Hva slags kvinne eller mann er du?

[Røverdatter]

Jeg er tydeligvis for privat til å utlevere dette om meg selv i åpent forum. Gjør det meg til en typisk mann eller kvinne?

[Che]

Opprinnelig lagt inn av Neket, her.

Jeg kan ikke rygge med henger. Men jeg er en racer på å hekte den av, snu bilen, og hekte den på igjen.

Jeg skylder på hengern. Den er av type vanskelig med egne meninger. Den er sikkert en dame.

Hekte av og snu henger krever sitt om hengeren er full av ræl - men du er kanskje klartenkt nok til å snu før du fyller hengeren - ja, for du er jo dame og dermed tenker du kanskje klarere?

- Forøvrig er jeg glad i sex og får ikke til å skrive SMS og snakke samtidlig, så jeg er nok mann, sånn egentlig.

(For min del blir jeg ikke støtt av Dronningens kategorier - de er jo veldig typiske og lett å "kjenne igjen", selv om man ikke hører innenfor kategorien selv. Jeg tror ikke at Dronningen mener at sønnen ikke får lage kake eller vaske/rydde altså.)

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Che, her.

(For min del blir jeg ikke støtt av Dronningens kategorier - de er jo veldig typiske og lett å "kjenne igjen", selv om man ikke hører innenfor kategorien selv. Jeg tror ikke at Dronningen mener at sønnen ikke får lage kake eller vaske/rydde altså.)

Kategorier? Har jeg skrevet noe jeg ikke husker? Denne hang ikke helt på greip hos meg.

[Che]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Kategorier? Har jeg skrevet noe jeg ikke husker? Denne hang ikke helt på greip hos meg.

Isj, båser/kategorier - potejto potato.

[vixen]

Interessante spørsmål. Må tenke litt mer på dette. Ting som ikke interesserer meg er håndarbeid, husarbeid, mote og interiør. Det betyr ikke at jeg ikke liker fine nye klær/sko eller å ha det fint hjemme (jeg bare gidder ikke stort sett).

Jeg har stort nettverk og venner av begge kjønn. Det irriterer meg at det blir unaturlig for kompisen min å gå ut for en pils med meg uten dama. Jeg er ikke sånn kjempeinteressert i barn på generell basis bortsett fra mine egne og tantebarn. Får fullstendig fnatt av damer som går ut ifra at barn er den tingen som alltid er mest naturlig å snakke om dersom vi ikke kjenner hverandre så godt. Dette er småtteri forsåvidt, men jeg merker faktisk litt begrensninger sosialt etter at jeg ble mor når det kommer til kjønn.

Jeg får ofte spm om jeg skal tilbake i jobb og ikke minst om jeg skal jobbe deltid. Mannen får aldri de spørsmålene.

Jeg tar av og til på meg en rolle eller plasserer meg selv i en bås jeg egentlig blir irritert over og som jeg egentlig ikke bare trives i. Det er rollen som familiens organisator. Det med å tenke flere steg frem i tid, organisere tidsbruk, planlegge jul, klær, gaver, klesinnkjøp,pakking til ferier, middager osv osv. Det er ikke akkurat det at jeg gjør alt sammen, men det irriterer meg at det er naturlig for omgivelsene og forsåvidt meg selv at jeg har denne rollen. Om det er en ting jeg krangler med mannen om så er det dette. Han er så utrolig dårlig på det og det må en endring til. Han er enig i det så vi må bare få til å endre dette sammen uten at vi går på veggene. Dette føler jeg er "typisk" kvinnerolle.

Jeg bør bli flinkere til å gi blaffen. Spekulering og bekymringer synes jeg ofte er negative egenskaper ofte knyttet til kvinnerollen. Det kjenner jeg meg igjen i delvis og øver meg på å tåle kritikk bedre, bli tøffere og gi jamnt over mer blaffen som sagt. Når det er sagt så tror jeg ganske mange oppfatter meg som uredd og tøff i rl. Jeg tar stor plass og har selvtillit på at min stemme fortjener å bli hørt. Jeg har ikke noe mindreverdighetskomplekser og setter gjerne middelaldrende menn på plass om de prøver seg med dårlige hersketeknikker fordi jeg er kvinne.

