Litt etter 8. mars - om kvinner og vold

[Rug]

Jeg rakk aldri å ta dette opp når det var aktuelt, men det har ikke sluppet tanken så jeg våger å gjøre det nå likevel.

Her i distriktet valgte enkelte som stod i spissen for 8. marsarrangement å benytte den tragiske saken der en mann drepte kona og de to barna for å fronte appellen om kvinner og vold. Mange reagerte, for dette er rimelig ferskt i minnet. Dessuten er det for mange (inkludert meg) vanskelig å se at dette er brukbart som eksempel. Vi kjenner ikke så mange detaljer, men det ser ut som om mannen har fått et akutt psykisk problem, og for meg blir det fullstendig søkt å benytte det som et generelt eksempel på at kvinner blir utsatt for vold (fortrinnsvis av menn de kjenner).

Argumentet var at vold er vondt, uansett i hvilken form den rammer.

Jeg kjenner at jeg blir kvalm hver gang jeg tenker på det. Først på grunn av den ufattelige tragedien, det uforståelige marerittet som hendte - og så at det skal bli benyttet som et skoleeksempel på hvordan vold rammer kvinner og barn.

(Beklager de vage detaljene om arrangører og slikt, men hukommelsen strekker ikke lenger).

[DM]

Jeg er enig med deg. Man må nyansere litt. Et skoleeksempel kan det hvertfall ikke brukes som. Det blir på samme måte som med temaet voldtekt. Man fronter overfallsvoldtekter som det man skal være redd for, mens mesteparten av voldtekter skjer i forhold der man kjenner vedkommende. Slik blir det jo her også. Man må skille mellom psykisk og fysisk vold i et forhold, og det at noen blir akutt psykotisk og dreper. Det kan ikke sammenlignes.

[Sitron]

Jeg syns man bør fokusere på at vold i hjemmet er like ille, uavhengig av kjønn. Det er, tror jeg, enorme mørketall over mange kvinner som denger menn. Jeg syns faktisk veldig synd på mennene som bare "må takle" dette fordi de er menn.

[Pastill]

Enig.. Det er forskjell på å være voldsom og bli akutt psykisk syk.
Blir en litt feilslått aksjon da ja. Arrangøren kan ikke ha et særlig nyansert bilde av verden da

[Pastill]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg syns man bør fokusere på at vold i hjemmet er like ille, uavhengig av kjønn. Det er, tror jeg, enorme mørketall over mange kvinner som denger menn. Jeg syns faktisk veldig synd på mennene som bare "må takle" dette fordi de er menn.

Enig. Tror det faktisk kan være verre på mange måter å være mann i en slik situasjon. Tror ydmykelsen er større og at de har vanskeligere for å søke hjelp.

[tink]

Det minner meg om at jeg kom i diskusjon med ei venninne i går. Det var snakk om voldtekt, og hva en bør passe seg for, og hva en bør lære barna sine (skrekk og gru) å passe seg for.

Jeg mener at det bør fokuseres på at en kjenner sin egen kropp, og er tydelig på at når det føles feil er det lov og rett å si nei - tydelig nei.

Venninna mi mener at det var vel og bra, men at en også bør være klar over en del handlinger kan få konsekvenser og skape forventninger hos mannen. Og at kåte menn ikke så lett lar seg stoppe. Venninna mi mener selvfølgelig at det alltid er mannen sin skyld når en voldtekt gjennomføres, men dersom en kan unngå en voldtekt ved å gå hjem til seg selv, ikke en bekjent så bør man jo gjøre det da.

Egentlig blir jeg veldig usikker. Det er klart sjåføren sin skyld dersom fotgjengere blir påkjørt, men det hjelper lite når en ligger der med brukket rygg.