Får noen spesialkost på SFO?

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Meissa, her.

Men må man føye alle? Går det ikke an å si "nei, beklager, det kan vi ikke gjøre ut i fra hele gruppas behov"? Jeg skjønner ikke at enkelte foreldre kan legge så store føringer på undervisningen uten at det foreligger helserklæring.

Man kan da ikke det i andre fag. Jeg kan ikke legge føringer på hva mitt barn skal lære innenfor norsk, nasa eller matte osv, ei heller hvordan lærerene underviser. Jeg kan kreve tilrettelagt undervisning dersom det foreligger dokumentasjon på at dette er nødvendig, ja, men ikke sånn helt uten videre.

Å jo da. Men det er fint at ikke alle gjør det altså.

[Babe]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Hadde eleven hatt cøliaki, ville jeg også syntes jeg hadde vært vrang her. Bortsett fra at jeg ville synes det var greit om foreldrene aksepterte undervisning i enerom akkurat de gangene vi skulle bake f.eks. brød - som jeg faktisk mener at de resterende elevene burde få bake med vanlig mel, både fordi det er annerledes bakeegenskaper og fordi vi ikke har råd til glutenfritt mel til alle.

Jeg ville akseptert det, om det da dreide seg om at mitt barn også fikk bake noe/ lage mat - bare på et annet rom, akkurat mens melet støver opp. Det er jo viktig at man ikke føler seg helt utenfor hele tiden...

I forfjor før jul skulle de ha tre dager med juleverksted, tre forskjellige verksted - hvor det var rullering. En av verkstedene skulle lage pepperkaker... og selv om jeg tilbød meg å kjøpe glutenfri pepperkakedeig så fikk ikke mitt barn være med på dette verkstedet. Årsak? De hadde ikkeanledning til det akkurat da... Eh? Neivel, men barnet mitt har vel krav på det samme som de andre? Joda, når hun blir så stor at kjøkken er aktuelt så... men slike verksted, der hadde de ikke anledning til å ordne noe ekstra utenom, men det gikk da sååå fint? Hun kunne jo bare ta det ene verkstedet to ganger.


I fjor var det to til i samme klasse som ikke skulle ha gluten/hvete (den ene har ikke cøliaki så jeg vet egentlig ikke hva det er med henne - hun har nøtteallergi, alvorlig sådan, men spiser spelt - så cøliaki har hun i hvertfall ikke) så da fikk e ordnet med glutenfritt bord i eget rom osv... stor suksess for mitt barn. (og jeg sendte med pepperkakedeigen, formene, kjevla osv)

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

De er sprut gærne på dette feltet... Ikke spør meg hvordan jeg vet det - det kan jeg ikke si da de ikke lenger ville være anonyme nok. Og nei, de er ikke kjendiser.

Problemet er at det er ganske mange foreldre som har sine hang ups på det ene eller andre feltet. Og det er temmelig krevende og faktisk problematisk å føye alle dem som har spesialkrav på akkurat sitt felt. Dersom det bare hadde vært medisinske og pedagogiske hensyn å ta, ville skoledagen for alle elevene og ikke minst tiden min bli veldig mye mer hensiktsmessig brukt.

Opprinnelig lagt inn av Meissa, her.

Men må man føye alle? Går det ikke an å si "nei, beklager, det kan vi ikke gjøre ut i fra hele gruppas behov"?

Jeg har ofte tenkt på samme vis som Meissa når jeg leser innleggene dine, Oslo78. Mange ganger får jeg ut i fra det du beskriver inntrykk av at lærerrollen besittes til dels vilje- og grensesettingsløst. Som om foreldrene er hensynsløse gribber på barnas vegne, og hvor lærerrollen er å tilfredsstille disse til det ytterste. Satt litt på spissen.

Jeg kan sikkert framstå som hensynsløs, men jeg skriver ut i fra egne erfaringer i en jobb hvor man møter mange klager, frustrasjoner, trusler, rasende folk og innimellom klin kokos hakkende gale mennesker. (Heldigvis mange hyggelige også, altså. For all del.)