Jeg er vokst opp med bevisste foreldre når det kommer til kjønnsroller og min mor var en ihuga syttitalssfeminist. Jeg opplever meg selv forsåvidt i et likestilt forhold og har ikke opplevd å bli diskriminert i jobbsammenheng. Allikevel så synes jeg at jeg merker på meg selv og omgivelsene at bevissthet rundt dette er viktig, Både på personlig plan og ikke minst på samfunnsmessig plan.

[FruLarsen]

Hvilken kvinne jeg er?

Vel, jeg verner om mine, familie er det viktigste i livet mitt. Det betyr ikke at jeg går og stuller og steller hjemme for husarbeid er ikke min sterke side. Eller jo, så lenge det kan gjøres med en maskin, som oppvaskmaskin, kjøkkenmaskin, vaskemaskin og støvsuger så er det greit, alt annet som vindusvask, støvtørking, gulvvask, rundvask og sånt er jeg skikkelig dårlig på.

Jeg kan skifte dekk, olje og oljefilter, stramme viftereim og lys på bilen, men etter at jeg fikk råd til å dra på verkstedet å gjøre de tre siste, så får jeg det heller gjort der. Jeg kan også vaske og støvsuge den, men siden jeg ikke må, gjør jeg det heller ikke, det er liksom HrLarsens domene.
Utseendemessig har jeg langt hår, sminker meg, har lange negler og liker å dolle meg litt opp før jeg drar på jobb som butikksjef i en klesbutikk, men jeg elsker å dra på meg ridebuksa etter jobb og dra i stallen for å jobbe mer fysisk og skittent, og etterpå stinke hest.

Med en mann som er borte halve året så må jeg være litt handykvinne, men jeg syns det er veldig godt når han kommer hjem og jeg kan overlate sånt til ham, fordi det å holde huset ved like ikke interesserer meg. Jeg liker ikke å få høre at noe er en kvinne- eller mannejobb, men jeg innser at jeg ikke kan alt, men jeg vil gjerne ha en mulighet til å lære. Som jeg ofte sier til HrLarsen: "Nei, kanskje jeg ikke er så flink til å sage, borre og skru, men det hadde sikkert ikke du heller vært om du aldri fikk prøve".

Jeg finnes ikke romantisk, og syns det er en unødvendig ting å være, jeg forventer aldri blomster eller gaver, og tenner ikke stearinlys i tide og utide. Vi har et funksjonelt hjem, vi syns det er koselig sånn, men andre syns kanskje ikke det.. Vårt syn på en romatisk kveld er når vi sitter ved hver vår TV og PS3 og spiller Battlefield 3, mens vi snakker sammen i et headset..hehe Flaut å innrømme det, men ja, jeg er FruLarsen, og jeg er en gamer (og datanerd)..

Jeg har aldri ønsket meg barn eller bryllup, men jeg tror på skjebnen, så da jeg ble gravid med FrkLarsen var det spennende, en erfaring jeg ikke ville ha vært foruten, og det å se en ny verdensborger man har vært med på å lage, vokse opp og bli en person er ganske spesielt og fantastisk. HrLarsen ønsket/ønsker seg flere barn, og vi har prøvd i snart seks år, men jeg ser ikke ut til å kunne få flere, og egentlig, helt ærlig, gjør det ingenting for meg...

Oi, dette ble langt, beklager det, men kanskje det er en sånn kvinnetype jeg er, som skriver lange avhandlinger som egentlig kunne vært ganske korte..

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Che, her.

Isj, båser/kategorier - potejto potato.

Formålet var ikke å bringe fram noen kategorier og høre om andre syntes at det stemte eller ikke rundt dem selv. Det var mer å høre hvordan hver enkelt definerer sine kategorier og deretter seg selv. Det har vel de fleste også gjort. Noen vil sammenfalle, og noen ikke. Jeg forventet ikke noe annet.

Jeg syntes ellers det var snodig å insinuere at noen ville anta at min sønn ikke skulle få være delaktig i huslige sysler, med tanke på hvordan jeg har beskrevet organiseringen av vår hverdag.

