Hvordan har du det nå i forhold til for 10 år siden?

[Maverick]

Det lurer jeg på i dag.

(da mener jeg hvordan du føler det er å leve, rett og slett. Kjærlighet, jobb, alt!)

[Simone]

Eg har det langt bedre no
For 10 år sidan var eg 20 år og hadde eit on-and-off forhold til ein fyr som eg idag syns er ein stor dust. Fattar ikkje kva eg såg i han og at gadd å ofre så masse tårer for han. I tillegg døde lillebroren min eit par år tidligare, så eg sleit ein del pga av det. Og så var eg veldig i tvil om eg hadde valgt riktig utdannelse.
I dag har eg to herlige barn og bur med verdens mest fantastiske mann. Kunne ikkje funne ein bedre far til mine barn. I tillegg har eg ein jobb som eg elskar. Har det nesten litt for bra. Nesten sånn at eg tenker at det ikkje kan vare og at det kjem til å skje eit eller anna snart....

[Blondie]

For 10 år siden var jeg 19 og hadde nettopp avsluttet mitt livs sommer. Han som ble med meg inn i sommeren ved min side ble raskt dumpet når Mannen i Mitt Liv entret scenen på en busstur til Polen. Jeg ble hodestups forelsket og svevde på skyer i lang tid etterpå. (dette er forøvrig mannen jeg fremdeles er gift med, hvis noen lurer )

Nå har jeg det godt sammen med den samme mannen, vi har bygget oss et liv sammen og har det godt på veldig mange måter. Vi har fått tre, snart fire vidunderlige barn sammen og jeg føler at respekten for hverandre og gleden over hverandres selskap er tilbake igjen etter en tøff periode.

Jeg hadde det på et vis bedre for ti år siden fordi alt da var så nytt og spennende, på den annen side er jeg veldig tilfreds med livet jeg har nå. Det er morsomt å tenke tilbake på den sinnsyke forelskelsen, samtidig som det er deilig å høste fruktene av ti års oppdragelse av den samme mannen.

[Maverick]

Så spennende å lese svarene! Jeg må tilstå at det er litt av egeninteresse jeg spør. Som forholdsvis ung pike hender det jeg lurer på om "dette er alt", (haha, naiv som bare pokker'n, jeg vet), og om det kommer til å bli godt å bli over 30 og bli sett på (og behandlet) som en voksen. Ikke minst om jeg kommer til å føle meg voksen, selvsikker og vellykket.

Jeg selv var 14 for 10 år siden, og livet var generelt jævlig. Nå er jeg gift, har to barn og leilighet, men skal være ærlig nok til å innrømme at hverken det jeg studerer eller det jeg jobber med er det jeg drømte om, heller noe jeg har gått for av økonomiske årsaker. :sellout:

[Superior]

For 10 år siden var jeg 15 år, og var i fast forhold. Ikke mannen jeg er sammen med i dag, men lærte kjempe mye av det.

2 år etterpå ble jeg sammen med mannen i mitt liv, og vi giftet oss snart etterpå.
Livet mitt er akkurat som jeg forestilte meg det, selv om jeg aldri trodde jeg skulle miste et av mine barn. Jeg ønsket meg en stor familie og et stort hus.
Føler jeg er litt tilbake der jeg starta på mange vis, men samtidig er jeg på et helt annet nivå.

Mon tro hva framtiden vil bringe..

[Maz]

Egentlig føler jeg at filmen Groundhogday (en ny dag truer) oppsummerer mye.

For 10 år siden hadde jeg ikke opplevd det værste og beste jeg har opplevd. Men de store problemene, utenfor min kontroll er like utmattende og jeg er like fortvilet. Ingenting endrer seg.

[Pelikan]

For 10 år siden var jeg sammen med ham jeg er gift med.Det var bare 1/2 år til vi skulle gifte oss. Men vi hadde ikke trodd at det ville ta 8år å få barn. Det var bare oss 2 og vi reiste mye, og virkelig koste oss. Vi var også på byen en del. Jeg jobbet på båt, så jeg var borte halve året (ikke i strekk). Livet har er like godt som for 10 år siden, men på en annen måte. Så jepp, jeg har det like godt nå som da Eller enda bedre pga av den lille go`jenten min, som bringer frem en deilig og stolt følelse!

