Et godt eksempel på fattigdom?

[Floksa]

Haha, fantastik. Man har meninger om at andre ikke er fattige, men skal ha seg frabedt å bli kalt rik.....

[Polyanna]

Altså, JEG er sikkert rik, det har jeg ikke noe i mot å bli kalt. Uten at jeg har tenkt å si hvor mye over medianen vi ligger. Ikke at jeg kaller meg det til vanlig, ut over en og annen moralpreken til ungene.

Men er virkelig de eneste alternativene "fattig" og "rik"?

Igjen, å kalle det som er midtimellom for "rik" - jeg syns det er rart, rent statistisk sett. Med mindre konteksten er å sammenligne seg med andre land.

Ikke har jeg meninger om hvorvidt andre er fattige heller.

[Guava]

Poenget var ikke definisjon men den økende avstanden mellom de med dårlig økonomi og majoriteten som blir stadig rikere.

Det er mindre problematisk når majoriteten ligger nærmere.

Jeg tror mange nordmenn har identitet som «vanlig» og ikke tenker på den veldig store avstanden det er økonomisk fra familieinntekt på 700 k til 1,2.
Jeg er veldig bekymret for utviklingen.

[Niobe]

Jeg vil si vi har normalt god råd. Nå. Om vi plutselig hadde 3-400.000 mer å rutte med i året (og hadde 1,2 mill), så hadde det vært helt greit for meg om vi ble regnet som rike. Jeg må innrømme at jeg ikke la merke til «veldig» i første omgang, så veldig rike er sikkkert å dra det langt. Men du all verden hva vi kunne gjort med 3-400.000 ekstra!

[Tjorven]

Jeg lever i en verden hvor de økonomiske spørsmålene utelukkende er spørsmål om prioriteringer. Det er ingenting som er veldig viktig for meg som jeg må prioritere bort på grunn av økonomi. Og derfor føler jeg meg rik nå. (Selv om det er ganske mange som er rikere enn meg.)

Jeg tenker at i norsk målestokk så er det å være fattig å måtte prioritere bort viktige ting, som f.eks. tannlege eller oppvaskmaskin.

[Harriet Vane]

Alt er relativt. Med vår inntekt er vi helt middels her i middelklassen hvor vi bor. De fleste her rundt tjener omtrent det samme, har ganske like jobber og lik utdanning, har ganske like hus og det som skiller oss er antall barn, størrelse og timing på arv, hvor mange leiligheter vi har eid før og hvor mye vi har greid å realisere underveis. Hadde vi flyttet til der jeg kommer fra ville vi kanskje blitt oppfattet som "rike", siden vi ville vært gjeldfrie og den typen jobb vi har lønnes ganske likt uansett hvor man bor. Hadde vi bodd på Oslo Vest hadde vi vært litt fattigere enn mange andre.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Det ville vært veldig rart å eie en bygård uten å ha inntekt fra det? Og utgifter, for den del.

Ja, ikke sant? Men det viser seg at dersom man ikke vedlikeholder og oppgraderer etter dagens krav og i tillegg ikke følger opp leieforhold/leiekontrakter, så kan man brått gå i null.

Men dette er selvsagt helt på siden av diskusjonen.

Jeg reagerte også på veldig rik. Noe jeg ikke tenker at de med samlet inntekt på 1,2 er. God råd, ja, men ikke veldig rik.

[oslo78]

Vi er veldig rike. To lærere med godt under 1,2 mill i lønn, men veldig rike likevel. Selv om naboene våre stort sett har mellom 2 og 4 mill i husstandsinntekt. Vi er veldig rike fordi vi er rikere enn 95% av verdens befolkning og fordi økonomi aldri er noen bekymring.

[Esme]

Jeg tror at følelsen av fattigdom vil nok være påvirket av hvor stor grad det er selvvalgt. En som har lite cashflow men som eier et hus man kunne kapitalisert på har valgt det på en helt annen måte enn den som ikke har noe sånt i bakhånd.

Jeg tror det er alt for lett for oss med god råd å ikke helt ta inn over seg den utryggheten fattigdom gir, å gå og engste seg hver gang det sier dunk i vaskemaskinen, å få klump i halsen dersom man får en parkeringsbot etc.

Jeg leste en artikkel i avisen hvor en dame skrev bra om dette, at hun for å kunne unne seg en kinobillett skulle måtte være fornuftig og ta vare på hver krone i månedsvis før hun hadde spart opp pengene. Om at dersom de skulle telte i sommerferien så hadde hun ikke penger til telt heller.