[Strutsen]

Jeg er en salig blanding av jålete dame og handy-woman.

[him]

Jeg opplever ikke meg selv som kvinne. Jeg har selvfølgelig et fysisk kjønn, men jeg tenker aldri på meg selv som kvinne og jeg blir overrasket hvis noen tillegger meg spesielle egenskaper fordi jeg er kvinne. Jeg tillegger dog andre kvinner spesielle egenskaper (men jobber med å kvitte meg med fordommer).

Jeg er så og si oppdratt av min far, vet ikke helt om det betyr noe?

[løve70]

Jeg tenkte på denne tråden istad da en mannlig kollega sa til meg noe sånn som; 'Tusen takk for hjelpen, det er så greit å spørre deg, for som kvinne har du jo oversikten over alt som skjer her på huset'. (Det ble sagt på engelsk så oversettelsen ble litt teit, men dere skjønner tegninga?)


Sånn bare for å illustrere at stereotyper knyttet til kjønn lever i beste velgående om det var noen av dere som ikke trodde det


Og sånn ellers; Interessant diskusjon. Jeg er meg og liker ikke å bli puttet i bås, ihvertfall ikke basert på kjønn. Jeg har alltid vært overbevist om at mye av forskjellene skyldes kultur og ikke nødvendigvis biologi.

[Marla Singer]

Opprinnelig lagt inn av Java, her.

Selv om jeg er klar over at det i mange settinger legges begrensninger på kvinner har det aldri falt meg inn at det skulle gjelde meg. Derfor har jeg aldri opplevd det heller.

Dette synes jeg virker litt lettvint å si, hvis det var ment som jeg oppfatter det. Det er jo folk som opplever begrensninger helt uavhengig av hva de selv måtte tenke om det. Hva mener du egentlig her?

[Marla Singer]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Hvis man i sin livsførsel er med på å opprettholde stereotypisk tenkning, er det en gal ting? Er man så bevisst seg selv, at man tenker konsekvenser i alle valg man gjør? Hvor mye skal man forsake for noe større enn seg selv?

Jeg synes man bør være reflektert i forhold til det. Men hvis du med dette mener å spørre om vi synes det er galt å ha interesser og egenskaper som tilfeldigvis passer inn i det som oppfattes som typisk, så er selvfølgelig svaret nei. Jeg har lagt merke til i disse diskusjonene at noen tydeligvis føler på at deres interesser/egenskaper, som av mange regnes som typisk kvinnegreier, ikke blir ansett som "bra nok". Det må skilles mellom samfunns- og individnivå her, derfor tenker jeg at alle som har tatt bestemte individuelle valg ikke trenger å ta det personlig at noen er kritiske til at mønsteret i disse valgene kan være uheldige på samfunnsnivå.

[Appelsin]

Jeg har ikke tenkt å svare ordentlig,
bare si at en gang mannen og jeg tok en sånn hvor mye mann/kvinne er du, så endte han opp som dame og jeg som mann.

[tink]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Ingen viktig grunn som lå bak. Mer nysgjerrighet på andre, spesielt siden det har vært en del tråder der man gjerne snakker om 'der ute' og 'verden', men egentlig i liten grad snakker om den man er. Hvis man i sin livsførsel er med på å opprettholde stereotypisk tenkning, er det en gal ting? Er man så bevisst seg selv, at man tenker konsekvenser i alle valg man gjør? Hvor mye skal man forsake for noe større enn seg selv?

Jeg ligger litt etter skjema her. Men jeg tenker at stereotypitenking er noe vi gjør automatisk, men at vi har godt av å få treffe båstankegangen, eller fordommene, i døra en gang i mellom.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av tink, her.

Jeg ligger litt etter skjema her. Men jeg tenker at stereotypitenking er noe vi gjør automatisk, men at vi har godt av å få treffe båstankegangen, eller fordommene, i døra en gang i mellom.

Ja jeg ser den.

Ellers mange fine svar! Godt med noen tråder nå for tida det folk bidrar uten at det 'tar av'.

Jeg innser vel at jeg egentlig aldri bruker kjønn som en bås, men sikkert kan anta ting ut fra andre karakteristikker. Men er som regel avventende til jeg blir kjent med folk. Jeg vet ut fra meg selv at ting er ikke alltid som folk tror. Heller sjeldent.

