var synsvinkelen til en fattig man snakket om, jeg trodde vi snakket mer generell allmenngyldig terminologi.

Jeg har for øvrig overhodet ingen problemer med å se at aleneflyktnkngemoren med to barn som bor i en kjellerleilighet uten møbler og vinduer kanskje anser oss som veldig rike.

Tror jeg trekker meg, dette ble for rart.

[Neket]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg syns det blir rart å kalle "middels" for "rik".

Jeg tenker at komfortabel er et bedre ord. Mannen har en god lønn, og jeg har en helt grei lønn. Jeg tenker ikke at vi er rike, men det er definitivt deilig at det skal ganske mye til for å velte familiebudsjettet. Vi hadde en situasjon før sommeren der både varmtvannstank og vaskemaskin røyk på en uke, og det var deilig å vite at det ikke gikk utover feriebudsjettet, f.eks. For endel år siden hadde den situasjonen vært VELDIG annerledes.