Fattigdom går ofte i familier og da har man ikke andre generasjoner å få ting fra heller. Jeg har mye kunstnere i slekten som har dårlig råd. Men siden de kommer fra den slekten de gjør så har de jo hytter på fjell og sjø og hus i utlandet å låne så får de skikkelig bortereiseferie likevel.

Det er jo ikke sammenlignbart med de som ikke har noen buffer i det hele tatt. Og jeg synes ordentlig synd på barn som blir isolert sosialt på grunn av penger og skulle gjerne kunne betale kontigent til ting for flere. På bursdagene til barna mine har vi alltid skrevet at gave er helt frivillig, det viktigste er at man kan komme. Men jeg skulle gjerne gjort mer, men de barna er ikke lett synlige heller, de skjuler jo det også. Men jeg har ordentlig vondt av dem altså.

[Harriet Vane]

Jeg har organisert et kulturtilbud som holder høy kvalitet, men er aldeles gratis i begynnelsen og etterhvert koster 500 kr. halvåret. Her finner vi noen fattige. Det er ikke krav til utstyr eller drakter, det ordner vi, og alt rundt opplegget skal være gratis. Jeg jobber også nå med å få inn noen som skal være ressurser, følge, hente, fikse og hjelpe der vi ser det trengs. Utfordringen er å gjøre dette så "tralala"-casual at ingen merker noe som helst.

Det er dessuten sjukt viktig at de som KAN betale kontingenten gjør det uten å klage, ettersom vi da kan ha mulighet for å "glemme" å purre på kontigenten til dem vi vet ikke kan. Jeg kjenner folk i idretten her og jeg vet de gjør det samme. Skaffer noen sko, ordner noen leggskinner, passer på at den skjeve kjøreordningen ikke går ut over ungen. Det krever årvåkne og kloke voksne, man må være på, men på en forsiktig måte som ivaretar folks verdighet.

[Tjorven]

Jeg er lagleder i fotballen, og når vi får nye spillere så sender jeg alltid ut skjemaet om fritak for/halvering av medlemskontigent og så skriver jeg nettopp det: «Dette skjemaet sender jeg ut til alle, og hvis du mener at du er i den kategorien, så søker du. Det vil ikke bli stilt spørsmål. Vi ønsker bare at økonomi ikke skal være en begrensning for deltakelse.»

Det er svært godt å se at de færreste søker, for da er det så lett å innvilge for de som faktisk gjør det.

[Nenne]

Når jeg hører «veldig rik» ser jeg for meg Røkke, Stordalen, Reitan etc. Vi her på FP passer i en eller annen middelklassekategori. Rike i verdensmålestokk og midt på treet i Norge. Sånn omtrent det som medianinntekt skulle tilsi.

[vixen]

Vi er også der at det handler om prioriteringer. Vi er langt ifra å ikke måtte tenke på penger, men vi kan også prioritere å få til ganske mye om vi vil. Vi har vel en inntekt på ca 1.2 brutto tenker jeg tilsammen.

Det er stor forskjell på å ha dårlig råd i en periode når man vet at det mest sannsynlig vil endre seg enn de som ikke ser noe ende på det. Jeg jobber en del med økonomisk råd og veiledning av folk som mottar sosialhjelp. Det er utrolig tøft å leve på veldig lite over tid og mange gir på et vis litt opp. Mange har lite ressurser og vi ser tendenser til at en del familier går igjen i generasjoner. Og de tar haugevis med dårlige valg som går utover dem selv og barna. Bruker penger på gambling, alkohol, tar opp forbruksgjeld og generelt lever langt over evne. Selv når namnsmann er inne og det ligger an til tvangssalg så er de ikke i stand til å endre handlingsmønster. Det er stor forskjell på å ha dårlig råd, men ellers ha en del ressurser og det å være ressurssvak på andre ting enn bare kapital. Litt flåsete så tror jeg "ressursterke fattige" i stor grad kan kompensere for lite penger gjennom å ta lure valg og være knallgode på prioriteringer. Jeg kjenner flere som er utrolig gode på å klare seg på lite og de klarer å gi barna masse gode opplevelser som ikke koster så mye.

Jeg tror at mange som virkelig har dårlig råd legger sammen det de ser og tror at alle har råd til veldig mye mer enn det som er realiteten. Det er en stor psykisk påkjenning å være fattig over tid.