Krevende mennesker vil man møte i de fleste jobber, det være seg som butikkansatt, frisør eller bussjåfør. I yrker hvor man har makt over folks liv og hverdag, og hvor man har nære relasjoner til folk - så vil det å møte urimelige og utfordrende folk kreve en del ekstra. Og i slike situasjoner tenker jeg det er desto viktigere at man er drillet på hvordan kommunisere på en god måte. Min erfaring er at det er viktig å være grensesettende og tydelig. Men enda viktigere - måten man kommuniserer grensesettingen på bør være gjennomtenkt og konfliktdempende. Det er etter min opplevelse viktig at man i møte med krevende folk ikke bare retter blikket mot det motparten gjør av urimelig oppførsel og galskap, men også tar runder med seg selv i forhold til hva man selv sier og gjør, og hvordan man selv påvirker relasjonen. Skal man gjøre dette kan man ikke sette seg utenfor relasjonen og konkludere med "håpløse folk!", man må se på seg selv som en del av relasjonen, med det ansvar som det medfølger som den profesjonelle part.

Nå prater jeg meg helt bort fra trådens tema her, men dette er altså et område som engasjerer meg, og som har vært viktig for meg i min jobbhverdag. Tidligere i tråden leste jeg om foreldre som klager videre opp i systemet, og sånt. Og da tenker jeg litt sånn: Ja, hva så? Hvis man selv mener at man har gjort en god jobb, så vil en klage videre spille liten rolle? Det å klage på feil man mener at har blitt gjort i skolen eller hos NAV eller hva det måtte være er jo folks fulle rett, og noe som gjør at systemet fungerer demokratisk, og at kvaliteten på en tjeneste følges opp.

Som sagt, dette er ment vennligsinnet. Jeg betviler ikke at det finnes irriterende og arbeidskrevende foreldre i alle landets klasser, og jeg betviler ikke at det kan være svært krevende både i forhold til tid og energi. Men jeg tror at man selv i en viss grad kan styre hvor mye man skal la det gå inn på seg, og hvor mye krefter og irritasjon man legger i det.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Som sagt, dette er ment vennligsinnet. Jeg betviler ikke at det finnes irriterende og arbeidskrevende foreldre i alle landets klasser, og jeg betviler ikke at det kan være svært krevende både i forhold til tid og energi. Men jeg tror at man selv i en viss grad kan styre hvor mye man skal la det gå inn på seg, og hvor mye krefter og irritasjon man legger i det.

Det er jeg veldig enig i, og jeg lar aldri foreldre spise meg opp med hud og hår. Irritert, og av og til ganske forbanna, blir jeg nok, men jeg vet hvor grensa går for hva jeg kan makte, og ikke minst, der arbeidsmengen for min del langt på vei overskrider den nytteverdien eleven har av ekstraservicen. Hvis jeg ser at eleven har god nytte av "det lille ekstra" og det faktisk bare er det lille ekstra, synes jeg det blir meningsløst å nekte bare fordi det strengt tatt ligger litt utenfor mitt ansvarsområde å gjøre det. Men det der er en balansegang, og den er vanskelig å finne.

[Guava]

Når skolen tilrettelegger for allergikere er det ikke ekstraservice. Det er pålagt gjennom opplæringsloven.

Ikke alt er mulig å tilrettelegge, men skolens ansvar for tilrettelegging er ganske tydelig. Der hvor lærer synes dette er vanskelig og opplever det belastende må det tas opp på et høyere plan.

[Syrin]

Fine innleg her, men vil berre spørre om det ikkje er skilnad på skulen og SFO? For det har i alle fall vi fått vite. SFO følger ikkje opplæringslova? Dei har i alle fall gitt klar beskjed om at dei ikkje har ansvar for å tilrettelegge i forhold til cøliaki. Da snakkar vi om kostnader, og det å skaffe maten. Å servere glutenfri mat til eit barn gjer dei sjølvsagt.

[polarjenta]

Oslo78: Om det er slik at det ikke nytter å snakke med rektor hadde jeg veldig enkelt hoppet over vedkommende, og heller snakket med dennes overordnede, dersom det er slik at ikke rektor evner å ta tak i slike situasjoner som du nevner her. Det er jo meningen at rektor skal gjøre en jobb. Og når foreldre som du er sikker på ikke har noen god grunn til å kreve det de gjør så hadde jeg ikke godtatt det.
Jeg syns det er rart at det skal være så store forskjeller. Jeg har også hatt krevende foreldre, og min strategi da er å ha møte med disse foreldrene, legge fram hva jeg kan tilby, og da blir det litt take it or leave it. Om de ikke vil at barnet som ikke har noen allergier ikke skal være i nærheten av mel eller hva det nå måtte være, nei da får de holde barnet hjemme akkurat da. Hallo, det får da være måte på hvor mange unødvendige tilrettelegginger man skal fikse.