[Java]

Opprinnelig lagt inn av Marla Singer, her.

Dette synes jeg virker litt lettvint å si, hvis det var ment som jeg oppfatter det. Det er jo folk som opplever begrensninger helt uavhengig av hva de selv måtte tenke om det. Hva mener du egentlig her?

Det er litt vanskelig for meg å vite hva du tror jeg egentlig sier, men fra min side var det ikke ment som lettvint. Ei heller quickfix på et problem jeg annerkjenner at finnes selv om jeg personlig ikke har opplevd å bli begrenset i stor grad på grunn av at jeg kvinne.

Det jeg mente er at jeg tror jeg har en fremtoning som gjør at jeg krever min plass uavhengig av om andre mener jeg fortjener den. Så hvis noen synes jeg ikke bør høres fordi jeg er kvinne så får jeg det ikke med meg. Ufine hersketeknikker får jeg med meg, men jeg synes ikke jeg blir utsatt for det så mye mer enn min mannlige kollegaer. Jeg sier slett ikke, og mener selvsagt heller ikke, at kvinner som opplever begrensninger er skyld i det selv. Det var en refleksjon fra min side hvorfor jeg personlig ikke opplever det, til tross for at jeg jobber i relativt mannstunge miljø.

[Marla Singer]

Opprinnelig lagt inn av Java, her.

Det er litt vanskelig for meg å vite hva du tror jeg egentlig sier, men fra min side var det ikke ment som lettvint. Ei heller quickfix på et problem jeg annerkjenner at finnes selv om jeg personlig ikke har opplevd å bli begrenset i stor grad på grunn av at jeg kvinne.

Det jeg mente er at jeg tror jeg har en fremtoning som gjør at jeg krever min plass uavhengig av om andre mener jeg fortjener den. Så hvis noen synes jeg ikke bør høres fordi jeg er kvinne så får jeg det ikke med meg. Ufine hersketeknikker får jeg med meg, men jeg synes ikke jeg blir utsatt for det så mye mer enn min mannlige kollegaer. Jeg sier slett ikke, og mener selvsagt heller ikke, at kvinner som opplever begrensninger er skyld i det selv. Det var en refleksjon fra min side hvorfor jeg personlig ikke opplever det, til tross for at jeg jobber i relativt mannstunge miljø.

Ja, ok. Jeg oppfattet det du skrev som at du mente at ens egen holdning bestemmer hvorvidt man blir "begrenset"/diskriminert eller ikke. Men jeg forstår hva du mente nå.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Marla Singer, her.

Ja, ok. Jeg oppfattet det du skrev som at du mente at ens egen holdning bestemmer hvorvidt man blir "begrenset"/diskriminert eller ikke.

Men ens egen holdning er delvis bestemmende for om man blir begrenset eller diskriminert. I alle slik sosiale settinger er det slik at alle parter påvirker hva som skjer. Klart det er settinger hvor kvinner som selv ikke ser noen begrensninger blir diskriminert, men det eksisterer også settinger hvor også kvinnene bidrar til diskrimineringen eventuelt driver med selvdiskriminering. Så ja, ens egen holdning kan bestemme noe, men ikke alt.

[Marla Singer]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Men ens egen holdning er delvis bestemmende for om man blir begrenset eller diskriminert. I alle slik sosiale settinger er det slik at alle parter påvirker hva som skjer. Klart det er settinger hvor kvinner som selv ikke ser noen begrensninger blir diskriminert, men det eksisterer også settinger hvor også kvinnene bidrar til diskrimineringen eventuelt driver med selvdiskriminering. Så ja, ens egen holdning kan bestemme noe, men ikke alt.

Ja, det er jeg helt enig i. Jeg tror mange kvinner begrenser seg selv i stor grad. Men da jeg leste Java leste jeg at hun satte det faktum at hun selv ikke tenkte over muligheten for at det kunne skje, direkte i sammenheng med at hun derfor heller ikke hadde kommet i en slik situasjon (les: har man den rette holdningen, blir man ikke diskriminert). Men det var jo ikke det hun mente.