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Poenget var ikke definisjon men den økende avstanden mellom de med dårlig økonomi og majoriteten som blir stadig rikere.

Det er mindre problematisk når majoriteten ligger nærmere.

Jeg tror mange nordmenn har identitet som «vanlig» og ikke tenker på den veldig store avstanden det er økonomisk fra familieinntekt på 700 k til 1,2.
Jeg er veldig bekymret for utviklingen.

Hvis vi fortsatt diskuterer det samme, så var forskjellen her mellom 700 netto (medianinntekt) og 1,2 brutto. Den er liten.

Dette er ellers et eksempel på hvordan slike diskusjoner blir litt rare.
- De med 1,2 mill er veldig rike
- Nei, de er på medianen, det kan da ikke være «veldig rik»
- Jeg hadde følt meg veldig rik med 1,2 mill
- Jeg tror ikke to lærere i Oslo vil kalle seg «veldig rike»
- Nei, ingen vil kalle seg rike
- Så det er ikke lov å kalle noen rike en gang lenger nå?

(Neste diskusjon om 5 mnd

- Det er jo opplest og vedtatt at ingen kan kalles rike her på FP, og ingen har forståelse for hvordan det er å leve på en vanlig medianinntekt. Jeg er veldig bekymret for holdningene her.



Jeg vil bare nok en gang poengtere at jeg snakker semantikk; per definisjon synes jeg det er rart å kalle folk som ligger rundt medianen som «veldig rike». Det betyr ikke at jeg ikke skjønner at det er veldig stor avstand mellom median og fattig, og at jeg ikke har stor omsorg for barn som opplever utenforskapet.

[meisje]

Definisjonen av fattig I hodet mitt, ligger jo ganske langt fra den offisielle statistikk definisjonen. Fattige har utfordringer med å skaffe mat og et sted å bo imitt hode, mens statistikken sier x% undermedian inntekt ( 25%?). Det er ikke mange som offisielt er registert I norge som faller inn under min magefølelse definisjon. Kanskje de svarte uoffisielle bær plukkere og tiggere osv ?

I den andre enden av skalaen, syns jeg ikke man kan defineres som rik så lenge man har gjeld som er en betydlig andel av assettene man besitter, dvs de fleste lønnsmottagere er dermed ikke rike. I statistikk verden regner jeg med at alle over enn viss x% over median inntekten regnes som rike, eller hva den offisielle betegnelsen er.

Og selv med en bruttoinntekt langt over medianen syns jeg ikke man er rik, dersom man fortsatt må ta opp gjeld for å kjøpe hus eller hytter. Dersom man har tilgang til kapitalinntekter av betydelig størrelse vil jeg kunne mene at man er rik, ikke ellers.

[Guava]

Du har nok ikke tatt poenget mitt.
Avstanden opp fra 700-1,2 er på 500k er i dine øyne liten. Det er greit, men for dem som er i en situasjon hvor primærbehov dekkes og det er bittelitt igjen så fremstår faktisk 500k ekstra i året (som det flertallet rundt del har å velge med og betale klær, ferie og skoleturer med) som veldig mye penger.

Jeg har aldri sagt at jeg tenker at offisiell definisjon på veldig rik bør ligge der.
Poenget handlet om avstanden opp til majoriteten og den avstanden er økende, noe som gjør situasjonen for dem som ligger nederst verre.

Når denne avstanden øker skulle man tro at forståelsen økte blant de velbemidlede, men det ser ikke sånn ut.

[Guava]

Så om man må ta opp lån for å kjøpe seg HYTTE er man ikke rik?
Jøss.

[Nenne]

Det hjelper heller ikke med bruttoinntekt over medianen hvis du er avhengig av neste lønning for å betjene gjelda di og ha til livsopphold. Lønnsmottakere er ikke veldig rike, men mange lønnsmottakere har det veldig bra.

[Guava]

Det hjelper ikke med aldri så høy lønn om man tar opp lån man så vidt klarer å betjene.

Man kan tjene 3-4 mill i året og ha problemer med boliglån. Jeg vil likevel mene at man er rik sett i perspektivet til en som har problemer med å betjene husleie på 6-7000.

Har man derimot drept noen eller tatt opp store forbrukslån eller tapt masse på bolig kan man være fattig om man har aldri så høy inntekt.

[meisje]

Det er forskjell I mine øyne på velbemidlede og rik. Mange her inne kan nok falle inn under velbemidlet, men har man dårlig råd med en netto inntekt på 700 000 kr altså ?