Det jeg ser som problemet med Knausgård

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Det jeg snakker om er den sympatien de som leser bøkene hans føler for ham. Han virker jo så fin. Alle er på kanten til nesten litt småforelsket i ham. Enda han sier han er en kjiping, liksom.
.

Hvordan vet du at alle får sympati for han? Jeg gjorde ikke det. Særlig i den fjerde boken hadde jeg ingen andre følelser enn en sterk antipati for mannen, og ikke var det synd på han heller. Han oppførte seg som en tulling. Han var akkurat så idiotisk selvopptatt og lite konsekvenstenkende som tenåringer ofte er, og jeg har aldri opplevd å være en sånn tenåring. Dermed forsto jeg ikke hvorfor han ikke bare skjerpet seg.

Godt å høre. Det inntrykket jeg har fått ellers av de som leser ham er at de sympatiserer overdrevent med ham. Han tilgis glatt at han er en dust om og om igjen. Slik jeg synes denne debatten også bærer preg av - det gjør ikke noe at andre syns det gjør vondt det han har utsatt dem for. Man har sin empati med Knausgårds behov for å skrive fremfor andres behov for privatliv og eierskap til egne minner.

[Candy Darling]

Jeg har ikke spesielt sympati for ham, som en misforstått badguy, nei. Jeg ser ham som en nokså vanlig fyr, temmelig kjip fyr, med litt mer enn vanlige hang-ups og bagasje. Jeg beundrer den absurde ærligheten og selvutleveringen, det gjør jeg, men jeg ser selvsagt også at den er problematisk for omgivelsene.

Også skulle jeg ønske jeg kunne skrive som ham. Helt klart. Kompromissløst og tidvis genialt.

Det er bare å begynne, Scarlett. Se på tallerkenen i dag når du skal spise middag, skriv ned alle fargene, temperaturen på alt sammen og fasongen på glassene så er du godt i gang.

[Candy Darling]

Bare pass deg, kanskje jeg begynner. Og snakker om Livet På Nettet.

Jeg kunne aldri utlevert andres hemmeligheter, da. Jeg hadde aldri klart det. Det er nesten ingen som klarer det. Det gjør ham i hvert fall annerledes.

[Brutus_]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Hva i alle dager er dette for en idiotisk ting å si? Tror du jeg mener menns følelser er mindre viktige enn kvinners? Eller tror du feminisme er å forherlige kvinner og latterliggjøre eller akseptere å plage menn? For noe tull.

Nja, det forekommer meg at det hadde blitt mindre gnål om sårede følelser og mer fokus på hva som er budskapet i teksten. En modig kvinne som tør å utlevere sine innerste rom i opptil flere bind.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Godt å høre. Det inntrykket jeg har fått ellers av de som leser ham er at de sympatiserer overdrevent med ham. Han tilgis glatt at han er en dust om og om igjen. Slik jeg synes denne debatten også bærer preg av - det gjør ikke noe at andre syns det gjør vondt det han har utsatt dem for. Man har sin empati med Knausgårds behov for å skrive fremfor andres behov for privatliv og eierskap til egne minner.

Hvis det er slik du har lest denne debatten så føler iallefall jeg meg veldig misforstått. Selv om jeg mener at Knausgårds prosjekt er spennende og at litteratur/kunst som bryter ned tabuer er viktig, så er jeg overhodet ikke blind for det etiske dilemmaet med bøkene til Knausgård. Det syns jeg ingen andre har vært heller. Det må være større rom for nyanser i denne diskusjonen enn at enten elsker man Knausgård og er et uetisk møkkamenneske eller så hater man han og er rettskaffen og god.

[Maverick]

Jammen pokker'n. Må jeg lese, da?

Jeg har ikke lest og uttaler meg derfor forsiktig om innholdet, (at Knausgård ikke virker som et menneske jeg hadde blitt sjarmert av har vel strengt tatt ingenting å si), men det er flere som sier at man føler på en kikkermentalitet, og det forundrer meg at man da leser videre? Det er jo forferdelig ubehagelig!

Å karakterisere de som liker Knausgård slik vil jeg ikke gjøre. Knausgård selv har jeg vel ikke noen store betenkeligheter med å karakterisere negativt. Men at et menneske leser en bok endrer gjerne ikke status på hele mennesket for meg.

[Candy Darling]

Jepp, det er forferdelig ubehagelig. Jeg er ikke redd for ubehagelige opplevelser, grunnen til at jeg fremdeles leser er at jeg setter pris på bøker/filmer/musikk som får meg til å tenke og føle noe.

Noe annet enn den grusomme plagen når reality-TV tilfeldigvis står på, altså. :my eyes!:

[Candy Darling]

Sf, jeg har heller ingen problemer med å kalle KOK en kødd. Det betyr ikke at han er uinteressant som kunstner. Antagelig tvert i mot.

