Et spørsmål om folkeskikk - tillater du deg selv å være uhøflig?

[Charlie]

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Jeg mener dessuten at man fint kan være klar og konsis i sin tilbakemelding uten å være uhøflig. Det er noe helt annet å skjelle ut personen og så slenge på telefonen uten å svare når en telefonselger ringer, enn å si "Beklager, jeg er ikke interessert. Vennligst ikke ring igjen." og så legge på.

Jeg syns heller ikke det er feil å bli fortalt hvordan man er forventet å oppføre seg, men det finnes så uendelig mange måter å gjøre det på. Og noen er helt klart bedre enn andre.

..jeg er SÅÅÅÅ enig. Det går an å si hva man mener uten å oppføre seg dårlig. Måten man framtrer på, er også den måten man presenterer seg selv på i forhold til andre mennesker. Og den du skjeller ut i dag, kan være den du trenger godvilje fra i morgen...

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Og er dette egentlig greit? Eller burde vi tenke litt mer over hvordan egen fremferd påvirker andres oppførsel? Jeg tror det er mye enklere å lære ungdomen å "oppføre seg" hvis vi voksne faktisk går foran som et godt eksempel - i alle sammenhenger. Og er ikke alle egentlig tjent med at vi behandler hverandre litt penere?

Jeg syns generelt ikke det er greit å være frekk med andre, og vi bør absolutt være oss bevisst over vår egen oppførsel og hvordan denne påvirker andre - spesielt barn. Vi er deres forbilder, enten vi liker det eller ikke. Jeg syns nordmenn generelt er temmelig lite høflige. Skal du reise kollektivt er det ingen som bryr seg om køkultur, og du risikerer å bli tråkket ned og/eller dyttet bakerst om du ikke passer deg. EN gang har jeg opplevd at en mann lot meg først inn døren, og han viste seg å være engelskmann. Går du på gaten i Norge er det bare å belage seg på å gå i sikksakk, med mindre du syns det er greit at folk dulter borti deg. I butikken er det utrolig mange som ikke er bevisst hvordan deres kropp eller vogn sperrer for andre, og det er ikke få stygge blikk jeg har fått når jeg blidt sier "unnskyld?" når jeg vil forbi. Jeg opplevde aldri at noen reiste seg for meg på bussen da jeg var gravid. Heller ikke de gangene jeg har kommet inn med krykker.
Jeg har fått et lite knippe langfingre hyttet mot meg i biltrafikken, men det kunne ikke ramle meg inn å vise fingeren tilbake. Jeg har da mer selvkontroll enn som så. Jeg kan heller ikke huske at jeg har skjelt ut noen eller vært frekk mot noen siden videregående. Hva er nå hensikten med det? Om man blir urettmessig skjelt ut så hjelper det fint lite at jeg svarer med samme mynt. Nei, da får heller idioten stå der og dumme seg ut. Så dypt synker jeg ikke.
Det går helt fint an å være tydelig i sin tale uten å skjelle ut folk.

[him]

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

Haha, jeg syns den siste setningen var mye, mye frekkere enn den første.

Jeg også er vant med det. Ikke bare sier man ekle ting til folk, man prøver i tillegg å "late som man er grei" ved å pakke det mer inn (eventuelt at de som snakker tror man er så teit at man ikke skjønner at det er kritikk bare man ikke banner)- Men etter at jeg flyttet lengre sør, har jeg nok vært nødt til å justere kartet etter terrenget. Her er det ikke slik.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

Det kan man vel! Og når det en sjelden gang ringer en selger til meg (skjer nesten aldri), så er jeg som oftest høflig og ber han slette meg fra ringelistene sine, siden jeg har reservert meg og er ikke interessert, takk.

Man kan ikke reservere seg mot opinionsundersøkelser, vel? (Eller kan man det nå?)

Jeg er ellers jevnt over høflig i offentligheten og på jobb - sier takk og unnskyld, ser meg for og flytter meg for andre, snakker høflig til servicepersoner og slikt. Jeg blir kjempeirritert av telefonsalg og andre uønskede telefonoppringninger, men jeg synes det er veldig ubehagelig å skulle kjefte eller klage, så jeg sier ganske abrupt "nei takk" og legger gjerne på midt i setningen. Det er ikke særlig høflig, synes jeg, men jeg synes de er mye mer uhøflige enn meg, og det er jo min telefon og min fritid.