[Babe]

Opprinnelig lagt inn av Syrin, her.

Fine innleg her, men vil berre spørre om det ikkje er skilnad på skulen og SFO? For det har i alle fall vi fått vite. SFO følger ikkje opplæringslova? Dei har i alle fall gitt klar beskjed om at dei ikkje har ansvar for å tilrettelegge i forhold til cøliaki. Da snakkar vi om kostnader, og det å skaffe maten. Å servere glutenfri mat til eit barn gjer dei sjølvsagt.

Jeg ordnet alt til min datter selv, men da betalte jeg heller ikke kostpenger til SFO.

[Sikkasso]

Opprinnelig lagt inn av Babe, her.

.
I fjor var det to til i samme klasse som ikke skulle ha gluten/hvete (den ene har ikke cøliaki så jeg vet egentlig ikke hva det er med henne - hun har nøtteallergi, alvorlig sådan, men spiser spelt - så cøliaki har hun i hvertfall ikke)

Hun har nok det samme som meg, hveteinntolleranse. Problemet med hveteinntoleranse er at det ikke er akseptert på samme måten siden man kan spise spelt. Har hørt mange ganger at hvis jeg kan spise spelt så må jeg jo kunne spise hvete, for spelt er en hvetetype. Men nei, jeg tåler ikke hvete, det er ett protein i hveten som man kan reagere på, dette proteinet er ikke i spelt, og derfor er spelt trygt å bruke. Men man kan ikke ukritisk spise glutenfri kost, siden den noengang inneholder hvete.
Man får ikke noe diagnose som ved cøliaki, man kan ikke ta noen prøver for å få ett entydet svar. Det finnes ut ved å utelukke det fra kosten, og så gradevis tilføre det. Får man symptomer da så må man holde seg unna. Man kan da vente ett års tid å prøve å tilføre det igjen. Vet at foreldre som driver med dette, og prøver ut forskjellige matvarer for å kunne finne ut hva som er problemet, siden det ofte er mange forsøk før man finner riktige matgruppen, kan bli sett på som vanskelige fra skolen sin side. Men det er minst like reelt som cøliaki, bare at man ikke kan ta en prøve og få ett entydig svar.

Derfor gjør det meg både trist å sint å se hvordan enkelte lærere forholder seg til dette, for kampen om å bli trodd er hard, det har jeg følt på meg selv. Man kunne fremskaffet en lekeerklæring på at man er i en prøveperiode og at man defor må holde seg unna forskjellige matvarer i perioder og kanskje innføre dem igjen. Så om det skal til for å få respekt fra lærere så syntes jeg det hadde vært fint om det ble innført.

[Babe]

Opprinnelig lagt inn av Sikkasso, her.

Hun har nok det samme som meg, hveteinntolleranse. Problemet med hveteinntoleranse er at det ikke er akseptert på samme måten siden man kan spise spelt. Har hørt mange ganger at hvis jeg kan spise spelt så må jeg jo kunne spise hvete, for spelt er en hvetetype. Men nei, jeg tåler ikke hvete, det er ett protein i hveten som man kan reagere på, dette proteinet er ikke i spelt, og derfor er spelt trygt å bruke. Men man kan ikke ukritisk spise glutenfri kost, siden den noengang inneholder hvete.
.

Hun spiser kaker med hvetestivelse uten problemer også, for hun spiser det her. Min cøliaker tåler hvetestivelse i glutenfrie kakemixer.

[Hyacinth]

Jaja, uansett. Fatter ikke hvorfor enkelte problematiserer dette. Det er tøft nok for den det gjelder. Hilsen lærer som forstår Sikasso.

[Sikkasso]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Jaja, uansett. Fatter ikke hvorfor enkelte problematiserer dette. Det er tøft nok for den det gjelder. Hilsen lærer som forstår Sikasso.

Flott å høre!!! For det er viktig for barna det gjelder!!

Babe: Jeg tåler ikke hvetestivelse, men vet om flere med hveteinntoleranse som gjør det