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Sf, jeg har heller ingen problemer med å kalle KOK en kødd. Det betyr ikke at han er uinteressant som kunstner. Antagelig tvert i mot.

Men rettferdiggjør hans behov for å skape kunsten sin det han gjør mot andre?

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Jammen pokker'n. Må jeg lese, da?

Jeg har ikke lest og uttaler meg derfor forsiktig om innholdet, (at Knausgård ikke virker som et menneske jeg hadde blitt sjarmert av har vel strengt tatt ingenting å si), men det er flere som sier at man føler på en kikkermentalitet, og det forundrer meg at man da leser videre? Det er jo forferdelig ubehagelig!

Fordi det samtidig er slik at det ikke er tvil om at dette er en roman. Fiksjon. Og etter min mening er det en god roman som jeg ikke ville vært foruten å ha lest. Leserrollen vinner over kikkerrollen siden jeg ikke har noe forhold til disse menneskene. Det er jo dessuten ikke noe nytt i at forfattere krenker sine nærmeste ved å ha dem med i bøkene sine, det nye er at Knausgård er åpen om det fremfor å skjule seg bak fiksjonen.

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Fordi det samtidig er slik at det ikke er tvil om at dette er en roman. Fiksjon. Og etter min mening er det en god roman som jeg ikke ville vært foruten å ha lest. Leserrollen vinner over kikkerrollen siden jeg ikke har noe forhold til disse menneskene. Det er jo dessuten ikke noe nytt i at forfattere krenker sine nærmeste ved å ha dem med i bøkene sine, det nye er at Knausgård er åpen om det fremfor å skjule seg bak fiksjonen.

For de som har fått sine faktiske liv fulle av faktiske hendelser presentert her så er dette ikke mye fiksjon. Kok selv sier også at dette er ekte - slik han husker det. Hvorfor sier du at dette er en fiksjon?

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Jepp, det er forferdelig ubehagelig. Jeg er ikke redd for ubehagelige opplevelser, grunnen til at jeg fremdeles leser er at jeg setter pris på bøker/filmer/musikk som får meg til å tenke og føle noe.

Noe annet enn den grusomme plagen når reality-TV tilfeldigvis står på, altså. :my eyes!:

I see. Men jeg har ikke noe ønske om å føle meg som en kikker. Det bør være ganske mye sterkere/bedre opplevelser bøkene tilbyr før det er interessant å lese.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

For de som har fått sine faktiske liv fulle av faktiske hendelser presentert her så er dette ikke mye fiksjon. Kok selv sier også at dette er ekte - slik han husker det. Hvorfor sier du at dette er en fiksjon?

Jeg sier at det er begge deler. Og det gjør Knausgård også. Eksen hans også er klar på det i intervjuet. Kona hans og svigermoren også. Alle sier det.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Fordi det samtidig er slik at det ikke er tvil om at dette er en roman. Fiksjon. Og etter min mening er det en god roman som jeg ikke ville vært foruten å ha lest. Leserrollen vinner over kikkerrollen siden jeg ikke har noe forhold til disse menneskene. Det er jo dessuten ikke noe nytt i at forfattere krenker sine nærmeste ved å ha dem med i bøkene sine, det nye er at Knausgård er åpen om det fremfor å skjule seg bak fiksjonen.

Jo, han er åpen om det, men det fører jo til at man får et forhold til menneskene han illustrerer, og for meg blir da kikkerdelen for stor, det blir ikke så lett å tenke "fiksjon" når karakterene står frem i media og føler seg misbrukt.

[Filifjonka]

Jeg er veldig enig med Kasia i denne diskusjonen. Og kjenner at det jeg ser som et av de største problemene med å diskutere Knausgård og bøkene hans, er alle de som mener så mye om dem uten å ha lest dem. Da blir det veldig uinteressant og meningsløst å diskutere, rett og slett.

En ting som er litt skjevt fremstilt syns jeg er dette med at han beskriver hver brokkolikvast og hver eneste hverdagslige detalj. Dette er en ytterst liten del av bøkene, og det samme grepet har vært gjort av flere kvinnelige forfattere for å beskrive det monotone og gjentagende ved hverdagslivet, blant annet feministforfatteren Marilyn French som skrev side opp og side ned om klesvask i "Sin mors datter" på 70-tallet.

Jeg syns måten han beskriver det dagligdagse på virker som gitaronani fremfor å beskrive monotonien altså.
Når han beskriver grønnsakene de skal ha til middag etter at han har vasket i fyllegriseriet til bestemora og faren så virker det omtrent som om det er en nyreligiøs opplevelse å se fargen på grønnsaker igjen etter å ha tilbrakt minutter, om enn ikke timer i det helvetet de fleste hjelpepleiere ser i ett kjør.

Knausgård er vel langt mer nøye med å få frem at det aller meste ikke er fiksjon enn at det kan finnes noe som er det?