Ja, jeg er ganske høflig på fritiden også, forsåvidt. Og jeg synes det også er viktig - å være høflig mot partner og barn, og mot øvrig familie og venner. Jeg forbløffes over folk som ikke ser ut til å synes det.

[Flubby]

Jeg er i utgangspunktet høflig, og spanderer gjerne et smil og hyggelige fraser også. Spesielt til mennesker i serviceyrker. Man får som regel langt bedre service hvis man oppfører seg hyggelig og imøtekommende, så det er i min egen interesse å være grei kunde. Får jeg ikke samme velvilje tilbake derimot...

Jeg tror jeg kan si at jeg er uhøflig i rl også. Jeg tar ikke telefonen når den ringer, som regel. Ikke ringer jeg tilbake heller. Det er vel igrunnen definert som uhøflig?

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg tror jeg kan si at jeg er uhøflig i rl også. Jeg tar ikke telefonen når den ringer, som regel. Ikke ringer jeg tilbake heller. Det er vel igrunnen definert som uhøflig?

Jeg nekter å gå med på at det er uhøflig. Virkelig ikke. Jeg synes det er langt mer uhøflig å ta telefonen og gi inntrykk av at det ikke passer. (Altså, det er greit å si: "Det passer litt dårlig, kan vi snakkes senere", men da kan man jo like gjerne la være å ta den i utgangspunktet.)

[Lilith]

Jeg er utrolig sjelden uhøflig med vilje. Men jeg har innsett at min oppdragelse i mer formelle situasjoner er litt mangelfull, og jeg bruker mye tid på å observere andre og få på plass ting som gjerne er en selvfølge for andre. Jeg er sjelden ufin mot andre, men har jeg en dårlig dag og føler meg dårlig behandlet, så skinner det ganske tydelig gjennom likevel. Jeg blir nervøs rundt folk som er veldig rett frem, men kan være det selv med folk jeg kjenner godt. Jeg husker at min mor alltid begynte å klage høyt til meg dersom noen snek foran oss i køen og at jeg da ville synke gjennom asfalten, men jaggu kjenner jeg at det er vanskelig å holde munn selv, 20 år etter

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg tror jeg kan si at jeg er uhøflig i rl også. Jeg tar ikke telefonen når den ringer, som regel. Ikke ringer jeg tilbake heller. Det er vel igrunnen definert som uhøflig?

Nei nei nei. Det må man få bestemme selv. Ikke uhøflig. Jeg synes det er mye verre at folk svarer, og så kommer det frem etter en stund at de ikke har tid. Ala, "du jeg har faktisk besøk her, så kan jeg ikke ringe deg litt senere?".

[Juste]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Man kan ikke reservere seg mot opinionsundersøkelser, vel? (Eller kan man det nå?)

Man kan ikke det nei. Jeg ba om og bli slettet hver gang og informerte om at jeg aldri vil svare så det var bortkastet tid. Nå er jeg ikke høflig lenger når de ringer, de har fått sjansene sine.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg tror jeg kan si at jeg er uhøflig i rl også. Jeg tar ikke telefonen når den ringer, som regel. Ikke ringer jeg tilbake heller. Det er vel igrunnen definert som uhøflig?

Nei, det er jeg ikke enig i. Det handler mer om å sette grenser for seg selv.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Juste, her.

Man kan ikke det nei. Jeg ba om og bli slettet hver gang og informerte om at jeg aldri vil svare så det var bortkastet tid. Nå er jeg ikke høflig lenger når de ringer, de har fått sjansene sine.

Man kan bli slettet. Hvis man forteller dem at man jobber med markedsundersøkelser, så slettes man på mirakuløst vis selv om det i teorien ikke skal være mulig.

[Juste]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Man kan bli slettet. Hvis man forteller dem at man jobber med markedsundersøkelser, så slettes man på mirakuløst vis selv om det i teorien ikke skal være mulig.

Ha! Den skal jeg dra neste gang! Takk for tipset

[Frøydis]

Jeg svarer frekt/uhøflig mot folk som er frekke mot meg. Men som oftest så er jeg høflig.