[Fruktflua]

For ti år siden var jeg alenemamma og student. Jeg var egentlig ganske fornøyd med livet -hvis man ser bort fra at jeg manglet både mann, egen bopel, førerkort, bil og penger. Jeg var mye mer idealistisk enn jeg er nå, og mye mer naiv til alt og alle. Jeg hadde større tiltro til livet og til menneskene jeg møtte på min vei.

For ti år siden datet jeg en kar. Han tok meg med på en nyttårsfest, og det første som skjedde da jeg ble presentert for alle kameratene hans var at blikket mitt limte seg fast i en av kameratene som satt i en sofa. Jeg merket at det var gjensidig. Men det var ikke noe å gjøre noe med, jeg var jo på festen med en date.
Han kjekkasen i sofaen kjørte meg hjem dagen etterpå, og to uker senere traff jeg ham på et utested. Han fortalte at han hadde falt pladask når han så meg, og at det var "synd" at jeg datet kameraten hans. Vi lot det være med det.
Forholdet med kameraten tok etterhvert slutt, og jeg møtte denne karen igjen (på et utested). Han ville ha meg med hjem, og jeg lystret. Det skjedde overhodet ingenting selv om vi sov i samme seng, selv om begge hadde veldig, veldig lyst. Dette skjedde mange ganger.
Så hadde vi et opphold på noen måneder før vi traff hverandre igjen helt tilfeldig på en buss. Da spurte han om jeg ville komme til ham på middag påfølgende fredag, og siden da har det vært oss. Dette skjedde i 2000.

Nå har jeg det godt økonomisk og materielt, men jeg savner den generelle naiviteten jeg hadde til livet.

[Tallulah]

For ti år siden var jeg forvirret kunsthistoriestudine. Jeg endte opp med å bruke opp studielånet mitt på å drive drum'n'bass-klubb og fant ut at studiene var helt feil for meg. Jeg var singel og ganske fornøyd med å date litt her og litt der, jeg var mye ute, gjorde mye kreativt og hadde det ganske bra. Jeg fant min hylle i livet jobbmessig, og har blitt der.
Jeg har det minst like bra nå, men selvfølgelig veldig annerledes.

[Gremli Skremli]

Jeg har det også bedre nå enn for ti år siden! Da var jeg 19, hadde begynt på det siste året på videregående (almennfaglig påbygging) og var stort sett opptatt av skolearbeid, organisasjonsarbeid, venninner og gutter. Jeg gledet meg til å bli ferdig med videregående og dra ut i verden.
Nå har jeg en jobb jeg trives med, akkurat passe høy utdannelse, mann, barn og bor på et sted der vi trives.

[Bluen]

Jeg er 10 år eldre enn deg, AlfaCharlie. For 10 år siden var jeg nesten 24 og gikk siste året på nordisk hovedfag. Tre år tidligere hadde jeg truffet mannen som jeg fortsatt er gift med, og vi var forlovet og samboere. På kjærlighetsfronten er altså mye likt. Jeg hadde det fantastisk i studietida i Trondheim, og tror vel at jeg alltid kommer til å betrakte det som de beste åra i livet - bekymringsløse på en god måte. Vi har det veldig godt i dag også, ikke minst ettersom en mangeårig kamp for å få barn omsider har blitt kronet med hell. Jeg savner nok friheten fra studietida litt, og spenningen knyttet til eksamen etc., men det er også mange fordeler med å ha en relativt fleksibel jobb som man legger fra seg ved arbeidsdagens slutt. Økonomisk er vi nærmest styrtrike i dag i forhold til i 1997 (uten at det sier så mye), men det spiller ingen større rolle.

[Susse]

For 10 år siden var jeg student og 20 år. Bodde i en sliten,men trivelig leilighet i Oslo, jobbet på sykehjem og trente aktivt fitness. Kjæresten min og jeg hadde da vært sammen i 4 år, og bodde sammen på 2.året.
Jeg var på den tida ganske usikker i fht. fremtiden sammen med kjæresten min og virret endel. Det var mye frem og tilbake, jeg var betatt av to andre i løpet av det året der og kjæresten min så etter egen hybel en stund.
Vi hadde god økonomi, jeg var på sydentur med venninna mi, på vennetur til Danmark, kjøpte masse dyre klær og levde godt.


Når jeg tenker tilbake til 97 var det egentlig et år mye ble avgjort på sett og vis. Jeg ble mer og mer sikker på at jeg hadde valgt rett utdanning, på slutten av året bestemte jeg meg for at jeg hadde valgt rett mann og måtte holde på han ! Dette året fikk jeg pusen min også, har både henne og mannen min ennå

Jeg hadde det veldig bra i 1997

Nå har jeg rundet 30, er lykkelig gift med ungsomskjæresten,har tre barn, fast jobb, hus, stor hage, gode venner, og er svært så fornøyd med hvordan livet har blitt som voksen.
Kan vel noen ganger savne å være 20 år og ubekymret, men samtidig ville jeg ikke byttet bort det livet jeg har nå mot noe annet.

[Toffskij]

Jeg var 22 og holdt på med mitt andre mellomfag, og gikk runder med meg selv om hvilket hovedfag jeg skulle ta. Ved siden av hadde jeg en veldig morsom bijobb, som jeg lærte masse av. Jeg hadde vært sammen med den nåværende mannen min i fire år allerede, vi hadde kjøpt leilighet sammen og reiste masse, og var generelt lykkelige som lopper.

Nå er jeg vel litt voksnere og mer ansvarlig og selvsikker, og har til og med fått meg en Ordentlig Jobb™, unger og litt større leilighet, men det som var bra før, er i stor grad bra nå også, og dessuten har jeg fått en god del ekstra, synes jeg. Jeg har fått gjøre omtrent akkurat det jeg ville de siste ti årene, og har hatt det veldig gøy. Og horisonten inneholder fortsatt spennende og uvisse ting. Jeg synes ikke jeg er så veldig satt at det gjør noe.

[DM]

Jeg har det fantastisk mye bedre nå enn for ti år siden.

[Aminta]

Opprinnelig lagt inn av Desembermamma, her.

Jeg har det fantastisk mye bedre nå enn for ti år siden.

Denne kan jeg bare signere helhjertet

[LilleT]

For ti år siden ... Jeg var 26 og tobarnsmor. Bodde fremdeles i Oslo, studerte pedagogik på Blindern og var veldig plaget av bekkensmerter. Det siste styrte i grunnen både meg og familien.

Jeg har det på alle måter bedre i dag. Mest fordi jeg stadig blir litt tryggere på meg selv, tror jeg.

Opprinnelig lagt inn av LilleT, her.

Jeg har det på alle måter bedre i dag. Mest fordi jeg stadig blir litt tryggere på meg selv, tror jeg.

Signerer!
For 10 år siden hadde jeg vært skilt (separert) i ett år og levde i turbulens med en ustabil eks og depresjoner (ikke av den alvorige typen, heldigvis). Masse krangel og "dritt". Slet tungt, men fikk etterhvert grep om livet - eksen roet seg og jeg tok utdannelse som førskolelærer.
Nå lever jeg et stabilt og rolig liv - har på disse årene landet ganske trygt og godt og har funnet roen både inni og utenpå

[Selma]

For 10 år siden var jeg nygift med mannen min. Vi hadde vært samboere i 5 år, begge var ferdige med studiene og vi kjøpte vår første leilighet vinteren -97. En flott tid

10 år senere har vi to flotte jenter, jobber vi begge trives i og både hus og hytte som vi er veldig glade i.

Utrolig mye bedre. Ingen tvil om det, selv om det var fint da også. Var i full gang med å skaffe meg studiekompetanse, som jeg ikke hadde fullført da jeg gikk på skolen, og jeg var gift med den dølleste gubben i Norge. Nei, kanskje ikke den dølleste, men definitivt den kjedeligste. Var i avsluttende vurderingsfase på take-off. Slitsomt og hektisk, for hadde lang vei til jobb, og jobbet fullt ved siden av kveldsskolen, og litt ekstra frustrasjon i forhold til samlivsbruddet som skjedde ikke veldig lenge etterpå. Men som jeg sa innledningsvis, så var det fint, for følte at jeg var i gang med en vesentlig og viktig endring i livet mitt. Jeg hadde på en måte tatt grep, og det føltes godt.

Hadde noen sagt da, at om 10 år sitter du på andre siden av landet, er fulltidsstudent, og har 2 små barn, samt en trailerdude til gubbe, så hadde jeg hånflirt, og lurt på om jeg skulle ringe etter den gule bilen.

[Siri]

Jeg gikk på folkehøyskole langt ute i bushen, hadde et håpløst forhold i hjembyen og trivdes vel i grunnen ikke med noe... Det er vel det nærmeste jeg noen gang har kommet en depresjon ever. Nå er livet derimot meget bra Kan du ikke spørre om hvordan livet var for 5 eller 15 år siden? Da kunne jeg sikkert svart MYE festligere!